– Håper jeg mister jobben

– For Norge er faren stor for at reformviljen i Stortinget kommer til å være liten fremover - det vil slå negativt ut også for klimapolitikken, sier han i et intervju med Dagens Perspektiv.

Men du kan jo miste jobben hvis Venstre skal inn i regjering?

– Det håper jeg da også de vil, sier Helgesen.

Sist helg la Venstre-leder Trine Skei Grande frem tre krav som må være på plass for at hun skal være villig til å tre inn i regjeringen.

• Fortsatt avgiftsfritak for elbiler samt nulllutslippskonspet for alle typer fartøy innen 2030.

• Gjøre Norge mindre oljeavhengig gjennom blant annet å avvikle insentivordninger for oljeindustrien og verne Lofoten, Vesterålen og Senja.

• Global satsing på fornybar energi.

Helgesen synes utspillet fra Skei Gande lover godt for et mulig samarbeid. – Mye av det går rett inn i strategien for grønn konkurransekraft, sier han.

Grønn konkurransekraft

I forbindelsen med statsbudsjettet la Klima- og Miljødepartementet frem et strategidokument med 7 prinsipper som Helgesen håper vil bli styrende for all klimapolitikk fremover.

Strategien er i hovedsak en oppsummering av flere av regjeringens tiltak og bygger videre på ekspertutvalget om grønn konkurransekraft som ble ledet av Idar Kreutzer og Connie Hedegaard.

Klimabevegelsen har trukket på skuldrene av det endelige dokumentet. Christian Eriksen i Bellona kommenterte at det manglet konkrete tiltak og at flere av ekspertutvalgets prinsipper var enten kuttet eller vannet ut.

Helgesen motsetter seg det, tvert imot er prinsippene blitt mer allmenngyldige, mener han, og tanken er at det på sikt skal gi en mer «helhetlig politikk» på området. Helgesen trekker gjerne opp de store linjene. Slik han ser det er behovet for samlende strategier større i en verden i rask endring og med store teknologiske skift i mange bransjer.

– Hvis vi er redde for omstilling i politikken, blir Norge en tapernasjon i det grønne skiftet, det er derfor det er viktig å se at omstilling drevet av digitalisering, stordata og kunstig intelligens også er viktig for klima og grønn konkurransekraft, sier han.

Elektriske ferger

I strategidokumentet pekes det på flere store muligheter for Norge som eksportør av grønne løsninger. Investor og klimaforkjemper Jens Ulltveit-Moe er delaktig i klimanettverket Norge203040 sammen med en lang rekke næringslivsaktører. Nettverket har vært en viktig premissleverandør for strategien. Ulltveit-Moe ser enorme muligheter innen grønn skipsfart.

– Vi har et typisk volumproblem i Norge, det er kun offentlig sektor som kan skape store nok markedet for grønne løsninger. Men det får vi til, vi har sett det for grønne ferger, sier han. Nylig kunne Hordaland fylkeskommune vise til et mulig kutt på 90 prosent i utslippene fra fergene med overgang til elektrisk drift. Ulltveit-Moe tror fergene kan eksporteres.

– Det er i hvert fall rom for mange flere, og elektriske ferger er noe man kommer til å etterspørre i store deler av verden, sier han.

Allerede er det blitt god business av miljøfergene. Fjord1 gikk på børs i august i år etter å ha inngått kontrakter om nye lavutslippsferger til 1 milliard kroner fra verftselskapet Havyard. Fjord1 har også vunnet flere anbud med de nye båtene sine, og aksjeverdien er opp nesten 20 prosent så langt i høst.

Selskapet Norwegian electric systems rapporterer også om rekordhøy ordreinngang som følge av sin teknologi som gjør skipstrafikk mer miljøvennlig.

Innkjøpsmakten

Ulltveit-Moe tror også man kan elektrifisere mer på land. Flere vil også ha mer miljøvennlige busser, men her tror investoren det kan være greit å overlate jobben til internasjonale aktører.

– Produksjon av miljøvennlige busser blir nok en for stor jobb for norske produsenter, men innen anleggsmaskiner kan vi nok få til noe, sier han og legger til at det egentlig er opp til det offentlige.

Det offentliges innkjøpsmakt har vært et buzzord i mange år nå. Men fortsatt ligger det et uforløst potensial her. Ulltveit-Moe mener vi har vært for dårlige til å bruke innkjøpsmakten til å få frem grønne løsninger. Samtidig ønsker han ikke å rette pekefingeren på politikerne.

– Med 100 dollar for oljefatet var den norske kronen for sterk, vi kunne rett og slett ikke konkurrere. Nå er krona svak igjen og det er meningsfylt å satse på eksport, sier han.

Christian Eriksen i Bellona jobber tett med bygg- og anleggsbransjen. Han mener det skjedde et skifte i holdningene i bransjen for om lag to år siden. Nå er det flere av de store entreprenørene som har fossilfrie byggeplasser som målsetning.

– Når det offentlige begynner å røre på seg, så skjer det fort, sier han. Eriksen ønsker å berømme Leverandørutviklingsprogrammet til NHO som hjelper offentlig sektor med å bli bedre til å stille innovasjon- og miljøkrav i anskaffelsene sine.

Programmet er også omtalt i strategien til Helgesen som viktig for å lykkes med grønne innkjøp.

Innovative veikart

Men selv mener klima- og miljøministeren det er næringslivets egne veikart som kanskje vil få de største konsekvensene fra arbeidet med grønn konkurransekraft. Da Kreutzer og Hedegaard jobbet med utvalget ble det igangsatt en rekke initiativer rundt om i bransjene. Dette har utviklet seg til veikart hvor aktører i nærings- og arbeidsliv har fremmet ideer og ambisjoner for hvordan de selv kan bidra til lavere utslipp og fetere bunnlinje.

I veikartet for prosessindustrien har Norsk Hydro, Alcoa, Elkem, Norcem, Yara, Borregaard, INOVYN og Eyde-klyngen for eksempel kommet frem til at utslippene skal reduseres til null samtidig som produksjonen skal økes. Virke og LO kom sammen med H&M, IKEA, Coop, Norgesgruppen, Norsk Transportarbeiderforbund, Handel og Kontor og St1 og ble enige om å sikre at materialer holdes lengst mulig i kretsløpet uten miljøgifter og unødige avfall.

Ikke alle kan sies å ha lagt seg i selen. I veikartet for norsk sokkel ble Norsk olje og gass enige med Norsk Industri, LO, Rederiforbundet, Industri Energi og Fellesforbundet om å opprettholde posisjonen som Norges viktigste verdiskaper og øke utvinningsgraden til 60 prosent.

Det er bare når man tillegger dem argumentet om at norsk oljeproduksjon er renere enn utenlandsk oljeproduksjon og at forbrenning av norsk gass er renere enn kullforbrenning at det kan sies å være et grønt tiltak.

I veikartet er det også lagt opp til at bransjen skal ta i bruk teknologi og løsninger som reduserer gjennomsnittlige CO2-utslipp per produsert enhet i 2050 betydelig i forhold til nivået i 2030.

Etter planen skal veikartene danne grunnlag for jevnlige møter i Klimarådet til ministeren.

– Dette blir et viktig forum for å ta prosessen videre, sier Helgesen. Veikartene har fått oppmerksomhet internasjonalt. Delegasjoner fra både Sverige og Canada har vært på studietur i Norge for å lære. Og svenskene har nå startet med å se nærmere på næringstransport.

Neste gruppe ut er et eget veikart for finansbransjen utarbeidet av blant andre Idar Kreutzer selv.

Og hvem vet, det blir kanskje tatt imot av en klimaminister fra Venstre.