Svært krevende ostehøvel-kutt

20 av 39 toppledere i våre 63 direktorater er skeptiske til effektene av regjeringens avbyråkratiseringsreform i form av årlige «ostehøvelkutt» i driftsbudsjettet.
Det viser en spørreundersøkelse Dagens Perspektiv har gjennomført.

Videre sier 1 av 3 at de har opplevd politisk press som toppleder i statsforvaltningen.

Dagens Perspektiv har sendt alle de 63 direktørene for de statsetatene som går under betegnelsen «direktorat» et knippe spørsmål om hvordan de opplever sin lederrolle.

Vi fikk 39 svar.

Her er noen konklusjoner:

• Halvparten av direktorats-lederne er skeptiske til regjeringens «ostehøvelkutt» for effektivisering – 1 av 4 karakteriserer denne formen for effektivisering som «urettferdig og vilkårlig».

• 1 av 3 direktorats-ledere har opplevd politisk press.

• Kun 2 av direktorats-lederne mener deres tidligere kollega Christine Meyer har det fulle ansvaret for den såkalte SSB-saken.

• 7 mener Meyer hadde «et tydelig mandat» og at Finansdepartementet først snudde da kritikken ble høylytt: «Her burde departementet og statsråden stått mer opp for sin etatsleder». Men de er delt i synet på Finansdepartementets rolle og svært mange mener det er vanskelig å ta stilling i saken.

• 12 prosent erkjenner at partipolitiske preferanser betyr noe for forholdet til «sin statsråd».

• Nesten 60 prosent mener personlig kjemi med statsråden spiller inn på hvor komfortabel man føler seg i sin egen rolle.

Ostehøvel til besvær

Politikere som er høye på effektivisering og avbyråkratisering kan skape svettetokter hos enhver byråkrat. Det blir feil å si at byråkrater er «mot» effektivisering, men regjeringens såkalte «avbyråkratiseringsreform» har skapt politisk strid og faktisk også medført kritikk fra ulike forvaltningsorgan. Blant annet har Domstolsadministrasjonen kritisert regjeringens «ostehøvelkutt» i bevilgningene og det samme har direktøren for Folkehelseinstituttet, Camilla Stoltenberg.

Heller ikke «våre direktører» er overvettes begeistret for årlige ostehøvelkutt av ymse tykkelse.

«Produktivitetsvekst og nødvendig omstilling»

Først litt repetisjon: Hensikten med Avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen (AEB-reformen) er ifølge regjeringen å bidra til «økt produktivitetsvekst, nødvendig omstilling og effektivisering i offentlig sektor».

Fra 2015 skulle driftsbudsjettene til alle offentlige virksomheter reduseres med 0,5 prosent i året.

I forbindelse med statsbudsjettet for 2015, begrunner regjeringen reformen slik: «Reformen innebærer at deler av gevinstene fra mindre byråkrati og mer effektiv bruk av pengene overføres i de årlige budsjettene til fellesskapet. For å oppnå en varig effekt må tiltakene være en del av en planlagt prosess. Regjeringen vil derfor la dette inngå som en fast del av budsjettarbeidet framover».

I 2015 sparte staten 1,4 milliarder kroner ved å kutte i driftsbudsjettene på denne måten.

Denne effektiviseringsmodellen er ikke unik for Norge. Både Danmark, Sverige og Finland har lignende ordninger. Hensikten med å la den enkelte etat selv bestemme hvor og hvordan kuttene skal skje, handler om at den som sitter nærmest, best vet hvor prioriteringene kan gjøres.

Men ifølge en rapport fra tankesmien Agenda er det ikke alltid forutsigbarhet i disse kuttene. En åpenbar årsak er at kuttprosenten har økt hvert år siden 2015, for å få budsjettforhandlingene med samarbeidspartiene KrF og Venstre til å «gå opp».

I budsjettet for 2015 endte kuttene på 0,6 prosent etter forhandlinger med samarbeidspartiene. I 2016 ble det 0,7 og i 2017 stanset de på 0,8 prosent. Resultatet for 2018-budsjettet endte med 0,7 prosent etter at budsjettforhandlingene med KrF og Venstre nylig kom i havn.

«Urettferdig og vilkårlig»

Mer enn halvparten av direktorat-direktørene er kritisk til å effektivisere med ostehøvel. Kun 19 svarer at dette er akseptable kutt som er «forutsigbart og likt for alle». De resterende 20 er alle i større eller mindre grad kritiske til ordningen.

5 svarer at kuttene er akseptable til en viss grad, «men det blir vanskelig når omfanget av kuttet som kreves varierer fra budsjett til budsjett». 10 av 39 mener dette blir «både urettferdig og vilkårlig. Vi effektiviserer og omstiller allerede, og dette ostehøvelkuttet går i realiteten kun utover vår daglige drift». 4 velger å svare «annet», og samtlige her har en kritisk inngang:

«Jeg savner at det tas stilling til hvilke organer og tjenester man ønsker å prioritere», sier en direktorat-direktør.

«Vi har fått svært store kutt – mye mer enn 'ostehøvelkuttene', og vesentlig større enn andre. Det virker som om det er liten forståelse for at vi alltid har effektivisert, og har dekket behov for investeringer og utvikling på den måten. Det er en meget krevende situasjon», påpeker en annen.

Og slik fortsetter det:

«Ostehøvelkutt framstår som krevende når feltet samtidig er 'prioritert' parallelt med kutt».

Og: «Ostehøvel ok til å begynne med. Men effektiviseringen må etterhvert bli mer fokusert».

En annen direktør er klar på at det er rom for effektivisering, men at «den bør være mer målrettet enn ostehøvelkutt. Etter flere år med disse kuttene er det nå behov for å vurdere faglig aktivitet».

1 av 3 har opplevd «politisk press»

Hvis en statsråd ønsker å dytte et direktorat i en bestemt retning, slår hun eller han gjerne på tråden. Eventuelt så får statsråden en av sine statssekretærer eller en i departementets toppledelse til å ringe for seg.

Av de 14 direktørene som svarer at de har opplevd politisk press «en sjelden gang» eller «opptil flere ganger», så er telefonen viktigste pressredskap. Den er brukt i 9 av tilfellene. Det er mindre vanlig at statsråd eller statssekretær forteller en direktorats-direktør hvor fanden kjøpe ølet face to face – men det har skjedd for 3 av våre 14 direktører.

Når vi snakker om «press» her, så dreier dette seg om en type kommunikasjon som går utover det som er vanlig og formalisert. Et direktorat er et redskap for gjennomføring av politikk, og skal i utgangspunktet gjøre slik regjeringen har bestemt. Men det er klare retningslinjer for hvordan styringen skal skje, og selv om uformell kontakt både er nyttig og ønskelig, så handler press om noe annet – da handler det gjerne om å få en etat til å gå på akkord med faglige vurderinger.

Derfor er tydelighet og gjensidig forståelse av roller og målsetting uhyre viktig for enhver direktorats-leder.

Den vanskelige SSB-saken

Den såkalte SSB- saken har gjort spørsmålet om politisk press vs. faglig integritet brennhett de siste ukene. Dagens Perspektiv spurte direktorats-direktørene om deres syn på SSB-saken og konflikten mellom Christine Meyer og Finansdepartementet. Svært mange kvier seg for å ta bastante standpunkt i saken. Det er kanskje ikke så rart. De kjenner ikke omstendighetene godt nok.

Som en av dem skriver: «Jeg kan se begge sider av saken. Mulig det relasjonelle har hatt betydning. Prinsipielt mener jeg at departementet må støtte sine underliggende etater og være tydelig i sine signaler, samtidig som relasjonen også bør romme uformell dialog».

Blant de 19 som våget seg på et svar, er 7 av dem enige i følgende påstand: «Christine Meyer hadde et tydelig mandat for å omstille SSB. Men Finansdepartementet snudde når kritikken kom i mediene, fra opposisjonen og partene i arbeidslivet. Her burde departementet og statsråden stått mer opp for sin etatsleder».

En direktorats-direktør skriver: «Det er for tidlig å gjøre opp status, men Meyer har pekt på vesentlige problemstillinger knyttet til faglig uavhengighet, statens behov for forskningsbasert kunnskap med høy kvalitet og departementenes styring av underliggende etater».

7 andre mener at Christine Meyer ikke tok til seg de politiske signalene, men at «Finansdepartementet burde vært mye tydeligere på et tidligere tidspunkt, slik at hun kunne korrigert kursen».

Kun 2 gir Christine Meyer skylden for alt bråket og mener at «slik saken utviklet seg, gjorde finansministeren rett».

Foto

(Foto: Dreamstime)

Trygge direktører

Selv om undersøkelsen viser at en god del direktorats-direktører opplever både politisk press og vilkårlige styringsmekanismer innimellom, så er et stort flertall av dem trygge i sin stilling og rolle. 33 av de 39 som har svart (87 prosent) er klare på at de har et tydelig mandat som leder av sin etat: «Ja – både tildelingsbrev og annen styringsdialog med departementet gjør meg trygg på hva som forventes».

4 av respondentene svarer imidlertid «nei» på spørsmålet om tydelig mandat: «Nei – jeg får ofte tvetydige signaler fra departementet om hva som forventes».

Eller som en direktorats-direktør skriver: «Svaret er ja på noen områder og nei på enkelte andre».

Sjefene i våre direktorater mener også at de er i posisjon til å påvirke den politikken som føres, men hele 89 prosent av dem (34 av de som har svart) påpeker at de kun påvirker politikerne «gjennom faglige råd». Bare 4 direktører sier de forsøker å påvirke politikken når de mener «regjering og departement er på feil kurs».

Litt færre er like høye og mørke på egen rolle når det kommer til friheten til selv å bestemme over hvordan krav til omstilling og effektivisering skal foregå. Dog sier 79 prosent av dem at de «står fritt», men 13 prosent svarer at de ikke gjør det og at «departementet har gitt detaljerte instrukser om hvor og hva som skal prioriteres, og hvordan effektiviseringen skal skje».

Person viktigere enn parti

Det er kun et fåtall – 4 av 39 – av direktørene som mener partitilhørighet og polisk farge på regjering og statsråd har betydning for deres lederrolle. De erkjenner at «det er mer behagelig når regjering og statsråd har noenlunde de samme politiske preferanser som meg selv».

Når det gjelder personkjemien derimot, er det flere som påpeker viktigheten av den. Kun 11 mener personkjemi med statsråden «ikke spiller noen rolle», men 21 av 39 sier at et godt personlig forhold betyr noe for hvor komfortabel man er i egen rolle og at personkjemi har betydning for hvor godt man fungerer i jobben.

Som en av direktørene påpeker:

«God personlig kjemi er bra uansett. Men det er mulig å ha god kjemi samtidig som realitetene er krevende eller motsetningsfylte – og omvendt».