Norge har verdens beste helsevesen

Det skal være umulig å sammenligne noe så avansert som et nasjonalt helsevesen over landegrensene. Det gjør ikke at man ikke forsøker.

Det norske helsevesenet blir som regel rangert som et av de bedre i verden. Frem til nå har ofte Nederland pleid å stikke av med den øverste plasseringen, men i en stor internasjonal gjennomgang presentert denne uken, er det Norge som blir plassert helt øverst på pallen.

I rapporten «Mirror, Mirror 2021» har man tatt for seg 71 ulike mål på et helsevesens effektivitet og kostnader. Dataene er hentet fra spørreundersøkelser og OECDs databank.

Norge kommer altså helt øverst foran Nederland og Australia. USA kommer sist i kåringen av de 11 rike landene.

Det er noen få områder som gjør at be beste utmerker seg fra de litt mer middelmådige. Ett av disse områdene er nokså ukontroversielt i de fleste land utenom i USA, nemlig universell tilgang til helsetjenester for alle (og nær gratis om man ser bort fra mindre egenandeler).

A Flourish heatmap

Rapporten fremhever det som positivt at de beste systematisk investerer i primærhelsetjenestene sine for å sikre lik tilgang for alle.

Rangeringen legger også vekt på hvordan noen lands helsesystemer synes å lykkes bedre med å redusere unødvendige og administrative kostnader som tar tid og krefter bort fra de kliniske tjenestene.

Det er den amerikanske stiftelsen The Commonwealth Fund som står bak den siste rangeringen. Den allmennyttige stiftelsen er en av de første som ble startet av en kvinne og har som formål å jobbe for et bedre og mer inkluderende helsevesen i USA, noe som gjenspeiles i hvilke områder som blir vektlagt i rapporten.

I tillegg til å gjøre det bra totalt, fremheves særlig tre områder som verdensledende ved det norske systemet. Det er den brede tilgang på tjenester for alle, relativt lav administrativ byrde på de som uttøver tjenesten (selv om de kanskje ikke alltid ser det slik selv) og systemets effekt på befolkningens generelle helsetilstand.

Hvor det norske systemet kommer noe dårligere ut relativt sett er på selve behandlingsprosessene, et mål som forsøker å beskrive i hvilken grad man arbeider forebyggende og er i stand til å fange opp sykdom og helseproblemer tidlig. Litt enkelt forklart: Leter legen etter problemer med deg? Dette, i tillegg til den totale kostnadsbyrden, er det eneste området hvor det amerikanske systemet utmerker seg.

Det norske systemet er heller ikke like kostnadseffektivt som det man har i Australia eller Tyskland.