Næringsliv: Think møter motstand i øst og vest
Selskaper fra Kina og India vil bli store innen produksjon av elektriske biler. På det norske markedet vil de etablere seg med plug-in-hybriden F3 DM og elektriske Tata Indica. De kaster seg med dødsforakt inn i kampen om fremtidens bilkunder med vestlige bilgiganter som hovedmotstandere. Dermed vil norske Think møte ytterligere motstand på sin vei ut av sin årelange finanskrise.
Endelig tid for elbilen?
Dyre elbiler med sportsbilens egenskaper er eksempler på at det også er mulig kvalitetsmessig å konkurrere med personbiler med forbrenningsmotor. I denne klassen finner man for eksempel Tesla Roadster og Venturi Fétish. Utvalget av mer rimelige elektriske kjøretøyer for den jevne familie, har imidlertid vært forholdsvis begrenset til nå. I Norge har kun indiske Reva, Elscooter og de norske bilene Think City og Buddy vært et reelt alternativ.
Men i løpet av de neste to årene vil nye modeller fra storprodusenter som Mitsubishi, Toyota, Subaru, BMW, Opel, Citroën, Renault og de største amerikanske bilselskapene bli tilgjengelig for en rimelig pris.
Hver av de tre store amerikanske bilfabrikantene erklærte under en høring i Kongressen 2. desember 2008 at de forplikter seg til å utvikle betydelige drivstoffbesparende tiltak og ny teknologi til elektriske biler. Ford la frem en plan for å gjøre store deler av bilparken elektrisk. De vil kunne tilby en elektrisk varebil innen 2010 og en sedan i 2011. Selskapet vil lansere en hel skare med hybrider, plug-in-hybrider og elektriske biler innen 2012. De vil investere 14 milliarder dollar (99,4 milliarder kroner) i drivstoffbesparende teknologi over de neste syv årene.
General Motors skal på sin side lansere sin nye plug-in-hybrid Chevrolet Volt for det internasjonale markedet i 2010. Selskapet planlegger å investere 2,9 milliarder dollar (20,5 milliarder kroner) i drivstoffbesparende teknologi og alternativt drivstoff i samme periode. Innen 2012 vil de kunne tilby kunder 15 hybridmodeller og mer enn halvparten av bilparken skal ta flere typer drivstoff. Det tredje store bilselskapet, Chrysler, skal lansere hybridbilen Dodge Ram Hybrid i 2010 samtidig med deres første elektriske kjøretøy. De har også planer om å tilby tre ekstra elektriske kjøretøy innen 2013.
– Den amerikanske bilbransjen har ikke noe valg. De har fått klare instrukser. De må vise frem en plan som restrukturer selskapene. Alle store bilprodusenter vil snart komme med en elektrisk bil eller hybridbil. Hvis du hadde spurt meg for få år siden, ville jeg sagt det motsatte. Men nå er det store endringer på vei, sier Syver Leivestad, administrerende direktør i Norges Bilbransjeforbund.
Marius Holm, nestleder i Bellona, stiller seg også positiv til en ny strategi fra amerikanske produsenter, men forventer ikke et paradigmeskifte på kort tid.
Forretningsmodellen til de store bilselskapene får meg til å tvile på om de vil gå inn dette markedet for alvor, sier Holm.
Nykommere fra Kina og India
Hvis utfallet blir en motvilje mot å serieprodusere fra europeiske, amerikanske og japanske bilfabrikanter, kan det imidlertid være til fordel for produsenter av elektriske biler i ikke-vestlige land. De vil kunne få muligheten til å erobre markedsandeler lenge før de tradisjonelle fabrikantene.
I løpet av et par år vil man se at flere ikke-vestlige miljøbiler snart kan gjøre et markert inntog både i Norge og internasjonalt. Et eksempel er det kinesiske selskapet Build Your Dreams (BYD). De vil lansere bilen F3DM, som er en såkalt plug-in-hybrid med en rekkevidde på 400 kilometer. F3DM blir 80-90 prosent elektrisk. Dagens hybridbiler er til sammenligning bare 10-20 prosent elektriske. Bilen vil være utstyrt med BYDs egenproduserte jernfosfatbaserte litiumionebatterier, og vil holde til 2.000 ladninger, eller 160.000 kilometer, ifølge produsenten.
Ifølge Toll- og Avgiftsdirektoratet faller F3DM foreløpig utenfor vanlige definisjoner for hva som er en elektrisk bil, og det er derfor ikke fattet noen beslutning i hvilken grad den skal avgiftsbelegges. Dette gjør lanseringsåret i Norge uavklart. Men om bilen passerer EUs sikkerhetstester, vil den være til salgs på det europeiske markedet i 2010. Samme år vil for øvrig Toyota og General Motors legge sine plug-in-biler ut for salg.
Christina Bu, miljørådgiver for NAF, mener den nye kinesiske bilen har gode sjanser for å klare seg i markedet:
– Kineserne kommer for fullt og har med dagens situasjon en unik mulighet til å posisjonere seg i markedet. Deres biler har hittil kommet til kort når det gjelder sikkerhet. Skal de ha en sjanse i Europa må de bli bedre på dette, men det har de også forstått. Om fem til seks år kommer nok mange til å kjøre kinesisk bil i Norge. BYD er opprinnelig et elektronikkonsern med batterier som spesialitet. De leverer blant annet til Nokia, og burde derfor ha gode forutsetninger for å produsere plug-in-hybrider. Prisen på bilene vil avhenge av avgiftsfastsettelsen, men den norske regjeringen er svært opptatt av å legge til rette for kommende plug-in-hybrider.
En annen ikke-vestlig nykommer på det norske markedet blir en elektrisk versjon av Tata Indica. Denne firesetersbilen vil koste 250.000 kroner, og skal konverteres fra brennstoffmotor til elektrisk på Herøya i Porsgrunn.
Produksjonen av elektriske Tata Indica er et resultat av et indisk-norsk industrisamarbeid, der Tata Motors European Technical Center har kjøpt seg inn med rundt 60 millioner kroner, og vil eie 72 prosent av selskapet Miljø Innovasjon AS. Internasjonalt er moderselskapet Tata Motors en gigant som hadde 42 milliarder kroner i omsetning i fjor. De kjøpte blant annet nylig opp bilmerkene Jaguar og Land Rover fra Ford Motors for rundt 11 milliarder kroner. De har et strategisk samarbeid med Fiat og Iveco, og er verdens fjerde største lastebilselskap og verdens nest største produsent av busser. I Norge skal søsterselskapet til Miljø Innovasjon, Miljøbil Grenland, være ansvarlig for salgsarbeidet. På bygg, utstyr og ingeniørvirksomhet skal det investeres 400 millioner kroner. Foreløpige beregninger tilsier at 300 eksemplarer vil være produsert første året, 1.500 i 2011 og 5.000 biler årlig i 2012 eller 2013.
Thinks konkurransedyktighet
– Samarbeidet mellom Miljøbil Grenland og Tata virker lovende. Men jeg har ikke akkurat tro på at resultatet blir et «verdensherredømme». Det er mange batteriprodusenter verden rundt. Batterier er jo også langt på vei en universalteknologi. Både i Kina og USA jobbes det hardt for å ta fremtidige markedsandeler. Av nye ikke-vestlige biler er det bare F3DM som vil kunne ta større andeler i Europa og USA - om de klarer videre sikkerhetstester. De vil muligens ta andeler fra Think, men vil bli en like viktig konkurrent til Toyota Prius. Kanskje til ordinære familiebiler også, om prisen eller avgiftene blir lave nok, sier Mekonnen Germiso, forskningsleder ved Framtiden i våre hender.
Marius Holm vurderer F3DMs sjanser på samme måte, men hevder at den ikke den nødvendigvis utgjør noen konkurranse til Think.
– Hvis norske Think får tilført krisekapital og overlever finanskrisen, har de verdens ledende elektriske bil, og har forsprang på et par år som typegodkjent bil. Den er dessuten rimelig godt kvalitetssikret og har fire seter. Thinks styrke er også at de vil lage biler for å selge dem, ikke bare eksperimentere. Dette er kald business for Think. Elektriske biler blir billigere jo flere det lages, bare 5.000 i produksjon er nødvendig før det skjer. Smart er en mulig konkurrent, også Mitsubishi og Toyota. De to sistnevnte vil imidlertid produsere for små volumer. Plug-in-hybrider er en fornuftig løsning. F3DM kan gjøre det skarpt, men konkurrerer i et helt annet marked, mener han.
Syver Leivestad i Norges bilbransjeforbund deler imidlertid ikke Bellonas tro på Think som ledende i et internasjonalt marked.
– Ulempen for Think er at de store selskapene vil serieprodusere miljøvennlige biler i stor skala. Bilene blir bygget om fra å være bensinbil til elektrisk eller hybrid. Gode eksempler er Mini og Smart. De har da et forsprang ved at bilene allerede er godkjent hva angår trafikksikkerhet. I tillegg har de store selskapene alle de nødvendige utsalgsstedene på plass, det gir dem bedre konkurranseevne. Think har til nå hatt en god posisjon i markedet, men de får konkurrenter som kanskje vil lage 100.000 biler av gangen. Og desto lenger opphold Think har i produksjonen på grunn av finansielle problemer, jo mer henter konkurrenter seg inn. Jeg håper imidlertid Think vil lykkes, og et samarbeid med Saab vil kanskje være siste håp, sier Leivestad.
Til nå har kjøpere av elektriske biler i Norge fått en rekke fordeler. De kan parkere gratis på offentlige parkeringsplasser, får fritak i bomringer, fritak for engangsavgift, årsavgift og merverdiavgift, kan kjøre i kollektivfelt, får gratis overfart på riksveiferger og redusert sats på firmabilbeskatning. Regjeringen har i sin krisepakke satt av 50 millioner kroner til utbygging av infrastruktur for elektriske biler. For disse pengene skal det bygges 5.000 ladestasjoner over hele landet til en pris på 10.000 kroner for hver.
En ressursgruppe nedsatt av samferdselsdepartementet skal lage en handlingsplan for elektrifisering av veitransporten. Arbeidet ledes av Energibedriftenes landsforening og planen skal være klar i april. Der vil det bli lagt vekt på å få opp infrastruktur for elektrisk drevne biler, men også tiltak for å øke elbilsalget (se også Ukebrevet nr. 41, 2009). Regjeringens nye initiativ følger en internasjonal trend der stadig flere land har planer for utbygging av infrastruktur. En mulig kandidat for utbygging i Norge er det California-baserte firmaet Better Place. Selskapet har planer om å sette opp infrastruktur i Danmark, Australia, Israel, Hawaii, Canada og California (se også Mandag Morgen nr.13, 2008).
Det er mulig at fordelaktige vilkår for kjøpere har ført til ny interesse for elektriske biler. Opplysningsrådet for veitrafikken har publisert statistikk som viser at det ble registrert 464 nye elbiler i 2008, mer enn en fordobling sammenlignet med 2007. Men det er i så tilfelle en helt ny trend. Opplysningsrådets statistikk viser at det i 2006 og 2007 var en samlet nedgang i salg på Think på 71 prosent.
– Felles for de elektriske bilene i Norge er at sikkerheten, størrelsen og rekkevidden må bli enda bedre før folk vil kjøpe dem i stort omfang. De mange incentivene fra myndighetenes side er ikke nok til at folk løper og kjøper elektrisk. Think er foreløpig et hestehode foran andre elbilprodusenter, men sliter som kjent økonomisk. Jeg har nok større tro på at folk vil hive seg over de kommende plug-in-hybridene som vil være mye mer fleksible. «Alle» de store bilprodusentene satser nå på denne teknologien, sier Christina Bu.
Redaksjonen Mandag Morgen
Kim Bredesen
redaksjon@mandagmorgen.no
