Samfunn

Mandag legger statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) og finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) fram regjeringens tilleggsnummer til statsbudsjettet for Stortinget.

Duket for harde tak om statsbudsjettet

Hvor mange valgløfter vil Ap-Sp-regjeringen greie å innfri allerede i neste års statsbudsjett? Over helgen kommer svaret.

Publisert Sist oppdatert

Mandag klokka 12 kommer regjeringen til Stortinget for å presentere en bearbeidet versjon av statsbudsjettet for 2022, et såkalt tilleggsnummer. Statsbudsjettet var det siste Solberg-regjeringen la fram før den gikk av.

Kilder på Stortinget NTB har snakket med, peker på at å få vridd de borgerliges budsjett på en måte som virkelig viser en ny retning, vil være det aller viktigste.

Tydelige skattegrep

Men handlingsrommet er ikke særlig stort, og både statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) og finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) har tidligere understreket at det er begrenset hvor store endringer de vil rekke å gjøre på noen fattige uker.

Men Vedum har allerede varslet tydelige grep på skatt og avgifter allerede neste år.

Også flere mindre grep, som 200 millioner kroner i økt investeringsstøtte til landbruket og 100 millioner til ladestasjoner, er allerede kjent.

Budsjettlekkasjer fra regjeringen:

Mandag legger regjeringen fram tilleggsnummeret til statsbudsjettet for 2022. Dette er lekkasjene som er kommet hittil.

  • Investeringsstøtten i jordbruket økes med 200 millioner kroner.

  • 100 millioner settes av til utbygging av ladestasjoner.

  • Fagforeningsfradraget dobles fra 3.850 til 7.700 kroner i løpet av to år. Halvparten av økningen foreslås allerede i høst.

  • Det såkalte finnmarksfradraget økes med 16 prosent.

  • Pressestøtten til lokalaviser økes med 8 millioner kroner.

Forventer kommuneløft

Samtidig har Arbeiderpartiet kommet med en rekke løfter i sin såkalte hundredagersplan som i sum kan koste mye penger, som dobling av fagforeningsfradraget, der halvparten skal tas nå, økt pendlerfradrag og redusert barnehagepris.

For Senterpartiet har mantraet overfor velgerne lenge vært bedre tjenester nær folk. På Stortinget er det klare forventninger til at løftet innfris gjennom å styrke kommunene.

I tillegg har Sp vært høyt på banen når det gjelder å bygge opp og forsterke politi- og lensmannskontorer, noe som også krever økte bevilgninger.

Ap ønsker også å styrke fastlegeordningen, og i Hurdalsplattformen er behovet for å bedre sykehusøkonomien understreket.

CO2-avgift

Regjeringen har også flagget en aktiv næringspolitikk med mer statlig eierskap høyt. Men om det settes av midler til dette i denne runden, er uklart.

Hva som skjer med CO2-avgiften, er også et spenningsmoment. Ap og Sp har fulgt i den forrige regjeringens fotspor og vil innføre en gradvis økning av avgiften til om lag 2.000 kroner fram mot 2030.

Men samtidig har de varslet en reduksjon i drivstoffavgifter og slått fast at CO2-avgiften skal være «sosialt rettferdig» og at geografiske skal hensyn ivaretas.

Hvordan dette vil slå ut konkret, er høyst uvisst.

Markeringsbehov

For å få flertall for budsjettet, må regjeringen forhandle med opposisjonen på Stortinget, først og fremst SV.

SV trakk seg fra regjeringsforhandlingene i Hurdal fordi de mente de kunne få større gjennomslag som opposisjonsparti.

Nå er omkvedet på Stortinget at regjeringen må bli enige med SV i denne første budsjettrunden.

Spørsmålet er hvor høye og mørke SV vil gjøre seg. Partiet har et markeringsbehov og vil trolig «smelle med dørene» uansett hva regjeringen legger fram, mener kilder på Stortinget.

Alternativt budsjett

I SV holdes kortene svært tett til brystet når det gjelder hvilke saker de vil kjempe for i de kommende budsjettforhandlingene.

Partiet vil legge fram sitt alternative budsjett «noen dager» etter tilleggsnummeret, får NTB opplyst.

Deretter vil de finanspolitiske talspersonene fra SV, Ap og Sp – Kari Elisabeth Kaski, Eigil Knutsen og Sigbjørn Gjelsvik – sette seg ned og forhandle.

Allerede utsatt

Forhandlingene skal etter planen være ferdig rundt 20. november for at resten av opposisjonen skal kunne komme med sine bemerkninger før innstillingen fra finanskomiteen går i trykken.

Innstillingen skal leveres 26. november, en knapp uke før finansdebatten i Stortinget 2. desember.

Opprinnelig skulle innstillingen vært levert 20. november, men datoene er allerede blitt skjøvet på.

Powered by Labrador CMS