Lavere sykefravær? Se her!

Anniken Grønstad er førsteamanuensis i HR- og arbeidslivsfag ved Oslo Nye Høyskole

SYNSPUNKT: Det er derfor nødvendig å redusere sykefraværet i Norge. To måter å bidra til det på er (1) å synliggjøre og promotere alle fordelene som følger av å stå i arbeid og samtidig øke bevisstheten rundt konsekvensene som følger av å være mye sykmeldt, og (2) jobbe genuint og systematisk med arbeidsmiljøet for å sikre at den forebyggende innsatsen får hovedrollen i sykefraværsarbeidet på arbeidsplassene.

Økonomiske aspekter peker i retning av at det å være i lønnet arbeid er den beste måten å styrke den privatøkonomiske robustheten på. Samtidig bidrar yrkesaktivitet til å øke trivsel og velvære for ansatte og deres familier. Arbeid fremmer derfor den økonomiske uavhengigheten, og reduserer de negative effektene langvarig sykefravær - og annet utenforskap - har på økonomiske, sosiale og helserelaterte aspekter, styrker livskvaliteten, og bidrar til at man kan delta fullt og helt i samfunnet. For dem som slutter på stønader og re-inntrer i arbeidslivet ser man også en generell bedring i sosioøkonomisk status, helse og velvære. Arbeid er derfor i all hovedsak bra for oss. Det gir oss noe konkret å gå til, vi sosialiserer med kolleger, vi bruker våre evner og kompetanse, vi skaper resultater og vi bidrar til fellesskapet.

Sykefravær derimot er forbundet med en rekke negative konsekvenser. Dårligere sjanser på arbeidsmarkedet, svekket privatøkonomi og svakere lønnsutvikling er blant de største konsekvensene. Samtidig bidrar sykefravær til betydelig mindre «zest for work» og det forringer også den generelle livskvaliteten, nettverk og sosiale relasjoner. Krevende er det også for bedrifter som kan sitte igjen med lavere produktivitet, økte utgifter, potensiell misnøye blant kunder og klienter og svekket motivasjon og samhold blant gjenværende kolleger.

Sykefravær er imidlertid et sammensatt fenomen og påvirkes også av andre faktorer enn helse. Det er derfor ikke nødvendigvis et 1:1 forhold mellom helse og sykefravær. I det praktiske arbeidet for å redusere sykefraværet, er det derfor sentralt å ha kunnskap om og styrke fokuset på de ikke-helse-relaterte faktorene som påvirker sykefravær, og utarbeide policyer og strategier som tar høyde for dem. I denne innsatsen er arbeidsmiljøet sentralt fordi vi her finner faktorer som både hemmer og fremmer sykefravær. I et tidligere DP-innlegg skrev jeg om kontrollfaktorens betydning for sykefravær. En annen sentral arbeidsmiljøfaktor som også henger sammen med sykefravær er tilhørighet. Ansatte med høy tilhørighet identifiserer seg med bedriftens mål, verdier og visjoner. Ønsket om å bidra til at bedriften når målene sine er med på å styrke jobbmotivasjonen og jobbtilfredsheten, og ansatte med mye tilhørighet kjennetegnes av høy produktivitet og kvalitetsbevissthet. Samtidig vil ansatte med høy tilhørighet til jobben, i mindre grad enn ansatte med lav tilhørighet, tillate at negative aspekter påvirker deres motivasjon, og det bidrar også til å styrke de ansattes egne ressurser til å håndtere krevende situasjoner på jobb. Slik er tilhørighet med på å styrke ansattes opplevelse av trygghet, stabilitet og retning i jobbsituasjonen – som igjen virker helsefremmende.

Arbeidsmiljøet utgjør selve kjernen i det forebyggende arbeidet, og er sentralt for å redusere sykefraværet og skape et helsefremmende arbeidsliv. Et godt arbeidsmiljø - der deltakelse, involvering og autonomi står sentralt – booster motivasjonen, eierskapet, trivselen og tilhørigheten. Dette gir fornøyde ansatte, sunne arbeidsplasser, lavere sykefravær, høyere produktivitet og økt lønnsomhet. Det kan fort bli en situasjon alle vinner på.