Kullkraftverk i Sør-Afrika.

Foto

Cornelius Poppe / NTB

Klimatoppmøtet: CO2-fangst tvinger seg fram

Publisert: 25. oktober 2021 kl 08.41
Oppdatert: 25. oktober 2021 kl 08.41

Karbonfangst og -lagring ligger an til å bli enda viktigere dersom vi skal ha noen som helst sjanse til å oppnå målet som ble satt i Parisavtalen – å holde den globale oppvarmingen under 2 grader, ifølge forskningsdirektør Glenn Peters ved Centre for International Climate Research.

– Vi trenger drastiske og radikale utslippskutt, og på toppen av det må vi ha negative utslipp der CO2 fjernes fra atmosfæren og bindes opp, sier Peters til AFP. 

To metoder

Det er i hovedsak to måter å fjerne CO2 på. Den ene er å hjelpe naturen med å fange karbon som menneskelig forbrenning har tilført atmosfæren. Det kan skje ved å gjenplante ødelagt skog, sørge for at tapt mangroveskog under vann kommer tilbake, eller hjelpe naturen med å lagre CO2 i bergarter eller i havet. Dette er de omdiskuterte naturlige løsningene for å fange CO2. 

Direkte karbonfangst er den andre hovedmetoden. Ved hjelp av kjemiske prosesser tas CO2 ut av lufta eller hindres i å gå til luft før den enten blir resirkulert til industriell bruk eller lagret i porøse steinformasjoner. 

På den norske sokkelen har denne type lagring av CO2 blitt brukt på Sleipnerfeltet siden 1996 og på Snøhvit siden 2008. Her skjer lagringen i saltvannsfylte porer i sandstein som blir forseglet med et naturlig tak av leire eller stein.

Bioenergi

Saken fortsetter under annonsen

En tredje variant – bioenergi med karbonfangst og -lagring – kombinerer elementer fra de to hovedkategoriene. Her blir biomasse fra trær omgjort til biodrivstoff eller brennstoff for turbiner som produserer strøm. CO2-utslippene fra forbrenningen av biomassen blir nullet ut av karbonet som fanges når trærne vokser. 

Men selv om verden ellers skulle klare å redusere CO2-utslippene med 4–5 prosent i året, er det flere sektorer som ifølge forskerne ventes å opprettholde sine høye utslipp i flere tiår. Det gjelder sement- og stålproduksjon, langdistanseflyginger og jordbruk. 

– Vi har mange modeller, men ingen vet hva vi trenger av tiltak i 2050. Det vil være gjenværende utslipp, og mengden kan være veldig stor, sier karbonfangstekspert Oliver Geden.

Blir værende i atmosfæren 

I august kom FNs klimapanel (IPCC) med enda en sterk grunn til å intensivere fangsten og begrense utslippene av CO2. I sin siste rapport slår IPCC fast at 1,5-gradersgrensen for oppvarming vil bli brutt de nærmeste tiårene uansett hvor mye vi klarer å redusere utslippene av klimagasser.

Årsaken til det er at CO2 blir værende i atmosfæren i veldig lang tid. Dette betyr at den eneste måten å få oppvarmingen under 1,5-gradersmålet blir å fjerne CO2 fra atmosfæren før århundreskiftet. 

Treplanting

Saken fortsetter under annonsen

Da forskere i 2019 foreslo å plante 1.000 milliarder trær for å binde opp C02 ble forslaget møtt med begeistring. Ikke minst fra oljeselskaper som har gjort treplanting til en hovedpilar i sin strategi for å kunne oppfylle sin del av Parisavtalen.

Men forslaget blir slaktet av eksperter på området. De viser til at en så massiv treplanting vil omskape et område som er dobbelt så stort som India til monokulturskoger. Treplanting for å binde CO2 er dessuten sårbart for klimadrevne skogbranner som kan gjøre at vinningen går opp i spinningen.

Den mest omtalte, men minst utviklede CO2-fangstmetoden er å binde CO2 fra luften. 

– Det er så sexy, men mye handler om markedsføring i glansede brosjyrer som stimulerer fantasien, sier Oliver Geden. 

I september åpnet verdens største anlegg for å fange CO2 fra luft på Island. På ett år klarer anlegget å fange 4.000 tonn CO2 rett ut av lufta.

Krever negative utslipp

Fangst og lagring av CO2 er ifølge ekspertene i ferd med å bli et politisk spørsmål, og det ligger an til å bli ett av de store stridstemaene under det kommende klimatoppmøtet i Glasgow 1.–12 november. Både Kina og India krever at industrialiserte land oppnår negative utslipp innen 2050. 

Saken fortsetter under annonsen

Men for David King, som leder den uavhengige klimaekspertgruppen Climate Crisis Advisory Group, er ikke dette godt nok. 

– Vi må revidere de globale målene fra nullutslipp og forplikte oss til strategier som gir negative utslipp, sier han.