Samfunn
Nærmere å nå klimamålene
Avstanden fra å nå klimamålene har krympet fra åtte til drøyt tre millioner tonn CO2-utslipp de siste tre årene, viser tall fra Finansdepartementet.
Dette er første gang framskrivingene viser en nedgang mot 2020.
Klimaforliket ble inngått mellom den daværende regjeringen og Høyre, KrF og Venstre i 2008.
LES OGSÅ:
- Se bakover - ikke fremover - i klimadebatten
- – I dag annonserte regjeringen at vi ikke når klimaforliket
Forliket hadde en krevende ambisjon om å redusere de innenlandske utslippene av klimagasser innen 2020. Det er senere blitt tallfestet at utslippene skal ned til 48,6 millioner tonn.
Regjeringen anslår at utslippene vil avta med 2 millioner tonn CO2-utslipp frem mot 2020 og hele 5,5 tonn frem mot 2030. Målet er å redusere klimautslippene til 48,6 millioner tonn innen 2020.
– Dersom den vedtatte opptrappingen av biodrivstoff regnes med, anslår vi at avstanden til klimaforlikets ambisjon for 2020 er nede i om lag to millioner tonn. Det er svært gode nyheter og det viser at regjeringens politikk virker, sier statsminister Erna Solberg.
Tallene fra regjeringen viser at det har vært en nedgang på 4,3 millioner tonn CO2-utslipp fra 2015. Dette har vært takket være:
- Utfasing av oljefyr
- Fortsatt reduksjon i metanutslippene fra avfallsdeponier
- Fall i utslipp av fluorgasser (for eksempel fra kjøleanlegg)
- Vesentlig bidrag fra veitrafikk
- Nedgang på nesten 2 millioner tonn fra personbiler
Mindre utslipp i trafikken
Det er ventet større effekter på utslippene fremover etter hvert som gamle fossilbiler med høye utslipp fases ut og nye null- og lavutslippsbiler fases inn.
– Bilsalget viser at avgiftskutt på nye miljøvennlige biler har hatt en betydelig effekt. Gjennomsnittlig utslipp fra nye biler har avtatt markert de senere årene. Ser vi fremover mot 2030 ventes utslippene fra personbiler å gå ned med nesten 2 millioner tonn, en tredel av den samlede reduksjonen, sier finansminister Siv Jensen.
Regjeringspartiene understreker at Norge, som et lite land, er svært avhengig av teknologiutviklingen internasjonalt.
– Dersom utviklingen av lavutslippsteknologier går raskere enn det vi ser i dag vil dette kunne bidra til lavere utslipp også i Norge, sier finansminister Siv Jensen.
Hun forklarer at dette gjelder særlig utviklingen av ny og klimavennlig teknologi innenfor andre områder enn transport. Regjeringen har styrket Enova som bidrar til å finansiere klimatiltak som kan ha effekt over tid.
Knekker ikke utslippskurvene raskt nok
Miljøorganisasjonen ZERO mener det er gode nyheter at Norge endelig er på rett vei, men understreker at framskrivinger av klimagassutslippene viser at det må lages mer klimapolitikk for å lykkes med å nå klimamålene.
– Selv om tallene viser at vi endelig er på rett vei, så knekker vi ikke utslippskurvene raskt nok til å nå klimamålet våre. Det betyr at regjeringen må skjerpe klimapolitikken betydelig i årene som kommer, sier Marius Holm, leder i ZERO.
Nedlegging av gasskraftverket på Mongstad, på grunn av økt produksjon fornybar energi, oljefyrforbud og innfasing av biodrivstoff er blant de viktigste driverne bak kuttene som ligger i utslippsfremskrivingene.
– Dette viser at der hvor Regjeringen har vedtatt og gjennomført klimapolitikk, så virker det, sier Holm.
Fremskrivningene antyder samtidig at kun femti prosent av nybilsalget kommer til å være elektrisk i 2030.
– Det er nok noe pessimistisk, gitt utviklingen av nye elbiler, men det er klart at vi ikke vil være i nærheten av å nå Stortingets mål om utslippsfritt nybilsalg i 2025 om ikke regjeringen skjerper virkemidlene, sier Holm.
– Regjeringen må nå forplikte seg til en årlig opptrapping av avgiftene på fossile biler og drivstoff fram til 2025, og klargjøre at vedtaket om at nybilsalget da skal være utslippsfritt betyr at kun slike biler vil bli tillatt solgt fra dette tidspunktet, sier Holm.
– Dette er stort
Venstre-leder Trine Skei Grande sa under pressekonferansen at det viktigste for Norge fremover er takle klimautfordringene.
– Det vi har oppnådd frem til i dag er stort. Vi kan bruke markedet, men vi trenger fremdeles politisk handlekraft. Biostrategien fungerer og utslippene går ned. Satsing på elbil som folkebil over hele landet til en billig penge fungerer også. Fremover vil vi bruke biodrivstoff på de områdene der dette er den beste løsningen, som tungtransport, fly og sjøtransport, sier Skei Grande.
Klimavedtakene som ble gjort i statsbudsjettet for 2017 er ikke tatt med i framskrivingene.
– Vedtakene vi fikk gjort på en CO2-ordning på tungtransport og elbilstrategien om nullutslippsbiler og prosjektene om CO2-fangst gir oss et stort potensiale. Dette er en av de tøffeste og viktigste områdene å få til store endringer på. Det er dette våre barnebarn vil dømme oss på, sier Skei Grande.
Billigere å velge grønt
Kjell Ingolf Ropstad (KrF) mener det er regjeringens oppgave å legge til rette for at folk kan ta klimavennlige valg.
– Vi må finne løsninger som gjør det billigere å velge grønt og samtidig redusere utslippene. Vi er enda ikke i mål, men dette er mål som vi faktisk skal nå med offensive tiltak og bedre samarbeid. Nå har vi ikke råd til å feile, sier Ropstad.
Mer forutsigbarhet for aktørene i markedet er en viktig dimensjon av klimapolitikken, mener klima- og miljøminister Vidar Helgesen.
– Vi skal bli et lavutslippssamfunn, ikke et lavinntektssamfunn. Framskrivingene viser at politikken virker. Utslippsreduksjon gir et stort potensiale i økonomisk forstand til å skape flere grønne jobber. I tillegg skaper det muligheter til å få ned utslippene i transport- og oljesektoren og husholdningene, sier Helgesen.
