Nyskaping
Mister lojalitet til organisasjonene
Dagens frivillige sprer grad engasjementet sitt og er mindre lojale mot organisasjoner.
I anledning FNs internasjonale dag for frivillighet som ble feiret i går 5. desember, ga kulturminister Trine Skei Grande en smakebit på frivillighetsmeldinga som blir offisielt lansert fredag (se side 26).
Forsker Audun Fladmoe Institutt for samfunnsforskning har sett nærmere på trender og utfordringer som frivilligheten vil stå overfor de kommende årene.
En av utfordringene er at folk flest har fått et mindre lojalt forhold til etablerte frivillige organisasjoner.
– Frivillige sprer i økende grad engasjementet sitt og er blitt mindre lojale mot organisasjoner, sier han.
Fladmoe peker på at det er de såkalte «kjernefrivillige» som utgjør grunnfjellet i norsk frivillighet. En kjernefrivillig er et aktivt medlem av en frivillig organisasjon og denne gruppen står for 70 prosent av all frivillighet som gjennomføres i Norge.
Press på velferdsstaten
Fladmoe framhever at større samfunnsendringer, som et økende press på velferdsstaten, kan føre til endringer i sammensettingen av frivillig sektor.
– Økonomisk ulikhet og migrasjon er med på å svekke den sosiale tilliten, sier forskeren.
To utfordringer som frivillig sektor burde ta tak i er å styrke lokal tilhørighet for å øke antallet kjernefrivillige. Organisasjonene burde også rekruttere flere personer med svake sosiale nettverk.
LES OGSÅ: Stor frivillig innsats for velferdsstaten
– Vi blir flere eldre i befolkningen. Det er viktig at disse blir inkludert i frivilligheten, sier Fladmoe.
Trendene viser at det har vært noe nedgang i tidsbruken blant frivillige. Gjennomsnittet ligger på 13,6 timer i måneden. Kjønnsforskjellene er stabile, selv om det er menn som dominerer idretten, som igjen er der mesteparten av frivilligheten skjer.
Vanskeligstilte barn bør prioriteres
John Spilling fra IPSOS MMi har også studert frivilligheten gjennom rapporten «Game /roxen-files/print/images/magic-dash.png "[soft hyphen]")
Changers» som peker ut noen tydelige trender i frivillig sektor. IPSOS MMi har spurt representanter for frivilligheten hvor sektoren selv mener frivillig innsats bør prioriteres de kommende årene.
Undersøkelsen slår fast at frivillige organisasjoner mener at vanskeligstilte barn og unge burde ha høyest prioritering. 74 prosent mente at barn som har blitt usatt for vold, mobbing og mishandling burde være førsteprioritet.
Videre mener 70 prosent av de spurte at barn og unge som er utenfor eller står i fare for å falle utenfor utdanning og arbeidsliv burde prioriteres.
På tredjeplass mener de frivillige at integrering av flyktninger burde være en prioritet, mens 57 prosent av de spurte mener tiden burde brukes på eldre på sykehjem.
Fattige barnefamilier og rusavhengige ligger på en 5. og 6. plass. 47 prosent mener psykisk syke burde prioriteres og 22 prosent mener at frivillige burde bruke tiden sin på langtids sosialhjelpsmottakere.
Tusenårsskiftet
Spilling har også identifisert hvilke verdier den norske befolkningen har og utviklingen av disse. Disse verdiene har blitt målt siden 1985. Det viser seg at verdien «toleranse» blir viktigere parallelt med «økt økonomisk trygghet».
En trend Spilling & co har merket seg er at færre nordmenn har ønsket å assosiere seg med verdien «privat» etter tusenårsskiftet, mens flere bekjenner seg til verdien «offentlig». Rundt tusenårsskiftet startet også en trend med større deltakelse i frivillighet og ønsket om å delta aktivt og gjøre noe godt for samfunnet.
– Vår tilfredshet med samhold og dugnadsånd har forbedret seg kraftig siden 2001. Det ironiske er at det likevel hele tiden har vært langt flere med et pessimistisk enn med optimistisk fremtidssyn, sier Spilling.
Trendene viser videre at én av fem utfører frivillig arbeid minst 6 timer per måned. Den typiske frivillige er medlem av et idrettslag, en kirkeorganisasjon eller en fredsorganisasjon.
Frivilligheten knyttes også tett til den offentlige debatten om sosiale møteplasser og ensomhet. Det er et stort vekstpotensial for ideelle velferdsaktører og frivillige organisasjoner i velferden. Ideelle aktører rammes ikke av debatten om profitt i velferden.
Trygghetens tid
Olav Magnus Linge fra analysebyrået Zynk viser til en analyse som spår at trygghet og nærhet vil bli viktigere fremover enn det er i dag. Likhet og felleskapsverdier forventes også å vokse og bli viktigere for mennesker. Verdisettet knyttet til muligheter vil også forbli viktig, men bare vokse moderat.
– Liberale verdier vil bli mindre viktige i årene som kommer og demokratiet forventes å settes under press, sier Linge.
Vi ønsker trygghet, men hva frykter vi?
Klimaendringer, robotisering og velferdsstatens bærekraft er det vi nordmenn er mest bekymret for, ifølge en prognosemodell utført av Zynk. Disse bekymringene vil dominere i årene 2018-2023.
- LES OGSÅ: Frivillighetens forandringer
Prognosene viser at engasjement og aktivisme øker mens de etablerte institusjonene er i trøbbel. Analysene viser at folk har blitt mindre negative til omtale om aktivisme og politisk deltakelse. Det samme er ikke tilfelle for demokrati - her viser prognosene en økende negativ holdning.
Debatten om demokrati, deltakelse og polarisering vil bli viktigere. Det snakkes mer og mer om polarisering i verden. Vi knytter helst polarisering til tema som politikk, økning og vekst, medier og nyheter. EU og USA assosieres også med polariseringsdebatten. Det samme gjør frykt og uro.
Frivillighet og ensomhet
Omtalen av frivilligheten preges i stor grad av positive og autentiske ord – det finnes ingen forskjell mellom grasrota og ledelsen i en organisasjon.
Frivilligheten knyttes også tett til den offentlige debatten om sosiale møteplasser og ensomhet. Det er et stort vekstpotensial for ideelle velferdsaktører og frivillige organisasjoner i velferden. Ideelle aktører rammes ikke av debatten om profitt i velferden.
– Trendene viser en svakere kobling mellom frivillighet og sivilsamfunn og demokrati enn vi antok. Frivilligheten er også tett knyttet til det offentlige, stat og kommune, sier Linge og fortsetter.
– Omtalen i dag tyder på at frivilligheten og ideelle aktører forventes å bli viktigere i velferden.
Frivilligheten er tett tilknyttet den offentlige diskusjonen om ensomhet – dette mener frivillige organisasjoner er positivt i den forstand at de kan bidra til å gjøre noe med problemet.
