Trapper opp kampen mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse

På kvinnedagen 8. mars la statsminister Erna Solberg og finansminister Siv Jensen frem den nye handlingsplanen «Retten til å bestemme over eget liv (2017-2020)».

Hjelpe unge som bryter med familien, styrke rettsvern og holdningsarbeid er oppskriften regjeringen la frem i kampen mot negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse.

Tiltakene i planen er bygget på arbeidet som er gjort på denne fronten i over 20 år.

• Les også: Listhaug vil innføre plikt til å melde fra om unge i tvangsekteskap

– En av årsakene til at dette har kommet på dagsordenen er de unge kvinnene i minoritetsmiljøene som har stått frem, sa Siv Jensen da hun presenterte handlingsplanen.

Det var spesielt fokus på negativ sosial kontroll i den nye handlingsplanen. Norske ungdommer med minoritetsbakgrunn opplever i dag press fra foreldrene om å ikke bli for norske, barn og unge blir etterlatt i utlandet og det er store utfordringer knyttet til bigami.

– Selv om det heldigvis er få tilfeller av kjønnslemlestelse i Norge, er det mange som blir utsatt det før de kommer til Norge, sier Siv Jensen.

Saynab Mohamud Mikalsen fra SEIF-Tromsø forklarer at flere norske jenter med minoritetsbakgrunn «drar på ferie» hver sommer og ble helt ødelagt i ettertid. Her lurer foreldrene og nettverket rundt barna dem til land der det blir utført kjønnslemlestelse på dem.

Mentorordning og økt bostøtte

Regjeringen ønsker å øke bostøtten til unge under 18 år som har valgt å bryte med familiene sine. I dag er det 22 plasser i programmet, men pågangen har vært stor og det jobbes nå med å utvide tilbudet.

40 prosent av de 597 sakene som kompetanseteamet for vold i nære relasjoner til Bufdir (Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet) jobbet med i fjor handlet om barn under 18 år. Dette utgjorde 239 enkeltsaker.

– Rettsvesenet skal bli styrket og vi skal sikre bedre hjelp for unge til å takle sine egne liv. Deltakelse i arbeidslivet er helt nødvendig for å kunne bestemme over eget liv, sa Erna Solberg.

• Les også: Tre måter å bygge mer rettferdige samfunn på

Ensomhet er en stor utfordring for unge mennesker som bryter med familien. Derfor skal regjeringen innføre en mentorordning for disse menneskene.

Regjeringen vil også øke bevillinger til internasjonalt arbeid. Blant annet går disse pengene til å sikre jenters rett til utdanning i hele verden og en lov mot kjønnlemlestelse i Somalia.

– I kampen mot vold i nære relasjoner må disse gruppene få mulighet til å jobbe med endringene i de utsatte minoritetsgruppene. Svaret er ikke bare å lage nye lover. Det er den frivillige innsatsen og modige enkeltmennesker som har drevet dette arbeidet fremover i 20 år. Vi kan bli bedre og derfor har vi laget denne handlingsplanen. Vi trenger å gjøre mer, sa Solberg.

Forsørge seg selv

Det er 20 år siden myndighetene vedtok å ha en handlingsplan mot tvangsekteskap, som er ulovlig i Norge.

– På den tiden hadde vi ikke mange handlingsplaner og dette fungerte som et sterkt virkemiddel. Man gjør feil på veien og noen tiltak fungerer ikke. Poenget er at barn, kvinner og gutter som har flyttet til Norge skal ha de samme rettighetene som etniske norske nordmenn, sier Solberg.

• Les også: Unik avtale mellom FN og Innovasjon Norge

Dessverre er det flere som opererer utenfor disse rammene i andre sosiale kontekster, som for eksempel religion.

– Man må endre samfunnet slik at det oppfattes som helt naturlig at jenter tar utdanning og kan forsørge seg selv. På denne måten kan de ha et liv som de kan bære på egenhånd. Vold i nære relasjoner er større overfor kvinner og barn i innvandrermiljøet. Selv om Norge scorer høyest på nesten alt, må vi være ydmyke å innrømme at på dette området er vi ikke best, sier Solberg.

Unge står i presspunktet

Immigranter møter en helt forskjell kultur enn det de mest sannsynlig er vandt med når de bosetter seg i Norge.

Unge som har kommet til Norge i ung alder eller som er født her står ofte i presspunktet mellom hva foreldrene deres vil og ønsket om å leve samme liv som sine klassekamerater.

• Les også: – For mange barn og unge faller utenfor

– En av verdens største utfordring er at kvinner utsettes for vold i nære relasjoner. Tvangsekteskap og kjønnslemlestelse er en ekstrem form for vold. Mange unge som lever under et ekstremt press fra foreldre og miljøer – de får ikke velge hvem man skal være sammen med og gifte seg med. Dette er en form for negativ sosial kontroll, forklarer Solberg.

Bufdir har nå tatt over ansvar for vold i nære relasjoner fra Integrerings- og Mangfoldsdirektoratet og har nå et kompetanseteam som reiser rundt i hele Norge for å gi råd og koordinere i veldig vanskelig familiesaker.

• Les også: Foreldreveiledning kan forebygge radikalisering

– Vi har foreldreveiledning der tvangsekteskap og kjønnslemlestelse er sentrale tema. Det å støtte foreldrene er viktig. Mange foreldre forstår ikke det å være foreldre på norsk, spesielt med tanke på grensesetting. En må ha en litt annen verktøykasse enn en har i andre kulturer, sier Mari Trommald, direktør i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet.

Hjelpe utsatte kvinner

I dag er det fremdeles miljøer i Norge som inngår tvangsekteskap selv om dette er ulovlig.

– Noen av jentene jeg har møtt som har blitt utsatt for enten tvangsekteskap eller kjønnslemlestelse sier at de kan tåle mue, men at deres barn ikke skal tåle det samme, sa Solberg.

• Les også: – Spisse budskap kan ødelegge mer enn å forebygge

Hun understreker at den nye handlingsplanen ikke bare skal hindre at barn i Norge blir utsatt for kjønnslemlestelse, men også hjelpe kvinner som har blitt utsatt for dette.

– Vi vet at deltakelse er viktig for å skape tilhørighet. Vi må hindre utenforskap, sørge for at alle kan delta, sier hun.