– Har vært en vanskelig bemannings-situasjon under krisen

Kriminalomsorgen i Norge har opplevd tre store smitteutbrudd i løpet av det siste året – alle tre har skjedd i 2021. På et tidspunkt var 60 prosent av bemanningen ved et fengsel satt ut av spill på grunn av karantene og smittesporing.

Aspiranter fra kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter KRUS og tilførsel fra andre fengsler ble satt inn for å dekke bemanningsproblemet.

– Sikkerheten har ikke blitt svekket under pandemien, men på et tidspunkt var det full stopp i aktivitets- og skoletilbudet for de innsatte, sier direktør for kriminalomsorgen Lise Sannerud.

Mindre soningstid

Treningsmuligheter på cella og bruk av iPad som alternativ til å ha fysisk besøk av venner og familie ble straks satt inn tiltak for å gi de ansatte muligheter til sosiale kontakter. Gratis og utvidet ringetid ble også innført.

– For noen innsatte betydde iPadene at de fikk ha kontakt med familier i andre land som de ikke kunne få fysisk besøk av, forklarer Sannerud.

Flere av de innsatte har også barn. Direktøren forteller at enkelte barn opplevde det å snakke med en av foreldrene på iPad som et bedre alternativ til å gå gjennom de fysiske fengselsmurene.

– Barna er oppvokst med teknologi, og mange fikk mulighet til å vise foreldrene rommet sitt, og foreldrene fikk på sin side et bedre innblikk i livene til barna sine.

Bruken av iPader er et av tiltakene som kriminalomsorgen kommer til å fortsette med å bruke etter pandemien fordi de ser at dette har åpnet opp for mer interaksjon mellom omverden for de innsatte.

På tross av positive tiltak under pandemien, ble omfanget av isolasjon mer utbredt da landet stengte ned. Definisjonen på isolasjon er når man bruker mindre enn to timer utenfor cellen. Vanligvis er innsatte ute åtte timer hver dag for å delta i skole- og aktiviseringstilbudet.

En konsekvens av de strenge restriksjonene har gjort at soningstiden til enkelte innsatte har blitt redusert. Domstolene har, i et lite antall saker, redusert straffen i soning fordi soningsforholdene har vært vanskelige eller mer restriktive enn de skulle vært.

– Det som hele tiden har vært vårt fokus er liv og helse, og smittevern for innsatte. For et års tid siden var det mye bruk av isolasjon i en periode, da blant annet som en konsekvens av karantenereglene. Det gikk betydelig ned da smitten gikk ned. Nå har det etter nyttår igjen vært økt smittetrykk, selv om vi ser at det begynner å gå riktig vei.

– Jeg håper at våre tall fortsetter ned med den generelle smittetrenden, og at vi slipper å bruke tiltak som isolasjon for å håndtere smittefaren. Så ser vi samtidig at det er gjort gode, kompenserende tiltak i straffegjennomføringsenhetene våre landet over, sier Sannerud, med henvisning til eksempelvis de ovennevnte iPadene, men også bedre tilgang på telefon, bedre mat, flere TV-kanaler m.v.

Redusert kapasitet

I starten av pandemien måtte alle innsatte på enmannsrom. Før pandemien sonet mange innsatte på dobbeltrom og i enkelte kvinnefengsler soner opp til fire kvinner på samme rom.

Når man tar bort dobbeltrommene, reduseres kapasiteten i fengslene og soningskøene øker. Det har heller ikke vært et alternativ å sende innsatte til utenlandske fengsler, det sluttet de med for noen år tilbake.

– Det er ikke slik at det er en kø av farlige mennesker som venter på å få plass i norske fengsler. Vi tar inn innsatte hele tiden og det gjøres alltid sikkerhetsmessige vurderinger. Noen lever sine liv, jobber og venter på å få soningsplass.

– Det er ikke alltid slik at man går rett fra dom til fengsel. Noen synes kanskje det er litt sprøtt at dømte i Norge får et brev med oppmøtested og selv må sørge for å komme seg dit når soningen skal begynne, sier direktøren.

Beredskapsmangel

Det har vært lite aktivitet i norske fengsler under pandemien. Samtidig var det mye kreativitet i kriminalomsorgen for å prøve å aktivisere de innsatte.

– På tross av dette, ble det mye isolasjon. Det er svært uheldig, men samtidig var det nødvendig. Beslutningene er uansett tøffe å ta. Isolasjon er noe vi jobber systematisk med å få redusert.

En nasjonal stab ble satt inn for å diskutere tiltakene. Mange av de innsatte er i risikogruppene for korona, noe som har vært ekstra utfordrende for teamene som jobber med å tilrettelegge for forholdene.

– Smitteutbruddene vi har hatt har fått store konsekvenser.

I institusjoner jobber de ansatte ofte sammen som et lag. Mistenker man at en ansatt er smittet, er sjansen stor for at vedkommende har hatt mange nærkontakter og mange blir tvunget ut i karantene.

– Vi måtte sette inn beredskap, gjøre om på turnuser og lage kohort-lag. Det var først og fremst bemanningssituasjonen som var kritisk når utbruddene skjedde, sier hun.

Førstelinjen har blitt vernet

Økonomiske effektiviseringstiltak - har ikke gjort bemanningsutfordringen enklere under pandemien.

– Effektiviseringskravene har til tider gjort det utfordrende å erstatte eller sende inn vikarer ved sykdom og når det ellers er behov for det, sier Sannerud.

Kriminalomsorgen har de siste årene redusert administrative- og lederstillinger i etaten.

– Det er ingen lett situasjon, men det er en lederutfordring som man må forholde seg til. Prioriteringene har til tider vært utfordrende..

Det som må balanseres er effektivisering opp mot et godt aktivitetstilbud i fengslene.

– Effektiviseringen kan gå på bekostning av et aktivitetstilbud, det sosiale eller felleskap, men aldri på sikkerheten.

Fotlenke for å minske smitte

Under pandemien har bruken av elektronisk soning, eller fotlenke, økt på grunn av plassbehov i fengslene. To tredjedeler av soningsdommen kan utføres med fotlenke.

De som kvalifiserer for fotlenke er i hovedsak de som har eget bosted, jobb og en dom som ikke overstiger seks måneder. Denne grensen har nylig blitt økt fra fire til seks måneder

Det er også krav til hvilke lovbrudd som kan gjennomføres med elektronisk kontroll. I 2020 utgjorde brudd på veitrafikkloven, promille, kjøring i ruspåvirket tilstand, sammen med økonomisk kriminalitet 72 prosent av de iverksatte sakene på elektronisk kontroll.

– Vi ser en positiv trend hvor man flytter straff i fengsel til straff i samfunn. Så langt har vi hatt gode erfaringer med dette. Det å ha ulike straffereaksjoner i samfunnet er viktig og riktig, sier Sannerud.

Hun understreker at man ikke kan sone med fotlenke dersom man er dømt for seksuallovbrudd eller vold.

Med elektronisk soning får man en fotlenke hvor man kan bevege seg innenfor et begrenset område. Alarmen går hvis du ikke er kommet innenfor dette området til gitte tider. Da må kriminalomsorgen ut å undersøke. Man har tider hvor man kan gå på jobb og butikken. Det kan være ukontrollerte besøk og urinprøver.

– Det har vært en kjempestor innsats for alle i kriminalomsorgen gjennom pandemien for å klare å begrense antallet smitteutbrudd ned til så få som vi har hatt. Bruk av fotlenker i enda større grad var et viktig tiltak for å unngå større smitteutbrudd, sier hun.

Endret kriminalbilde

Direktøren ser endringer i kriminalitetsbildet, som krever utvikling av programmer og innhold i straffegjennomføringen.

– Vi må være gode på å se inn i framtiden. Det er derfor vi har laget en virksomhetsstrategi som skal hjelpe oss med å være mer forberedt på det som kommer enn bare det som er i dag.

Den største lovbruddskategorien er i fengsel narkotikalovbrudd. På dette området har det vært en dreining de siste fem-seks årene, fra narkotika til narkotikaomsetning. Det vil si at politiet fokuserer mindre på bruk og brukere og mer på bakmennene.

Dernest er innsatte som soner for seksuallovbrudd (sedelighet og voldtekt). Antallet som soner for seksuallovbrudd har økt jevnt siden 2010 Dette skyldes i stor grad straffeskjerpelser som ble vedtatt i 2010.

Her er straffene doblet, noe som gjør at selv om antallet dommer for seksuallovbrudd ligger relativt stabilt, øker antallet innsatte fordi de sitter lengre.

Sammen med legemsfornærmelser- og beskadigelse utgjør disse tre om lag 60 prosent av de innsatte i fengsel.

– En trend i kriminalitetsbildet er at domfeltepopulasjonen blir eldre, og flere er psykisk syke enn tidligere. Det fører til mer krevende og tettere oppføling, sier Sannerud.

Frivillig isolasjon

– Vi ser at mange seksualforbrytere ønsker å isolere seg i større grad enn andre, og vil ikke være en del av et fellesskap. Det krever i større grad ressurser for å få de ut av cella og inn i aktivitet og fellesskap.

En annen trend er at kriminaliteten som begås i dag er mer alvorlig enn tidligere. De fleste domfelte får da en lengre dom enn før.

– Før var det mye vinningskriminalitet. I dag er det få som bryter seg inn for å stjele en TV. Vi ser også at ungdommer sitter inne for mye alvorligere forbrytelser enn før, som drap og grove ran, sier hun.

Utvide ungdomsbegrepet til 24 år

Barn mellom 15 og 18 år som begår alvorlig kriminalitet i Norge, havner i såkalte ungdomsfengsel.

I dag finnes det et slikt fengsel i Bergen og et på Eidsvoll. Disse er drevet i tett samarbeid mellom kriminalomsorgen, helse og skole. Det er også noen ungdomsplasser i Eidsberg fengsel som benyttes.

Når en domfelt fyller 18 år, blir vedkommende flyttet til vanlig fengsel. Ofte kan overgangen oppleves som brå og voldsom.

– Vi ønsker å utvide barne- og ungdomsbegrepet opp til 24 år. I ungdomsfengsel har de innsatte vært under et ekstremt tett regime hvor man fått god oppfølging. Selv om vi prøver på gode overganger, blir vanlig fengsel noe helt annet. Da skal man nær sagt over natten behandles som en voksen, sier Sannerud.

Hun er veldig opptatt av at kriminalomsorgen skal ha et spesielt fokus og innhold for innsatte som er under 24 år, uansett om de havner i systemet som 16- eller 23-åring.

Tilbake til samfunnet

Sannerud har bakgrunn som sosionom i tillegg til en master i organisasjon og ledelse, og har også jobbet som direktør i Konfliktrådet tidligere.

Hun har 30 bak seg som leder i det kommunale, private og statlige virksomheter, og lang erfaring knyttet til HR, organisasjonsutvikling og strategiarbeid.

– Det samfunnsøkonomiske, i sammenheng med individperspektivet som handler om å få en domfelt tilbake i samfunnet slik at de kan tjene egne penger, betale skatt og ha et godt liv, er en viktig drivkraft for meg i denne jobben, sier Sannerud som har sittet som direktør i to år.

Hun mener den sosialfaglige bakgrunnen er viktig å ha med seg i kriminalomsorgen; De domfelte er en sammensatt gruppe med sammensatte problemer.

Kriminalomsorgen skal ivareta straffegjennomføringen, men vi har også en rehabiliterende funksjon. Nettopp derfor håper hun den toårige fengselsbetjentutdanningen på KRUS skal utvides til en treårig bachelor på lik linje med toll- og politiutdanningene. De som jobber med straffegjennomføring i samfunnet har også minimum treårig bachelor.

– Det et er veldig viktig tiltak, fordi vi trenger utvidet kunnskap i tilnærming til de domfelte.

En treårig bachelor er et av mange mål i den nye virksomhetsstrategien til kriminalomsorgen. Strategien gir retning for arbeidet med domfelte for å, redusere tilbakefall og få til en god tilbakeføring til samfunnet.

– Det krever blant annet et tilpasset progresjonsløp for den domfelte, at vi har god kunnskap om de ulike domfeltskategoriene, et nært samarbeid med forvaltningssamarbeidspartnerne våre, og ikke minst at vi får beholde de engasjerte og dyktige lederne og medarbeiderne i kriminalomsorgen. De gjør en kjempejobb hver dag – for samfunnet og for individet.