Nyskaping
Avlogget og uengasjerte
Norske toppledere bruker ikke tid på sosiale medier. Kun 3 av 10 toppledere i landets 100 største selskaper har egen Facebook-konto. Det kan straffe seg, heter det i fersk analyse.
Kommunikasjonsbyrået Zynk har kartlagt lederne i de 100 største selskapene på Oslo Børs og selskapene de leder for å få et bilde av hvorvidt, og i hvilken grad, landets toppledere engasjerer seg i sosiale medier. Resultatet er etter det Zynk mener, nedslående:
Norske toppledere er til stede i de sosiale kanalene, men de er stort sett avlogga og uengasjerte.
Savnet på Facebook?
Nordmenn er i verdenstoppen når det gjelder å bruke sosiale medier. Norske toppledere, derimot, har ennå ikke logget seg på, skriver Zynk i sin analyse.
Deres opptelling viser at:
29 prosent av lederne i landets 100 største norske selskaper, er på Facebook, 18 prosent på Twitter og 70 prosent på Linkedin.
Til sammenligning er 83 prosent av alle nordmenn over 18 år, brukere av Facebook. Det tilsvarer ifølge Zynk 3,4 millioner mennesker.
Facebook har på kort tid blitt en viktig nyhetskanal. Likevel har altså bare 3 av 10 toppledere i landets 100 største selskaper en egen konto, skriver PR-byrået.
28 prosent av nordmenn over 18 år er aktive brukere av Twitter. Her er topplederne mer på linje med resten av befolkningen, men likevel er andelen toppledere lavere enn for befolkningen forøvrig.
Gjennom LinkedIn når lederne stort sett ut til personer som er lik dem selv
Liker seg på LinkedIn
Det sosiale mediet norske toppledere trives best i, er LinkedIn, heter det i analysen. 70 prosent av lederne på topp 100-listen har en LinkedIn-konto, mens tallet er 28 prosent for befolkingen forøvrig.
Det viser ifølge Zynk at LinkedIn i Norge treffer karrieresøkende personer i næringslivet. Gjennom LinkedIn når lederne stort sett ut til personer som er lik dem selv, og i liten grad til politikere og andre premisseleverandører som kan påvirke handlingsrommet deres, påpeker byrået.
Tillit og omdømme
Mye tyder altså på at den typiske toppleder ikke ser det som et personlig ansvar å kommunisere i sosiale medier for å bygge opp selskapets posisjon eller utvide selskapets handlingsrom.
Det kan gå på omdømmet og tilliten løs, mener Zynk, som viser til undersøkelser der særlig yngre mennesker rett og slett forventer at toppledere deltar i meningsdannelse i sosiale medier.
PR-byrået Weber Shandwick presenterte nylig en undersøkelse som viser at 47 prosent av milleniumgenerasjonen (personer mellom 18-36 år), mener at næringslivsledere har et ansvar for å delta i meningsdannelsen i det samfunnet de er en del av.
Den unge arbeidstakergenerasjonen etterspør toppledere som engasjerer seg i samfunnsspørsmål. Hele 51 prosent av denne gruppen sa i den samme undersøkelsen at de er mer tilbøyelige til å kjøpe produktene fra et selskap der de deler synspunkt med topplederen i selskapet, referer Zynk.
En rapport fra den globale kommunikasjonsgiganten Edelman viser at folks generelle tillit til selskaper og næringsliv, til politiske institusjoner, til frivillige organisasjoner og til mediene ikke har vært lavere siden 2002.
De fleste av selskapene til topplederne er imidlertid til stede på sosiale medier. Men det kompenserer ikke for personlig deltakelse, mener Zynk. Budskap gjennom sosiale medier har nemlig størst troverdighet når avsender er en person og ikke en organisasjon.
De supersosiale
Men det finnes unntak – også blant norske toppledere, skriver Zynk.
I rapporten har de identifisert 21 ledere som bruker sosiale medier aktivt og strategisk.
Tre av de lederne Zynk har analysert som er svært aktive på sosiale medier er direktør i Innovasjon Norge, Anita Krohn-Traaseth, eier av Ferd, Johan H. Andresen og Christoffer Hernæs, innovasjonsdirektør i Skandiabanken. Dette kjennetegner ifølge Zynk deres engasjement på SoMe:
-
De har et stort antall følgere, hovedsakelig på Twitter
-
De er dyktige til å engasjere andre rundt innholdet de poster
-
De bruker sosiale medier til å bygge posisjon omkring seg selv som ledere og de sakene de er opptatt av og øker dermed innflytelsen sin på meningsdannelsen i samfunnet og muligheten til å skape gjennomslag hos interessenter
-
De har høy frekvens på antallet postinger, gjennomsnittlig 2-5, per dag
-
De interagerer og går i dialog med følgere og personer som henvender seg til dem
-
De er gode til å løfte fram andre og andre løfter dermed også dem frem. Denne gjensidige speilingen er en vesentlig del av å bygge innflytelse i den digitale meningsdannelsen.
-
De har mektige nettverk med stor rekkevidde og som består av relevante personer med makt og innflytelse i samfunnet
-
De viser personlighet og byr på seg selv
