Verden under vann

Ved første øyekast kan det kanskje virke skremmende. Horder av mennesker, barn og voksne rett opp og ned, som soldater. I den dunkle belysningen med ansiktene rettet fremover marsjerer de inn i evigheten mot et mål vi ikke kan se. Litt bortenfor har et ansiktsløst par stoppet opp for å ta en selfie. De grå omgivelsene brytes av to spinkle solstråler som treffer en av dem der ansiktet skulle vært.

På mange måter kan skulpturene gi assosiasjoner til en hvilken som helst skulpturpark. Men det er en vesentlig forskjell – skulpturene som kunstner Jason De Claires Taylor har etablert flere steder i verden befinner seg flere meter under vannoverflaten.

– En skulptur ble til to, to ble til ti – og før jeg visste ordet av det hadde vi etablert verdens første undervanns skulpturpark, sier fotograf, dykker og kunstner Jason De Claires Taylor i videopodcasten Ted Talks. Podcasten tar for seg høydepunktene fra den årlige TED-konferansen (Technology, Entertainment, Design) som siden 1984 har blitt holdt i USA.

Mer enn ti år har gått siden Taylor senket den første skulpturen, The Lost Correspondent, utenfor kysten av Grenada.

Mexico, Bahamas – og Bærum

Museo Atlantico, utenfor Playa Blanca på kanariøya Lanzarote, har siden åpningen i starten av 2017 vært et yndet turistmål for snorklere og dykkere fra hele verden. Tolv meter under overflaten har Taylor senket 300 statuer. Målet er at skulpturene skal danne et stort kunstig korallrev som tiltrekker seg fisk og andre marine organismer. Skulpturene er laget i pH-nøytral sement, og teksturen på skulpturen er tilpasset slik at korallpolypper skal kunne vokse på dem:

– Den viktigste jobben vi gjør, er å skape bevissthet rundt hvordan forurensing påvirker havene våre. Siden de første skulpturene kom opp, har vi sett positiv utvikling når det kommer til bevissthet rundt miljøet i havet, har Taylor uttalt.

Siden den første skulpturen traff havbunnen i 2006, har 850 unike skulpturer funnet veien til ulike steder i verden. Både Mexico, Bahamas, Storbritannia – og Bærum er nå vertskap for Taylors skulpturer.

Den siste uken i oktober var nemlig Taylor i Norge for å installere sin nyeste skulpturpark. Fra og med februar trenger du dermed ikke dra lenger enn til det nye kunstsenteret på Sjøholmen i Sandvika for å oppleve de karakteristiske skulpturene. Og byene under vann er mer enn bare kunst. Statuettene, som er laget i miljøvennlig betong, blir etter hvert et eget lite økosystem, bebodd av fisker, koraller og annet liv i havet.

Skaper bedre miljø

Skal vi tro marinbiolog Pia Vee Dahlen, er landskapet under overflaten på Sjøholmen et heller sørgelig syn. Som så mange andre steder i Oslofjorden kveles livet av et stadig økende tilsig av partikler fra land. Store mudderflater gir grobunn for planten ålegraseng, mens de fleste fastsittende arter, som koraller, tang og anemoner, foretrekker hardt underlag for å få festet seg skikkelig. Havbunnen utenfor Sjøholmen er så full av mudder at de fleste harde overflater enten har sunket ned i sedimentene, eller blitt fullstendig druknet at den stadige tilførselen av nye partikler. Men Vee Dahlen har tro på at skulpturene på sikt vil bidra til bedre grobunn for dyreliv ved Sjøholmen. Hun mener Taylors skulpturer vil bli et kjærkomment fristed for mange hav-arter, noe som på sikt vil ha positiv innvirkning på havet:

– Skulpturene er bygget på en slik måte at de inviterer forskjellige organismer å ta bolig på, og i seg. Ved å tilføre en miljøvennlig groflate vil vi kunne gi egnede vilkår for filtrerende arter som blåskjell, anemoner og tunikater, som igjen vil kunne bidra til bedre vannkvalitet i området, sier Vee Dahlen.

Kunst til alle

Skulpturinstallasjonen på Sjøholmen består av 15 menneskeskulpturer festet til hverandre med blåskjellskog. På overflaten er det installert en badeplattform med to bronseskulpturer som peker ned i vannet for å trekke publikums oppmerksomhet ned under vann. Flere av skulpturene er synlige fra overflaten, men de besøkende kan leie enkelt dykkerutstyr for å ta skulpturene i nærmere øyesyn. Fagansvarlig ved Sjøholmen kunstsenter, Mette Dybwald Torstensen, sier at de forventer bedre sikt i havet rundt skulpturene allerede etter fire til seks måneder, og håper parken vil være med på å skape økt bevissthet rundt havet, og forurensningen av det:

– Vi ønsker å ta kunsten ut av den typiske galleri-settingen, og gjøre den tilgjengelig for alle. Samtidig håper vi at skulpturparken vil være med å øke bevisstheten rundt ivaretakelsen av miljøet, og livet i havet, sier Dybwald Thorstensen. Hun er også i gang med en bok om Jason De Claires Taylor.

– Dette er en viktig bok som setter søkelys på at kunst kan gjøre en stor forskjell for å redde livet i havet. Vi vil opplyse barna om hvilke skader som er gjort, og hvilke tiltak de kan selv gjøre.

Fokus på havet

Havet og luften, fellesverdiene som vi alle har rett på, kalles den fysiske allmenningen. De felles naturressurser, som ressursene i havet, står i fare for å bli ødelagt dersom man ikke regulerer bruken av dem. Den siste tiden har vi kunnet lese om hvordan plastsøppel av ulik størrelse påvirker dyrelivet i havet. I løpet av bare noen tiår har 40 prosent av verdens naturlige korallrev blitt utryddet. Organisasjonen The World Resources Institute anslår at 90 prosent av verdens korallrev vil være utryddingstruet i 2030 – alle i 2050.

– Fokuset på havet vil jeg tro skyldes nye forskningsresultater som dokumenterer tilstanden på dette feltet, og at mange medier følger hverandre opp i fokuset på dette. Her har man lyktes ganske godt i å nå frem til den enkelte, sier Einar Strumse. Han er miljøpsykolog, og leder for institutt for adferdsterapi ved Høyskolen i Oslo og Akershus.

Han sier undervannsparkene er med på å skape en visualisering rundt livet under vann og hvilke konsekvenser det får å ødelegge dette, og mener installasjonen er interessant, blant annet fordi den reiser spørsmål rundt forholdet mellom menneske og natur. Noe som er interessant med dette, er at statuene tas tilbake av naturen ganske fort – at statuene raskt blir en del av naturen:

– Skulpturer av mennesker settes inn i et nytt habitat, med mål om å gjøre dem til en del av havets økosystem – og bidra til å bygge det opp igjen. Kunstverket anskueliggjør at mennesker er en del av naturen, men hvor stor den direkte innvirkningen er når det kommer til folks innsats for å bevare havet, vet jeg ikke, sier Strumse.

Ifølge en undersøkelse foretatt av Norgesgruppen, på oppdrag for avisen Aftenposten, er det unge familier i alderen 30-39, bosatt i Oslo-området, som handler mest økologisk. Undersøkelsen viser også at denne gruppen på generell basis er mer opptatt både av samfunn og miljø. Likevel mener Strumse at den typisk miljøvennlige forbruker er å finne i en helt annen gruppe:

– Blant de mest miljøvennlige er eldre mennesker med en gammeldags, konservativ verdiorientering. Denne gruppen er ikke spesielt opptatt av miljø, men de er nøysomme – de har et moderat forbruk, reiser lite og har et bevisst forhold til sparing. De er miljøbevisste uten at det er meningen. Det er ikke tanken som teller her. Handlinger taler høyere enn ord.