Laget sin egen ­terapihage

To doktorgradsstudier fra Sveriges Lantbruksuniversitet, SLU, viser positive resultater for naturbasert rehabilitering av sykemeldte med stressrelaterte/lettere psykiske problemer.

En studie gjort av Eva Sahlin viste at over 90 prosent av deltagerne i et opplegg i regi av Gröna Rehab gikk tilbake til jobb eller skole etter syv måneders rehabilitering. Gröna Rehab skriver på sine hjemmesider at de kombinerer forskningsbasert kunnskap om hagens og naturens evne til å bidra til lavere stressnivå med etablerte metoder innenfor arbeidsterapi, psykoterapi og fysisk trening.

Sørlandsnatur

I «Strandhagen», drømmen Unni Ramsvatn og mannen Jon har arbeidet med i åtte år for å realisere, drar Unni inn duftene fra åtte mål grønnsaks- bær- og frukthage. Forskere fra det svenske landbruksuniversitetet har gjennomført et feltarbeid her på Unni og Jons gård, Bjellandstrand, på Tromøy utenfor Arendal. Forskerne konkluderte med et rungende ja til at gården egner seg for naturbasert rehabilitering. Strandhagen inneholder det som trengs for å kunne bli en terapihage.

– Folk fra blant annet psykiatri, NAV og skoler har vært her, forteller Unni, som viser til at de alle har ment at hagen kan være et godt tilbud for flere målgrupper, særlig de som sliter med lettere psykiske utfordringer og står i fare for å bli sykemeldt lenge.

– Men jeg vet ikke når norsk helsevesen kommer til å godkjenne og betale for naturbasert rehabilitering.

Selv har Unni Ramsvatn inntil nylig arbeidet i Nasjonalforeningen for Folkehelsen i Aust-Agder og Telemark. Hvis Unni og Jon får en avtale med det offentlige om kjøp av tjenester over lang tid, og for eksempel fastleger får mulighet til å henvise pasienter, vil paret raskt kunne ha et rehabiliteringsteam på plass. Det vil bestå av ulike fagpersoner, avhengig av behovene til fremtidige brukere av terapihagen.

– I mellomtiden vil vi investere så mye vi klarer for å gjøre Strandhagen enda bedre egnet for rehabilitering. Vi ønsker å arbeide med det estetiske uttrykket, og jeg drømmer om et lysthus med bøker, et hagebibliotek.

Ikke god nok

Bakgrunnen for ekteparets engasjement for naturbasert rehabilitering, er personlige erfaringer. For 14 år siden var Unni på vei til å bli utbrent. Hun ble sykmeldt, og det tok et halvt år før hun kom tilbake i jobb. I begynnelsen orket hun ikke lese eller se på fjernsyn. Å gå i naturen føltes skummelt, nesten uoverkommelig. Men de bitte små turene gav henne noe positivt, så hun tvang seg til å fortsette, og etter hvert klarte hun litt mer. Hage hadde aldri vært noen stor interesse for denne karrierekvinnen, men nå begynte hun å bruke stadig mer tid på å pusle der. Rett og slett fordi det gjorde henne godt.

Unni fikk avstand til sin daværende jobb som daglig leder i Nordisk informasjonskontor Sør-Norge. Hun forteller at hun ble roligere inni seg, og at hun forstod at hun alltid hadde puttet for mye av verdien sin som menneske inn i det hun presterte. I de fem årene hun hadde hadde jobben, hadde en tanke om at hun ikke var godt nok kvalifisert kvernet i bakhodet. Dét førte til at driftige Unni satte i gang stadig flere prosjekter. Da faren døde, og hun hadde arrangert begravelsen, kollapset hun.

Først noen år senere begynte hun å lese om naturbasert rehabilitering, og det vokste fram en visjon. Både Unni og Jon sa opp stillingene sine og satset for fullt på gårdsturisme. Samtidig arbeidet de målbevisst, skritt for skritt, mot å skape en terapihage.

I svensk helsevesen

Hun som vurderte hagen på Tromøy, er fil.dr. Anna Maria Pálsdóttir, forsker innenfor landskapsplanlegging og miljøpsykologi ved Sveriges landbruksuniversitet i Skåne. I 2014 tok hun doktorgrad på temaet «naturens rolle i rehabilitering av mennesker med stressrelatert psykisk sykdom». Hun hadde da i fem år fulgt pasienter som kom til en terapihage tilknyttet universitetet. De deltok i et program i tolv uker, og alle deltakerne hadde stressrelaterte problemer. Diagnosene deres var «utmattningssyndrom», som på norsk best kan oversettes med utbrenthet, og en forholdsvis lett grad av angst eller depresjon.

– Flere av deltakerne hadde vært sykemeldte i mange år. Over 60 prosent fikk en varig forbedret evne til å håndtere stress og startet på studier eller kom i arbeid, forteller Pálsdóttir.

I Sverige har det vært en satsing på terapihager. Ifølge fil.dr i miljøpsykologi, Eva Sahlin, er følgende bakteppe vesentlig for satsningen: Mot slutten av 1990-tallet var det store endringer i det svenske arbeidsmarkedet. Mange ansatte opplevde mer stress på arbeidsplassen, og flere fikk behov for hjelp med fysiske og psykiske helseproblemer. Det ble avdekket mangel på etablerte rehabiliteringsprogram for pasienter med stressrelatert psykisk sykdom. Dette åpnet for å bruke opphold og aktiviteter i hage og natur.

Resultatene fra forskningen til Pálsdóttir og kollegene blir anvendt både i offentlige og private virksomheter i Sverige. Flere svenske fylker har bygget opp rehabiliteringshager med hagen på universitetet som forbilde. Skåne fylke har inngått samarbeid med ti gårder som tilbyr naturbasert rehabilitering. I Skåne er metoden etablert i vanlig helsetjeneste.

Økt velvære

I Gröna Rehab, som blir drevet av Göteborgs botaniske hage på oppdrag fra fylket Västra Götaland, tilbys det naturbasert rehabilitering til fylkets egne medarbeidere. Dette har også blitt en modellhage, der mange kommer for å lære.

Eva Sahlin har forsket ved Gröna Rehab. Der har de et langvarig opplegg for mennesker med ulik grad av stressrelatert psykisk sykdom. Alle er sykemeldte, i snitt har de vært det i to år. Deltakerne er utbrente; de har diagnosen «utmattningssyndrom». Mange har også depresjon og angst. I tillegg driver de ansatte stresshåndteringskurs over 12 uker, to ettermiddager i uken, for deltakere som ikke er sykemeldte eller har en diagnose. Dette for å forebygge.

Både hagen og den ville naturen blir brukt som terapeutisk miljø. I hagen får deltagerne oppleve natur i kombinasjon med etablerte metoder innenfor fysioterapi, ergoterapi og psykoterapi. Gartner og biolog er også til stede. I siste del av rehabiliteringen oppholder deltakerne seg stadig mer i arbeid eller på skole, samtidig som tiden i hagen blir tilsvarende redusert.

Virksomheten bygger på forskning på hva det grønne betyr i rehabilitering og forebygging. Eva Sahlin har fulgt deltakerne siden Gröna Rehab åpnet i 2007, og tok doktorgrad for fire år siden.

– Da hadde jeg funnet at drøye 90 prosent av deltakerne gikk tilbake til jobb eller skole etter syv måneders rehabilitering. Etter et halvt og ett år fulgte vi dem opp, og da hadde de blitt enda mer aktive. Pasienter med stressrelaterte lidelser får altså en betydelig reduksjon i behovet for helsehjelp og økning i arbeidsevne og velvære.

Terapihagen

– Et hovedmål med terapihager er å utvikle støttende miljøer og aktiviteter som vil fremme deltakernes egne legende prosesser, forteller Eva Sahlin.

Den voksende interessen for å benytte naturen i arbeid med rehabilitering har ført til et behov for å sertifisere steder som driver denne typen virksomhet. Anna Maria Pálsdóttir intervjuet i sine studier deltagere, og var spesielt opptatt av naturmiljøenes betydning og kvalitetene som harpositiv innvirkning. Hun fant faktorer som hun konkluderer med påvirker rehabiliteringen, og har i etterkant utarbeidet kriterier for at terapihager skal bli godkjent innen naturbasert rehabilitering i Skåne.

Blant annet viser resultatene hennes at deltakerne har stort behov for å kunne være alene i møte med naturen.

– De viktigste kvalitetene i hagen er ro, natur, utsikt, mulighet til å kunne søke ly eller beskyttelse, og god plass, forklarer Pálsdóttir.

Utsikt og trygghet

Det var den danske designeren Susanne Helberg som tegnet terapihagen til Unni og Jon på Tromøy. I Danmark er terapihager mer utbredt enn hos oss, og Helberg er kjent med forskningen ved det svenske landbruksuniversitetet.

Hun har designet hagen for at den skal virke terapeutisk. En terapihage skal ha rom i ulik størrelse. Det som skiller rommene skal ha forskjellig høyde. Gangveier skal være gruslagte, slik at særlig mennesker med angst kan høre når noen kommer.

Anna Maria Pálsdóttir har i sine studier observert hvordan deltakerne bruker hager. Personer som har mye angst, søker seg til det ville og frie. Små, stengte rom føler de at begrenser dem for mye. Et generelt funn er at deltakerne ønsker å ha det trygt bak ryggen, med utsikt foran seg. Underlagene i hagen bør variere. Et drivhus er sentralt hele året.

– Jeg ble overrasket over at forskerne kartla hele eiendommen, også rosehagen, eplehagene, strendene og skogen. Alt er dokumentert i rapporten, som konkluderer med at utemiljøene på Bjellandstrand er en helsefremmende ressurs, forteller Unni, som også er stolt av at Raet nasjonalpark ligger rett utenfor steingjerdet som omkranser en del av Strandhagen.

Håndtere hverdagen

Mennesker som er utbrent på grunn av stress, trenger først en periode med mye hvile hjemme hos seg selv. At de får nok tid til dette er viktig for opplevelsen i hagen etterpå. Eva Sahlin, som forsker på miljøpsykologi med fokus på natur og stress, har intervjuet langtidssykemeldte deltakere om rehabiliteringen og hvordan de opplevde den:

– I møte med naturen startet eksistensielle refleksjoner som påvirket deltakernes selvbilde og synet på egen livssituasjon. De opplevde paralleller mellom prosesser i naturen og egne liv. Det gav trøst og en sterk positiv følelse av å inngå i en større sammenheng. Denne kunne de ikke og trengte de ikke påvirke, men de hadde mulighet til å hente kraft og hvile i den, sier hun.

Deltagerne fortalte også at de hadde fått verktøy og strategier som gjorde at de håndtere sin egen hverdag bedre, også etter rehabiliteringen. De fikk hjelp fra fagfolk til å endre mønstre som hadde fått dem til å fungere dårlig. Men fortsatt trengte de å trene bevisst for at endringene skulle bli til automatisert oppførsel.

Avspenning og støtte

Under aktivitetene i naturen og hagen trente deltakerne på å være til stede i øyeblikket, ikke skynde seg eller presse på for at prosessene skulle gå raskere. Også puste- og avspenningsteknikker ute i naturen var en del av programmet.

– Mange av deltakerne opplevde disse øvelsene som noe veldig positivt, forteller Sahlin. – Derfor har jeg sammen med kolleger gjort en egen studie og sammenlignet avspenningsøvelser inne og ute. Jeg har testet deltakernes konsentrasjon og stressnivå. Resultatene tyder på at slike øvelser utendørs kan være effektive bidrag for å forebygge og rehabilitere.

Deltakerne fortalte at de brukte disse øvelsene ellers i livet også, når uro, stress og angst forstyrret dem.

Det kommer kontinuerlig nye deltakere til rehabiliteringen. De nye møter dermed mennesker som hadde vært like dårlige som dem selv, men som nå virket mye friskere. Det ga håp. De andre personene i gruppen ble generelt opplevd som en støtte. Andre tiltak fra rehabiliteringen som deltakere har fremhevet som positive er de ansattes oppfordring om å lytte til «egne behov og signaler fra egen kropp». Dét styrket følelsen av egenverdi, og lærte dem å i større grad sette grenser. Teamets biolog ledet for øvrig gruppen på turer i naturen, utenfor hagen. Her har deltagere fortalt at de satt igjen med inspirerende kunnskap, som igjen bidro til at de søkte seg mer ut etter kurset. Flere fortalte også at de fant større glede i sin egen hage.

Ulike meninger

Det er ulike meninger om hvilke opplegg som er best for forskjellige grupper deltakere. Ved Gröna Rehab i Göteborgs botaniske hage er en psykolog en del av teamet av fagpersoner. I terapihagen tilknyttet landbruksuniversitetet er psykologen fjernet, for at deltakerne ikke skal vende seg for mye innover. De som trenger psykolog, får dette adskilt fra tiden i hagen.

Deltakerne oppmuntres imidlertid til å finne sin måte å kommunisere med hagen og naturen på. De kan også prøve seg på hagearbeid. Aktivitetene blir tilpasset årstiden, deltakernes behov, ressurser og hva de har lyst til.

Se og sanse

Å være nærværende i øyeblikket står sentralt i denne «filosofien»; å spasere, oppdage og utforske hagen. Deltakerne skal prøve å åpne sinnet for naturen og bruke sansene – lukte på urter, se på blomster, smake på avling, kjenne på ulike blad eller jord, lytte til vann som sildrer eller fuglesang.

Unni i Strandhagen i Agder sier slik:

– Du begynner å våkne for det som skjer utenfor deg selv.

De som kommer til rehabilitering, har forlatt hverdagsmiljøene sine. Det mener fagfolkene er viktig. Det som skapte stresset kommer på avstand. I hagen blir deltakerne del av et nytt miljø, som mange blir engasjert og fascinert av. Unni kjenner seg igjen:

– For meg var det avgjørende at jeg slapp å dra tilbake på jobb, og at jeg kom raskt ut i natur. Det er ikke noen kvikk fiks, det tar litt tid. Viktigst var at jeg for all del ikke ble sittende i sofaen. Etter hvert begynte jeg å lytte til – og akseptere – mine egne tanker og følelser. Den ærligheten var positiv. Da gikk det raskt oppover.

Kilder – Forskning

• Eva Sahlins doktorgrad, 2014: «To Stress the Importance of Nature. Nature-Based Therapy for the Rehabilitation and Prevention of Stress-Related Disorders». Sveriges lantbruksuniversitet, SLU.
• Anna Maria Pálsdóttirs doktorgrad, 2014: «The Role of Nature in Rehabilitation for Individuals with Stress-related Mental Disorders. Alnarp Rehabilitation Garden as Supportive Environment», Sveriges lantbruksuniversitet, SLU.

Andre kilder:

• Gröna Rehab: vgregion.se/ov/grona-rehab
• «Varför fungerar Alnarps rehabiliteringsträdgård?», av Patrik Grahn.
• Rapporten «Hälsofrämjande utemiljöer på Bjellandstrand Gård» av Anna Maria Pálsdóttir, Sara Kyrö Wissler og Åsa Ode Sang.

– Brukt siden slutten av 1700-tallet

Terapeutisk bruk av hager er ingen ny oppfinnelse.

Marianne T. Gonzalez er professor i klinisk sykepleie ved Universitetet i Sørøst-Norge og har har blant annet forsket på terapeutisk hagebruk ved depresjon.

– Terapeutisk bruk av hager har i uminnelige tider hatt en betydning i tilknytning til hvile, rekreasjon og i pleie av sjelelige konflikter. Som aktiv terapeutisk strategi har hage, park og landskap vært brukt siden psykiatriens begynnelse på slutten av 1700- tallet, forteller Gonzales.

Glede og mening

Å være ute i natur kan redusere stress. Ifølge teorien «Attention Restoration Theory», teori om restituering av oppmerksomheten, bruker vi oppmerksomhet på to ulike måter: Når vi konsentrerer oss og arbeider, bruker vi fokusert oppmerksomhet. Etter en tid kan vi bli slitne. I naturen blir vi spontant fascinerte og engasjerte. Det gir hvile og mulighet til å hente oss inn igjen.

– Mange erfarer også at det å være ute i naturen kan bidra til å skape glede, mening og innhold i livet. Både forebyggende og i terapi skal vi være klar over at oppmerksomhetshelse og eksistensiell helse er viktig.