Samfunn

Fra stormingen av den amerikanske kongressen.

Kongresstorming, korona, krig, kollaps – dette var nyhetsåret 2021

Dette er blant de viktigste hendelsene i nyhetsåret 2021.

Publisert Sist oppdatert

Januar

4. januar: En britisk dommer beslutter at WikiLeaks-grunnlegger Julian Assange ikke skal utleveres i USA på grunn av faren for selvmord.

5. januar: To senatorer velges i den amerikanske delstaten Georgia. Demokratene vinner begge valg, og dermed får partiet også knappest mulig flertall i Senatet.

6. januar: Rasende Trump-tilhengere stormer Kongressen i Washington D.C. for å stanse godkjenningen av presidentvalget. Fem personer blir drept under angrepet og minst 138 politifolk skadd. Flere politikere kaller det et kuppforsøk. Kongressen bekrefter Bidens valgseier få timer senere.

13. januar: Representantenes hus stemmer for å stille Donald Trump for riksrett, for sin rolle i stormingen av Kongressen. Det er andre gang Trump blir stilt for riksrett, men 13. februar blir han frifunnet.

14. januar: Danmarks tidligere innvandringsminister Inger Støjberg blir stilt for riksrett etter å ha gitt ulovlige instrukser i flere år.

15. januar: Nederlands regjering går av etter at det blir avslørt at tusenvis av familier er blitt urettmessig anklaget for barnetrygdsvindel.

17. januar: Den russiske opposisjonslederen Aleksej Navalnyj blir pågrepet av myndighetene idet han vender tilbake til Russland etter seks måneder med medisinsk behandling i Tyskland.

19. januar: USAs utenriksdepartement anklager Kinas regjering for å begå folkemord mot uigurene.

20. januar: Joe Biden blir innsatt som USAs 46. president og Kamala Harris som den første kvinnelige visepresidenten. Seremonien var preget av koronapandemien og usedvanlig strenge sikkerhetstiltak.

23. januar: Store demonstrasjoner begynner i Russland til støtte for Aleksej Navalnyj. Disse skjer jevnlig, med tusenvis av pågripelser, fram til slutten av april.

24. januar: Store demonstrasjoner mot koronaportforbud i Nederland fører til mer enn 100 pågripelser. Demonstrasjonene fortsetter i flere dager.

Februar

1. februar: Militæret gjennomfører statskupp i Myanmar og pågriper landets sivile leder Aung San Suu Kyi.

2. februar: Aleksej Navalnyj dømmes til tre og et halvt års fengsel for brudd på meldeplikten etter en betinget dom.

13. februar: Det bryter ut en alvorlig snøstorm i det sørlige USA, og flere titalls mennesker dør som følge av strømbrudd og ekstrem kulde.

19. februar: USA slutter seg formelt til Parisavtalen igjen, etter at Donald Trump trakk landet ut.

Mars

6. mars: Det amerikanske Senatet vedtar en krisepakke verdt 16.000 milliarder kroner.

8. mars: Brasils Høyesterett opphever dommene mot tidligere president Luiz Inacio Lula da Silva, som dermed kan stille til valg i 2022.

8. mars: I et intervju med amerikanske CBS går Storbritannias prins Harry og hans kone hertuginne Meghan hardt ut mot medlemmer av det britiske kongehuset, som de nylig har trukket seg ut av.

11. mars: Danmark og fem andre land setter bruken av AstraZenecas koronavaksine på vent grunnet sjeldne, men svært alvorlige bivirkninger.

23. mars: Det store konteinerskipet Ever Given går på grunn i Suezkanalen, og sperrer kanalen i seks dager, noe som fører til store forstyrrelser i verdenshandelen.

April

April: Flere europeiske land begynner en forsiktig gjenåpning av samfunnet etter en hard koronavinter.

3. april: Den jordanske kongens halvbror, prins Hamzah, er blant flere som blir pågrepet for et angivelig kuppforsøk.

9. april: Prins Philip, hertugen av Edinburgh dør, 99 år gammel. Han var Storbritannias prinsgemal i 69 år.

19. april: Raul Castro går av som leder for Cubas kommunistparti, og avslutter dermed Castro-brødrenes periode som landets ledere etter 62 år.

19. april: Robothelikopteret Ingenuity foretar historiens første motordrevne flyging på Mars.

20. april: Den tidligere politimannen Derek Chauvin blir kjent skyldig i drapet på George Floyd i Minneapolis og dømmes til 22 år og seks måneders fengsel.

20. april: Storbritannias statsminister Boris Johnson varsler et mål om klimakutt på 78 prosent innen 2035. Flere land oppjusterer klimamålene sine de påfølgende dagene og ukene.

20. april: Tsjads president Idriss Déby dør under et besøk ved fronten mot opprørsgruppa Fact. Omstendighetene rundt dødsfallet er fortsatt uklare.

21. april: India melder om 315.000 koronatilfeller på ett døgn idet landet rammes av en brutal smittebølge. På det meste blir over 400.000 nye smittetilfeller registrert hvert døgn.

23. april: Aleksej Navalnyj avslutter sultestreiken for bedre medisinsk behandling i fengsel. Han har sultestreiket i nesten fire uker.

25. april: 82 personer dør under en brann på et koronasykehus i Bagdad.

26. oktober: Den danske filmen «Et glass til» får Oscar-prisen for beste internasjonale film. Beste film blir «Nomadland».

28. april: Store demonstrasjoner i Colombia mot skatte- og helsereformer fører til at flere titalls demonstranter blir drept.

Mai

3. mai: 26 mennesker omkommer og 70 blir skadd når en del av T-banen i Mexico by kollapser.

6. mai: Palestinere i Øst-Jerusalem begynner demonstrasjoner mot at seks palestinske familier skal bli kastet ut til fordel for israelske bosettere.

10. mai: Etter at israelske styrker stormer området rundt al-Aqsa-moskeen og mer enn 300 palestinere blir skadd, skyter Hamas raketter inn i Israel. Israel svarer med flyangrep. Konflikten på Vestbredden skal vare i nærmere to uker.

21. mai: Israel og Hamas inngår våpenhvile. Flere hundre mennesker er blitt drept og over 72.000 palestinere drevet på flukt.

22. mai: Italienske Måneskin vinner Eurovision Song Contest 2021 med låten Zitti e buoni.

23. mai: Hviterussiske myndigheter tvinger et Ryanair-fly til å lande i Minsk og kidnapper den regimekritiske journalisten Roman Protasevitsj som var om bord. Kort tid etter forsterkes sanksjonene mot landet.

24. mai: Militæret foretar et nytt statskupp i Mali og fjerner den sivile overgangsregjeringen som ble innsatt etter kuppet året før.

26. mai: En nederlandsk domstol pålegger Shell å kutte utslipp slik at de lever opp til Parisavtalen.

28. mai: Anslagsvis 200 graver blir funnet ved en tidligere internatskole for innfødte barn i Canada. I de neste ukene og månedene skal myndighetene oppdage ytterligere 1.200 graver etter barn som døde under de brutale forholdene på kostskolene.

Juni

4. juni: To landsbyer i Burkina Faso blir angrepet av opprørere og minst 174 mennesker blir drept.

5. juni: G7-landene blir enige om en global minstesats for selskapsskatt på 15 prosent.

8. juni: En FN-domstol opprettholder dommen mot Ratko Mladic på livstid i fengsel for krigsforbrytelser på Balkan.

13. juni: Israel får ny regjering ledet av Naftali Bennett og Yair Lapid. Benjamin Netanyahu mister makten etter tolv år.

14. juni: Myanmars avsatte leder Aung San Suu Kyi stilles for retten av militærjuntaen som har kuppet makten.

19. juni: Den ultrakonservative kandidaten Ebrahim Raisi vinner presidentvalget i Iran.

21. juni: Sveriges riksdag vedtar mistillit mot Stefan Löfvens regjering, etter at Vänsterpartiet støtter de borgerlige partienes forslag. Löfven får imidlertid fortsette som statsminister etter flere uker med sonderinger om ny regjering.

23. juni: Den demokrativennlige avisa Apple Daily i Hongkong må stenge etter 26 år, etter at kinesiske myndigheter blokkerer kontoene deres.

24. juni: Et leilighetskompleks i Surfside utenfor Miami raser sammen. 98 mennesker dør.

30. juni: Den tidligere komikeren Bill Cosby løslates fra fengsel etter at en domstol omgjør overgrepsdommen mot ham.

Juli

Juli: Migrasjonskrisen på grensen mellom Hviterussland og EU begynner idet regimet i Minsk åpner grensene for migranter fra Midtøsten. Den skal eskalere gjennom sommeren og høsten.

Juli: Store skogbranner herjer i Canada og vest i USA etter en alvorlig hetebølge.

7. juli: Haitis president Jovenel Moïse blir drept i sitt hjem.

7. juli: Sør-Afrikas tidligere president Jacob Zuma begynner å sone en dom for gjentatte ganger å ha nektet å møte for landets antikorrupsjonskommisjon. Få dager senere begynner store opptøyer som krever flere hundre menneskeliv.

12. juli: Alvorlige oversvømmelser rammer særlig Belgia og det vestlige Tyskland. 229 mennesker dør, og katastrofen fører til en stor europeisk debatt om klimaendringene.

14. juli: Den danske karikaturtegneren Kurt Westergaard, kjent for Mohammed-karikaturstriden i 2005-06, dør, 86 år gammel.

23. juli: Etter flere måneder med usikkerhet over koronasituasjonen åpner sommer-OL i Tokyo.

25. juli: Tunisias president Kais Saied stenger parlamentet og avsetter regjeringen.

August

4. august: Den hviterussiske løperen Kristina Timanovskaja får asyl i Polen, etter krangel med lagledelsen og myndighetene hjemme.

9. august: FNs klimapanel offentliggjør sin sjette rapport om klimaets tilstand. Den konkluderer med at klimaendringene allerede har vidtrekkende påvirkning på verden.

10. august: New Yorks profilerte guvernør Andrew Cuomo går av etter en rekke anklager om seksuell trakassering.

14. august: Et jordskjelv med styrke på 7,2 rammer det sørvestlige Haiti. 2.100 mennesker dør.

15. august: Etter en svært effektiv offensiv de siste ukene inntar Taliban hovedstaden Kabul. Afghanistans president Ashraf Ghani rømmer fra landet, og andre deler av regjeringen overgir seg til Taliban.

22. august: Sveriges statsminister Stefan Löfven kunngjør at han vil gå av som statsminister etter Socialdemokraternas landsmøte i november.

26. august: Minst 182 mennesker blir drept, derav 13 amerikanske soldater, i et selvmordsangrep mot flyplassen i Kabul. Mange mennesker er samlet der i et forsøk på å slippe ut av Afghanistan.

29. august: Orkanen Ida rammer den amerikanske byen New Orleans.

30. august: USA, Norge og flere andre land trekker sine siste soldater ut av Afghanistan, etter 20 år med militære operasjoner i landet.

September

2. september: USAs høyesterett opprettholder den nye abortloven i Texas, som gjør det ulovlig for kvinner å ta abort etter sjette uke.

5. september: Militæret gjennomfører et statskupp i Guinea og kaster president Alpha Condé.

8. september: Rettssaken etter terrorangrepene i Paris i 2015 begynner og ventes å vare fram til mai.

15. september: Australia, Storbritannia og USA kunngjør en ny militærallianse. Australia kjøper atomubåter av USA, noe som forårsaker diplomatisk krise mellom landene og Frankrike.

17. september: FNs generalsekretær António Guterres advarer om at verden går mot 2,7 graders oppvarming, dersom ikke det blir større ambisjoner i den globale klimapolitikken.

19. september: Vladimir Putins parti, Forent Russland, går kraftig tilbake, men beholder flertallet i det russiske parlamentsvalget.

19. september: Vulkanen Cumbre Vieja på kanariøya La Palma har utbrudd, noe som fører til store ødeleggelser.

21. september: Kinas president Xi Jinping kunngjør at landet ikke lenger vil finansiere kullprosjekter i utlandet.

26. september: Sosialdemokratene i SPD blir det største partiet i det tyske forbundsdagsvalget, som er det første siden 2002 der Angela Merkel ikke er statsministerkandidat.

27. september: R & B-stjernen R. Kelly kjennes skyldig for overgrep, menneskehandel og utpressing.

28. september: Over 20 blir skadd i en eksplosjon i en bygård i Göteborg. Den mistenkte gjerningsmannen, som snart skulle kastes ut av bygården, blir senere funnet død.

30. september: Etiopia utviser sju FN-topper etter de slo alarm om sult i Tigray-regionen.

Oktober

1. oktober: Georgias tidligere president Mikheil Saakasjvili blir pågrepet når han vender tilbake til landet etter åtte år i eksil. Senere starter han en sultestreik.

3. oktober: En global gruppe journalister publiserer 11,9 millioner dokumenter kjent som Pandora-papirene, som avslører korrupsjon blant både nåværende og tidligere statsledere.

4. oktober: Soldater settes inn for å levere drivstoff til Storbritannias bensinstasjoner, en konsekvens av mangel på lastebilsjåfører.

6. oktober: Verdens helseorganisasjon godkjenner tidenes første malariavaksine.

8. oktober: Den filippinske journalisten Maria Ressa og den russiske journalisten Dmitrij Muratov tildeles Nobels fredspris for sitt arbeid for ytringsfriheten.

9. oktober: Sebastian Kurz går av som Østerrikes statsminister grunnet sterke korrupsjonsanklager.

15. oktober: Det britiske parlamentsmedlemmet David Amess blir drept under et valgmøte i Essex.

21. oktober: Under en filminnspilling avfyrer skuespilleren Alec Baldwin en rekvisittrevolver under uklare omstendigheter. Filmfotografen Halyna Hutchins blir drept i ulykken. Baldwin hevder at han aldri klemte på avtrekkeren, men at skuddet gikk av da hanen falt. Ingen har kunnet forklare hvorfor våpenet var ladd med skarp ammunisjon.

23. oktober: Ti vestlige ambassadører, deriblant den norske, blir erklært uønsket i Tyrkia etter at de kritiserte fengslingen av aktivisten Osman Kavala.

25. oktober: Militæret i Sudan gjennomfører et kupp som bringer dem tilbake til makten, etter å ha delt den med sivile politikere siden den mangeårige diktatoren Omar al-Bashir ble avsatt i 2019. Senere kommer man fram til avtale om en ny overgangsregjering.

31. oktober-13. november: FNs 26. klimatoppmøte blir avholdt i Glasgow. Toppmøtet resulterer i en avtale med krav om nedfasing av kullkraft, 30 prosent kutt i metangassutslipp og stans i avskoging. I tillegg kunngjør en rekke land langt mer ambisiøse klimamål i dagene før.

November

1. november: Etiopias statsminister Abiy Ahmed erklærer unntakstilstand i landet, etter at Tigray-opprørere og Oromo-opprørere danner felles front og rykker fram mot hovedstaden.

6. november: Den amerikanske kongressen vedtar en gigantisk infrastrukturpakke på over 10.300 milliarder kroner.

12. november: Popstjerna Britney Spears får avviklet vergemålsordningen som har styrt livet hennes i 14 år.

16. november: USAs president Joe Biden og Kinas president Xi Jinping holder et digitalt toppmøte der de diskuterer en rekke temaer, deriblant Taiwan, menneskerettigheter og handel.

19. november: Kyle Rittenhouse, som drepte to personer som demonstrerte mot politivold i Kenosha i Wisconsin, frikjennes på alle punkter.

21. november: Seks blir drept og 62 såret når en bilist braser gjennom en juleparade i Waukesha utenfor Milwaukee i USA.

22. november: Etiopias statsminister Abiy Ahmed drar til fronten for å lede hæren i kamp mot opprørere.

23. november: To NRK-journalister vender hjem etter å ha blitt pågrepet i Qatar i forbindelse med en reportasjereise før fotball-VM.

24. november: Magdalena Andersson velges som Sveriges nye statsminister, men må samme dag trekke seg. Årsaken er at Miljöpartiet forlater regjeringen da opposisjonens budsjett ble vedtatt av Riksdagen.

24. november: De såkalte «trafikklyspartiene», Sosialdemokratene, De grønne og Fridemokratene, kunngjør ny regjeringsavtale i Tyskland. Olaf Scholz velges formelt til statsminister 8. desember.

25. november: Sør-Afrika varsler at de har oppdaget en ny variant av koronaviruset i landet. Den får senere navnet omikron, og fører til strenge reiserestriksjoner verden over. Det blir senere oppdaget at varianten kom til Europa så tidlig som 19. november.

29. november: På andre forsøk blir Magdalena Andersson utnevnt som Sveriges 34. statsminister og første kvinne i posten. Hun leder en mindretallsregjering som kun består av Socialdemokraterna.

Desember

6. desember: Myanmars avsatte leder Aung San Suu Kyi dømmes til fire års fengsel av militærjuntaen i landet.

10. desember: En ankedomstol i Storbritannia beslutter at WikiLeaks-grunnleggeren Julian Assange kan utleveres til USA.

13. desember: Den danske riksretten dømmer den tidligere innvandringsministeren Inger Støjberg til 60 dagers fengsel for å ha gitt en ulovlig instruks som skilte asylsøkere fra hverandre.

Prøv DP

Klikk her for å prøve Dagens Perspektiv.


Powered by Labrador CMS