Mindre utvalg med Stoltenberg

Publisert: 5. juni 2011 kl 15.25
Oppdatert: 3. juni 2011 kl 11.49

Ved å delta i statlige råd, styrer og utvalg har partene i arbeidslivet og andre organisasjoner i mange år hatt en viktig påvirkningskanal inn mot departementer og myndigheter. Gjennom flere tiår er imidlertid antallet utvalg blitt kraftig redusert, fra 1155 i toppåret 1977 til 369 i 2010. Samtidig har organisasjonene funnet andre veier til innflytelse, blant annet gjennom lobbyvirksomhet, høringer og gjennom påvirkningsarbeid via mediene.

Mandag Morgens opptelling viser at Kjell Magne Bondeviks andre regjering i snitt hadde 423 statlige utvalg i sving de tre årene den hadde makten hele året (2002-2004), mens regjeringen Stoltenberg i snitt har hatt 375 utvalg i arbeid (2006-2010). Det er 48 færre, en nedgang på 11 prosent (se figur 1).

Samtidig som mange faste råd og styrer er lagt ned eller slått sammen de siste tiårene, blir det opprettet stadig færre nye. I 2010 ble det bare etablert 11 nye utvalg, mot 43 i 2001 (figur 2).

Forskningsleder Hilmar Rommetvedt ved International Research Institute of Stavanger (IRIS) ser de siste årenes utvikling som forlengelsen av en langvarig trend hvor interesseorganisasjoner trekkes stadig mindre med i statlige råd og utvalg. Selv om organisasjonene i dag går bredere og oftere til verks når de skal forsøke å påvirke offentlig politikk, er forskningslederens konklusjon at de ikke er like mektige som for noen tiår siden.

– Organisasjonene har fått mindre makt, konstaterer han.

Høyres første nestleder Jan Tore Sanner mistenker at noe av nedgangen de siste årene skyldes at regjeringen har gått tom for ideer.

– Det kan være derfor etterspørselen etter nye utvalg blitt mindre, sier han. Men det avvises bestemt av fornyingsminister Rigmor Aasrud (Ap). 

Saken fortsetter under annonsen

– Er det ikke når man ikke vet hva vi skal gjøre at man setter ned en komité, da? fleiper hun. – Nei, dette er på ingen måte ingen måte uttrykk for at vi ikke har ideer. Det er snarere uttrykk for at vi har fornyet vår måte å jobbe opp mot organisasjonene og andre på, blant annet gjennom mye mer direkte kontakt på politisk nivå, sier hun.

Virker mot ensretting

Johan Petter Barlindhaug har sittet i flere offentlige utvalg og var leder for Distriktskommisjonen som laget en omfattende distriktspolitisk utredning i 2004. Han mener bruk av utvalg er en god vaksine mot ensretting av politikken.

– Utvalgsarbeid med flere parter involvert er viktig i seg selv, fordi det bidrar til debatt og til å få frem et bredt tilfang av kunnskap. Hvis alt skal skje innenfor de faste strukturene og departementene, er sannsynligheten stor for at vi får en ytterligere sementering av den etablerte politikken, sier han og legger til at han ikke synes myndighetene skal føle seg forpliktet til å følge rådene som gis: Når man har fått frem kunnskap og synspunkter og hatt en diskusjon, må det være opp til de ansvarlige myndighetene å bestemme hva som skal gjøres videre.

– Antall utvalg er ikke så viktig. Men det er viktig å videreføre institusjonen utvalg på viktige områder samt å opprettholde praksisen med bred representasjon - for i motsatt fall risikerer vi at det bare kommer bestilte utredninger som passer til det regjeringen mente fra før. Alle kan ikke bli like godt representert. Det viktige er at utvalgene settes sammen slik at man kan få brytninger og få frem forskjellige syn, sier han.

I organisasjonene er det imidlertid liten bekymring over at det er blitt færre råd og utvalg som de kan påvirke politikken gjennom. Verken i LO eller NHO har de gjort noen samlet vurdering av betydningen av deltakelse i utvalg og råd nå i forhold til tidligere.

– Min refleksjon er at det betyr mer for LOs gjennomslag at vi har en regjering som deler våre politiske holdninger, enn antall utvalg vi deltar i, sier sjeføkonom Stein Reegård i LO. Han er ikke sikker på om det langsiktig og fra et demokratiperspektiv er ønskelig med flere utvalg.

Saken fortsetter under annonsen

– Utvalg kan bety medvirkning. Det kan på den annen side bety trenering eller handlingslammelse. Igjen vil nok graden av konflikt med regjeringen bety mye for vurderingen både i enkeltsaker og mer generelt, sier han.

Direktør Petter Haas Brubakk i NHO sier at de ikke har reflektert over at det er blitt færre utvalg den siste tiden.

– Følelsen vår er at vi sitter i mange utvalg og organer. Vi ble kastet ut av opptaksrådet for Forsvarets høyskole fordi de ble lagt ned, men dette er ikke akkurat noe som truer samspillet mellom næringslivet og offentlige myndigheter, sier han.

– Fra tid til annen kan det nok være mer effektivt å la eksperter utrede og så legge stor vekt på innspill i en reell og grundig høringsprosess med berørte parter. Men samtidig har vi sett eksempler på at rendyrkede ekspertutvalg ikke nødvendigvis gir den ønskede tyngden og legitimitet. De kan bli for teoretiske, sier han.

NHO-direktøren mener det er viktig å være til stede i utvalg.

– Det er en arbeidskrevende og ressurskrevende arbeidsform, og det er viktig at man ikke bruker den i tide og utide. Samtidig er det en viktig arbeidsform. Ved å nedsette et utvalg med representanter fra forskjellige berørte parter får man en faglig sterk, velfundert utredning der man også har gjort avveininger mellom ulike hensyn, sier han og legger til at behovet for alternative synspunkter er stort.

– Vi er strengt tatt ikke imponert over evnen til å se økonomiske og administrative konsekvenser av forslag som fremmes. Den type konsekvensutredninger man er pålagt å gjøre, har ofte vist seg å være mangelfulle, sier 1Brubakk.

Saken fortsetter under annonsen

Generalsekretær Birgitte Brekke i Frivillighet Norge, som er samarbeidsarena for 250 forskjellige frivillige organisasjoner fra Norges idrettsforbund til Blindeforbundet og Røde Kors, vedgår at hun ikke visste at det er blitt færre utvalg. Hun har heller ikke hørt at noen av medlemmene hennes har beklaget seg over en slik utvikling.

– Det våre medlemmer er opptatt av, er at det er vanskeligere å påvirke politiske prosesser når vi har en regjering utgått fra et flertall på Stortinget. Da må vi bruke andre teknikker enn tidligere, og mens vi tidligere kunne gå på Stortinget for å snakke med de ulike fraksjonene, blir det nå viktigere å gå rett på regjeringspartiene.

– Organisasjonene setter pris på å bli inkludert i prosesser tidlig. Om det skjer gjennom deltakelse i et utvalg eller på andre måter, betyr ikke så mye. Det viktige er at vi inkluderes mens det fortsatt er en reell mulighet for å bli hørt. Når et forslag sendes ut fra regjeringen, for eksempel i en høringsrunde, og regjeringen har rent flertall, er det ofte litt for sent å komme inn i prosessen, sier Brekke.

Høyre vil kutte

Det var Høyre som i sin regjeringstid på begynnelsen av 1980-tallet for alvor begynte å rydde i utvalgsjungelen. En av grunnene var at maktutredningen hadde satt spørsmålstegn ved de tette båndene mellom interesseorganisasjonene og staten. En annen grunn var at mange utvalg var sovende, og andre rett og slett litt unødvendige. Fra de store organisasjonene var det få protester å høre. Sterke krefter på arbeidsgiversiden mente de for ofte ble gisler for staten. I LO var de rimelig fornøyd med den kontakten de hadde med staten gjennom langt mer direkte kanaler enn utvalg. 30 år senere synes Høyre det er bra at det fortsatt kuttes i utvalg.

– Vi har i lang tid etterlyst en kritisk gjennomgang av råd og utvalg fordi vi så at mange av dem var sovende og fordi en del av dem også har hatt en betydelig utgiftsside - og det uten at vi kunne se at det kom så mye utav dem. Derfor mener vi det er entydig positivt at det blir færre utvalg, sier Jan Tore Sanner.

Han tror ikke færre utvalg gir mindre innflytelse for interesseorganisasjoner. Snarere tvert imot. Tidligere var det noen få organisasjoner som hadde klippekort til utvalgene. Nå stiller de i større grad likt blant annet i lobbykøen og i høringer, påpeker han.

Saken fortsetter under annonsen

Sanner mener utvalgene hovedsakelig bør være faglig sammensatt, og ikke satt sammen med utgangspunkt i interesseorganisasjoner.

– Jeg er skeptisk til en sammenblanding av politikk og fag i denne typen utredninger. Ofte føler man da et press for å finne opp noe som kanskje ikke er det beste. Da er det bedre at fagfolk legger frem en utredning med flere alternativer, og så kan politikerne velge, sier Sanner, og legger til at det i noen få tilfeller kan være gode grunner til å kalle sammen interesseorganisasjonene og nedsette bredt sammensatte utvalg.

– Der hvor det er et selvstendig mål at man skal skape en bredere politisk konsensus, må man trekke inn flere, slik man blant annet gjorde i forbindelse med pensjonskommisjonen og skattekommisjonen, poengterer han.

I Arbeiderpartiet forklares reduksjonen av antall utvalg med at de jobber på nye måter.

– Vi statsråder har blant annet hatt en rekke samråd om aktuelle saker der vi raskere enn gjennom et utvalg kan få råd om det som rører seg. Det har vært en bevisst strategi fra vår side å ha mer direkte kontakt med organisasjonene, og når vi reiser rundt i landet har vi hatt samråd og fått innspill og ideer også fra andre enn de som er medlemmer i en organisasjon, sier fornyningsminister Rigmor Aasrud.

Hun trekker også frem blogger, nettmøter, Facebook og Twitter som nye kanaler, og er ikke bekymret for at det er blitt for få kontaktpunkter.

Høyere tempo

Saken fortsetter under annonsen

Forskningsleder Hilmar Rommetvedt ved IRIS peker på at færre utvalg har vært en høyst villet utvikling, men at de som har ønsket denne utviklingen på mange måter har fått hjelp av den generelle samfunnsutviklingen.

– Tidligere kunne et utvalg utrede forskjellige tema i årevis. I dag er tempoet høyere. Det må skje noe med en gang et problem dukker opp, og det er ikke aksept for å bruke så mye tid. Dette bidrar nok til mer uformell kontakt og flere interne arbeidsgrupper. Dessuten er det blitt langt flere organisasjoner i dag, så det er blitt stadig vanskeligere å etablere utvalg som fungerer. Det kan ikke være for stort, og det blir litt kinkig å komme frem til hvem som skal få slippe til og hvem som ikke får bli med.

Rommetvedt har i flere studier vist hvordan organisasjonene har trappet opp arbeidet gjennom andre kanaler i takt med at utvalgene er blitt færre, først og fremst lobbyvirksomhet. Selv om lobbyvirksomhet har en negativ klang for mange, ser han ikke slike mer uformelle kontakter som mer problematiske enn utvalgssystemet der bare noen utvalgte interessegrupper får anledning til å delta. 

– Vi har et politisk system som er ganske åpent for lobbyvirksomhet. Det virker som om de fleste kan slippe til selv om de ikke disponerer store ressurser. Det gjør de ikke i utvalg. Der er det mer trangt om plassen. Ved å sende forslag ut på høring, kan man også trekke med flere enn det man kan gjøre i et utvalg, sier han. – Uansett er det viktig at politikerne har et bevisst forhold til de skjevhetene som kan oppstå når ulike interesser forsøker å påvirke politikken. 

Alt i alt tror Rommetvedt likevel at de store organisasjonenes innflytelse er blitt mindre.

– Dette har også sammenheng med at det er blitt flere konkurrerende organisasjoner. Det er et større mangfold, og hvis to organisasjoner mener det motsatte, motvirker de på en måte hverandre, sier han.

Finn ledige stillinger på lederjobb.no