Norsk utdanningspolitikk får stryk både ute og hjemme

Publisert: 30. september 2007 kl 17.00
Oppdatert: 20. april 2022 kl 14.38

Norge sakker akterut når det gjelder satsing på høyere utdanning, viser ferske tall fra OECD. En undersøkelse Mandag Morgen har fått utført viser at  regjeringens forsknings- og utdanningspolitikk nærmest får stryk av velgerne.

Når Øystein Djupedal legger frem forslaget til kunnskapsbudsjett fredag, vil han møte høylydte krav om at friminuttet er slutt, og at hvileskjæret for høyere utdanning må være over.

Av 26 OECD-land var det bare to land som brukte mindre penger på høyere utdanning enn Norge fra 1995 til 2004 (se figur 1). Samtidig har velgerne mistet troen på regjeringens forsknings- og utdanningspolitikk. I en undersøkelse der Mandag Morgen ba om karakterer på regjeringens innsats på sentrale politikkområder, kommer disse områdene svært dårlig ut. (se figur 2).

I universitet og høyskolemiljøene i Norge har man også mistet troen på kunnskapsminister Øystein Djupedal og regjeringens målsetning om å skape «verdens beste skole». Forventningene til årets statsbudsjett er minimale.

Annonse

«Politikerne har selv satt målene om å bli best på høyere utdanning og forskning. Det har skapt forventninger hos oss. Men regjeringen mangler vilje og handling til å følge opp målene,» mener leder Jarle Aarbakke i Universitets- og høgskolerådet.

I Norge er universiteter og høgskoler avhengig av penger over statsbudsjettet, mens kollegene i andre land får både en voksende andel av offentlige midler og økt finansiering fra private kilder. Forskningsleder ved NIFU STEP, Bjørn Stensaker, mener det er på tide med en debatt om finansieringen av norske universiteter og høyskoler. Han mener den norske frykten for skolepenger er basert på ideologi og ikke fakta. «Det er ingen forskning som tyder på at det er en sammenheng mellom skolepenger og sosial rekruttering til utdanninger,» sier Stensaker til Mandag Morgen.

Kunnskapsminister Øystein Djupedal avviser tanken om skolepenger. Statsråden imøtegår kritikken, og mener regjeringen har levert resultater av stor betydning.

Annonse

«Vi skal være varsomme med å svartmale situasjoner som ikke er svart. Universiteter og høyskoler har ikke hatt en vanskeligere økonomisk situasjon i år enn tidligere,» sier Djupedal til Mandag Morgen. Men samtidig antyder han at forskning og høyere utdanning vil bli tilgodesett når han legger fram forslag til statsbudsjett fredag:

«Det kommer til å bli et godt budsjett for universiteter og høyskoler,» sier han.

I så fall må han ta kraftig i. Mandag Morgens kartlegging viser at norsk forsknings- og utdanningspolitikk lenge har hengt etter utviklingen internasjonalt, og at tilliten til regjeringen i det norske universitets- og høgskolemiljøet nå er svært tynnslitt.

Bruker penger, men: Norge ligger godt under OECD-gjennomsnittet når det gjelder bruk av BNP pr. student på høyere utdanning. Det siste tiåret har størstedelen av utdanningsbudsjettet gått til grunnskole og videregående opplæring.

Annonse

Må støtte seg på staten: Privat tilleggsfinansiering sørger for en stor del av den økonomiske veksten i høyere utdanning i OECD-land. I Norge er derimot universiteter og høyskoler helt avhengig av offentlige bevilgninger. Skolepenger er et ikke-tema, og næringslivet står for en liten del.

Mistet troen: Etter to år i regjeringsposisjon mener toppledere og mellomledere at Stolten-berg-regjeringen ikke har oppnådd noe av betydning innen forskning og utdanning. Forvent-ningene til regjeringens høye ambisjoner er byttet ut med frustrasjon over manglende satsing.

Konkurrere på kvalitet

Annonse

Bare USA og Sveits bruker mer penger per elev/student (relativt i forhold til BNP) enn Norge, viser OECDs rapport «Education at a Glance – 2007». Men Norge bruker relativt lite penger på høyere utdanning. Alle OECD-landene har hatt vekst i de totale bevilgningene til skolesektoren i perioden 1995-2004. Men der de fleste land har hatt sterkest vekst i bevilgningene til høyere utdanning, har Norge prioritert annerledes: Her har økningen kommet i grunnskolen og videregående opplæring. Når det gjelder satsingen på høyere utdanning har innsatsen fra norske myndigheter stått omtrent på stedet hvil siden 1995. 

I gjennomsnitt brukte OECD-landene dobbelt så mye per student på høyere utdanningsnivå i forhold til elever på grunnutdanninger. For Norges del har det ikke vært noen vekst i kostnader pr. student i høyere utdanning i denne tiårsperioden. Og fra 1995 til 2004 var det bare Nederland og Tyskland som investerte mindre i høyere utdanning enn Norge. 

OECD-rapportens bilde av et Norge der det offentlige ikke satser på høyere utdanning, får flere til å understreke at regjeringens erklærte hvileskjær nå må være over. Økt timetall i grunnskolen, gratis læremidler i videregående skole og servering av gratis frukt og grønt i ungdomsskolen, holder ikke for å lage verdens beste skole, mener direktør Jan Eigil Rydningen i Handels- og servicenæringens hovedorganisasjons seksjon for kunnskap og teknologi (HSH Arena).

«To timer lenger skoledag har ikke noe å gjøre med å lage verdens beste skole. Skal norske elever vasse videre i den gjørma utdanningssystemet vårt er? Det er ikke behov for flere timer, men for bedre kvalitet på lærerne,» sier Rydningen. Han mener Norge må legge forholdene til rette slik at universiteter og høgskoler tiltrekker seg internasjonale og anerkjente lærere. I dag klarer ikke studiestedene å konkurrere på dette markedet når det gjelder faglig nivå, lønn, ytelser og kompetansenivå. «Dette er ikke bare regjeringens ansvar. Næringslivet bør i større grad kunne være med og finansiere deler av utdanninger. Men fortsatt må det være det offentliges ansvar å tiltrekke seg de beste lærerkreftene,» mener Rydningen. Han savner en bevisst og strategisk satsing på høyere utdanning, samt økte bevilgninger til universiteter og høgskoler.

Annonse

«Det er flere muligheter i et samarbeid mellom næringsliv, utdanningsinstitusjoner og regjering, men den dialogen er ikke en gang påbegynt,» påpeker Rydningen.

Gratis barnehager istedenfor skoler?

I alle OECD-landene har de offentlige bevilgninger til skolesektoren økt i tiårsperioden, men privat tilleggsfinansiering sto for en enda større vekst i en tredjedel av landene. Denne veksten har vært størst i høyere utdanning. I Norge er universiteter og høgskoler avhengig av penger over statsbudsjettet, og spørsmålet om skolepenger har vært et ikke-tema i debatten.

Forskningsleder for høyere utdanning ved NIFU STEP, Bjørn Stensaker, mener det er et paradoks at Norge under Høyre-ministeren Kristin Clemet vedtok en lov mot innføring av skolepenger. Internasjonalt er det vanlig å betale skolepenger i høyere utdanning. Stensaker påpeker imidlertid at i OECDs tenkning er Norge atypisk.

«Hele utdanningssystemet vårt er bygd opp omvendt av det OECD egentlig mener vi bør gjøre. Etter OECDs tankegang skal vi satse mest der gevinsten er størst. I utgangspunktet har samfunnet da mest igjen for å subsidiere barnehager. Da burde barnehager vært gratis, mens de offentlige bevilgningene burde avtatt i takt med den private avkastningen, som kan være ganske høy når vi snakker om høyere utdanning. Det gjelder f.eks for leger som går ut i godt betalte jobber,» sier Stensaker. Han mener at argumentet for eller mot gratis høyere utdanning i stor grad er basert på ideologi, og ikke empirisk forskning. Ifølge Stensaker er det ingen entydig sammenheng mellom skolepenger og skjev sosial rekruttering til høyere utdanning. 

Kunnskapsminister Øystein Djupedal understreker at det er en ønsket politikk om at det offentlige skal finansiere utdanning, selv om man i hele Europa nå ser en økning i privat tilleggsfinansiering. Han avviser skolepenger, men ønsker for eksempel private donasjoner velkommen.

«I mange land i Europa og i USA ser vi at rike mennesker donerer arven sin til høyere utdanning og forskning. Dessverre er det lite av det i Norge,» sier Djupedal. Han er også glad for initiativ fra privat næringsliv.

«Men det er viktig at innholdet i utdanning og forskning skal være uavhengig av giverne,» understreker kunnskapsministeren.

1 prosenten – et uheldig signal

Jarle Aarbakke, leder av Universitets- og høgskolerådet (UHR) og rektor på Universitetet i Tromsø er urokkelig på at gratisprinsippet skal gjelde, selv om han er bekymret for den økonomiske situasjonen til universiteter og høgskoler. Regjeringens etter hvert så berømmelige hvileskjær innebar blant annet en budsjettreduksjon på 1 prosent i forhold til året før. Regjeringen mente det ikke var snakk om et aktivitetskutt, men et effektivitetskutt der utdanningsinstitusjonene ble pålagt å bruke opp ubrukte midler. Men nå er det tomt, ifølge Aarbakke. Han frykter at forslaget til statsbudsjett ikke vil bringe med seg gode nyheter.

«Forsetter kuttene i bevilgningene, vil vi få alvorlig problemer. Jeg har stor respekt for å bruke opp penger som er bevilget. Men det er uheldig med uforutsigbare bevilgninger. Vår virksomhet er i sitt vesen basert på langsiktig planlegging, og da er varierende bevilgninger vanskelig å forholde seg til, mener han.

Djupedal mener regjeringen har gjort mye mer når det gjelder høyere utdanning enn hva mange tror. Han viser blant annet til økning av forskningsfondet fra 36 til 60 milliarder, 350 nye stipendiater, opprettelse av over 500 nye studieplasser innen allmenn- og førskolelærerutdanningen og flere hundre millioner mer til vitenskapelig utstyr.

«Men da vi bevilget 1 prosent mindre til universitetene og høgskolene i fjor, ble det tatt som et tegn på at vi ikke satset på høyere utdanning. Det var uheldig, og mange i regjeringen har nok angret på det i ettertid. Jeg kan nå si at jeg advarte mot det den gangen,» sier Djupedal. Han mener likevel at bildet som skapes av en vanskelig økonomisk situasjon for høyere utdanning i Norge, ikke er den faktiske situasjonen.

Stor misnøye med regjeringen

Men det akkurat et slikt bilde befolkningen synes å kjenne seg igjen i. For 57 prosent av de spurte i en undersøkelse Zapera har gjennomført for Mandag Morgen mener at regjeringen ikke har oppnådd resultater på forskning- og utdanningspolitikken. Misnøyen er størst blant ledere og mellomledere: 76 prosent av topplederne og 79 prosent av avdelingslederne mener regjeringen har gjort en for dårlig jobb – ikke bare når det gjelder høyere utdanning, men også innen forskningspolitikken.

Øystein Djupedal tar misnøyen som uttrykkes i Zaperaundersøkelsen alvorlig, men den overrasker ham noe. «Det viser at mange er utålmodige og forventer at vi skal levere enda mer. Det er også et signal om at vi ikke er flinke nok til å kommunisere det vi faktisk gjør, eller at vi ikke har gjort en god nok jobb. Jeg tror vi må bli bedre på begge deler,» sier Djupedal. Han mener at regjeringen har levert når det gjelder satsing på forskning, og peker på at det har vært en realvekst for forskning på 2,4 milliarder i de to siste budsjettene. 

Tekstboks

Om undersøkelsen:

Undersøkelsen er utført av analysebyrået Zapera på oppdrag fra Mandag Morgen i perioden 3. til 8. september 2007. 1005 deltok i den landsomfattende undersøkelsen. Av disse var 52 toppledere og 134 mellomledere.

…men på barnehager scorer Djupedal bra

Til tross for at regjeringen bryter løftene om full barnehagedekning innen utgangen av året og en makspris på 1750 kroner, så scorer regjeringen høyt når det gjelder deres innsats i barnehagepolitikken. Nærmere tre av fem mener de gjør en god jobb på dette området, viser undersøkelsen Zapera har gjennomført for Mandag Morgen. (se figur 3).

Regjeringen får også skryt for arbeidet den gjør utenrikspolitisk, men så er det jamt stopp. På de øvrige områdene er velgerne lite fornøyd med den sittende regjering:

Over halvparten mener regjeringen ikke har levert gode nok resultater når det gjelder økonomisk- og distriktspolitikk, mens det nesten er like mange som syns de gjør for dårlig jobb når det gjelder klima- og miljøspørsmål og næringspolitikk. Verst står det likevel til på samferdselsområdet, der 65 prosent mener at regjeringen ikke har oppnådd gode resultater, tross økte bevilgninger til sektoren.

Undersøkelsen kan tyde på at Ap-velgerne er litt mer fornøyd med hva Stoltenberg-regjeringen har oppnådd, enn velgerne til Sp og SV.

Toppledere og mellomledere gir uttrykk for sterkere misnøye på flere områder enn befolkningen generelt. 69 prosent av topplederne mener regjeringen ikke har levert gode nok resultater når det gjelder næringspolitikk. Tre av fem toppledere er lite fornøyd med den økonomiske politikken. På samferdselsområdet får regjeringen nærmest styrk, der fire av fem mener regjeringen ikke har levert gode resultater.

 

 

 

 

Finn ledige stillinger på lederjobb.no