Samfunn

Fra skredområdet i Gjerdrum.

Venter med konklusjon rundt ansvar

Leirskredet i Gjedrum 30. desember 2020 tok ti liv og mange bygninger ble totalt ødelagt. Denne uken ble første delrapport fra Gjerdrum-utvalget presentert.

Publisert Sist oppdatert

– Dette er en stor tragedie som har berørt oss alle sterkt. I dag går tankene mine først og fremst til dem som ble rammet, til deres familie og venner – og til hele lokalsamfunnet her i Gjerdrum. Spesielt tenker vi på dem som mistet noen de hadde kjær, sa Tina Bru da hun tok imot rapporten.

Gjerdrumutvalgets oppdrag har bestått i å finne årsakene til kvikkleireskredet på Gjerdrum og å vurdere alle relevante årsaksforhold. Utvalget har blant annet gjennomgått menneskelig aktivitet i området forut for skredet, arealplaner og andre forhold knyttet til statlige eller kommunale myndigheters rolle, i tillegg til vurderinger av gjennomførte geotekniske grunnundersøkelser og sikringstiltak.

Utvalget peker på at Gjerdrum kommune mottak flere varsler og bekymringsmeldinger om pågående erosjon i foten av en skråning med dårlig stabilitet. «Det følger av dette at en erosjonssikring av Tistilbekken ville ha forhindret skredet», heter det i rapporten.

Videre pekes det på at kostnadene for samfunnet for en slik erosjonssikring ville vært små i forhold til kostnadene ved skredet. Samtidig legges det vekt på at det ikke er åpenbart hvem som skal ha ansvaret for at det blir gjort, og hvem som skal være kostnadene. Utvalget mener det heller ikke er åpenbart hvordan man tidsnok skal oppdage hvor det er størst behov for slik erosjonssikring, men vil komme tilbake til disse spørsmålene i neste delrapport som skal komme i begynnelsen av 2022.

Ifølge administrerende direktør i Norges Geotekniske Institutt NGI, Lars Andresen, viser rapporten tydelig hvor viktig det er å sikre bekker og elver for å hindre erosjon i områder med kvikkleire.

– Vi vet at klimaet er i endring og at det å ha kontroll på vannet vil være enda mer sentralt i årene som kommer. Grunnforholdene blir ikke endret ved at klimaet forandrer seg, men vannerosjonen endrer terrenget. Derfor må det på plass effektive metoder og en klar ansvarsfordeling for å overvåke erosjon og vurdere endringer i risiko over tid, sier Andresen.

Må lære

Direktør for samfunn, velferd og demokrati i KS, Helge Eide, sier til NTB at det blir viktig å lære av rapporten til Gjerdrum-utvalget.

– Vi forventer at den nye regjeringen og Stortinget løfter flom- og skredsikring ved å sørge for tilstrekkelig økonomi til å bygge kapasitet og kompetanse for klimatilpasning, og samtidig vedvarende finansiering for både reparasjon og forebyggende tiltak mot flom og skred, sier han til NTB.

Utvalget peker også på flere læringspunkter og anbefalinger som kan iverksettes raskt.

1) Trenger ikke oppdatert kvikkleireveileder

Det er ikke umiddelbart behov for å endre på regler knyttet til geotekniske utredninger ved bebyggelse. Dette spørsmålet vil utvalget komme tilbake til i en senere utredning.

2) Erosjonssikring kan forhindre skred

Andresen i NGI mener rapporten gir rom for læring med tanke på områdestabilitet.

– Før 2007 var det ikke krav eller praksis å sikre hele kvikkleierefaresonen med tanke på stabilitet. Under arbeidet med utbygging av Nystulia vurderte NGI stabilitet og sikret hele området innenfor kvikkleiresonen "Hønsisletta" som Nystulia ligger i. At skredet har forplantet seg nordover fra en kvikkleiresone og over i en annen, reiser naturligvis spørsmål ved nøyaktigheten i dagens inndeling av kvikkleiresoner, sier Andresen.

Dagens inndeling av terrenget i ulike kvikkleiresoner er et resultat av arbeid over lang tid, og hvor det i stor grad er benyttet skjønn og noe ulik metodikk.

– Med utgangspunkt i erfaringene fra Gjerdrumskredet er det nå behov for å gå gjennom soneinndelingene og metodikken som benyttes for inndeling på nytt, sier NGI-direktøren.

Han peker på at der det særlig er behov for mer kunnskap og oppdatert metodikk for skred som brer seg sideveis – slik som i Gjerdrum.

– Gjerdrumkommisjonens rapport må føre til mer forskning og utvikling av bedre metoder for å unngå nye katastrofer som i Gjerdrum. Våre fagfolk vil nå gå grundig gjennom rapporten, sier Andresen.

Ser fram til neste rapport

NGI ser fram til den andre rapporten fra kommisjonen. Denne kommer på nyåret og skal vurdere kunnskapsgrunnlaget, regelverk, forvaltning og de gjeldende kravene i plan- og byggesaksprosesser i kvikkleireområder.

– Nå vet vi den direkte årsaken til skredet i Gjerdrum. Den neste rapporten vil gi oss bedre grunnlag til å vurdere hvordan vi kan inkludere ny kunnskap og nye metoder for å kartlegge kvikkleire og redusere risikoen for nye skred, sier Andresen.

Powered by Labrador CMS