Samfunn

Svært få lærere ser for seg å stå i yrket til de fyller 67. En av landets fremste skoleforskere vil ha lavere pensjonsalder for lærere.

Over halvparten av lærere vil slutte før pensjonsalder

Kun én av fire grunnskolelærere vil fortsette i jobben til de er 67 år. Den viktigste årsaken til at de vil slutte er for mange elever per lærer. Milliarder av kroner på få år har ikke hjulpet.

Publisert Sist oppdatert

Denne uken ble det - nok en gang - fremmet representantforslag fra henholdsvis KrF og SV om en norm, eller et tak, for hvor mange elever en lærer skal ha ansvaret for om gangen – såkalt lærertetthet.

Forslagsstillerne tar til orde for å lovfeste en «maksimalgrense for gjennomsnittlig gruppestørrelse per lærer på skolenivå i småskolen på 16 elever.» For 5. - 10. trinn bør grensen være på 24 elever, mener stortingsrepresentantene.

Utdanningsforbundet stiller seg bak forslaget, men foreslår noe lavere grenser: på småskolen mener de 15 elever per lærer er nok, og fra 5. – 10. trinn bør gruppestørrelsen ikke overstige 20 elever. Også Skolenes landsforbund er positiv til stortingsrepresentantenes forslag.

Frafall

Med bakgrunn i de store beløpene tildelt kommuner de siste årene for å øke den såkalte «lærertettheten», uttalte leder i Utdanningsforbundet Steffen Handal under representantforslagets høring at de «regner med at Stortinget derfor mener det er viktig at lærerne ikke må ha ansvar for flere elever i undervisningen enn at de har rimelig sjans til å gjøre en god jobb.»

– Problemet er at på tross av at ulike måter å overføre mer penger for å øke lærertettheten, har lærertettheten i grunnskolen vært omtrent konstant i den samme perioden, sa Handal.

I en tidligere ikke offentliggjort undersøkelse fra 2015, gjennomført av Respons Analyse på vegne av Utdanningsforbundet, kommer det frem at kun én av fire lærere kan tenke seg å stå løpet ut helt til de fyller 67. Omtrent like mange sier det er sannsynlig at de vil slutte i skolen og finne et annet yrke.

Vi er i en situasjon der det utdannes for få lærere, og allerede mangler lærere

De resterende, som også er en omtrent todelt gruppe, sier de vil førtidspensjonere seg eller svarer at de ikke er sikre.

Det ble ikke spurt om hva denne usikkerheten innebar, men av notatene til Respons Analyse heter det at «det er nok rimelig å anta at for en del av de yngre lærerne består usikkerheten i at en ikke har tenkt så langt.»

– Det er imidlertid et foruroligende trekk at det er blant de yngre lærerne at vi finner de største andelene som vil slutte i skolen og finne seg et annet yrke. Blant lærerne under 30 år er denne andelen 34 %, mens den er 38 % blant lærerne mellom 30-44 år. Andelen i disse to aldersgruppene som ønsker å fortsette som lærer til de er 67 år er henholdsvis 24 og 20 %, skriver analysebyrået.

Undersøkelsen er gjort blant 6693 lærere som er medlemmer i Utdanningsforbundet.

En av Norges fremste skoleforskere, Thomas Nordahl ved Høgskolen i Hedmark, lar seg bekymre.

– Det at lærere slutter er bekymringsfullt, for vi er i en situasjon der det utdannes for få lærere, og allerede mangler lærere, så som en nasjon er dette en veldig utfordring, sier han.

Foto Bekymret: Skoleforsker Nordahl mener lærere bør kunne gå av med pensjon tidligere. (Foto: HIHM)

– Hvis det er knyttet til at lærertettheten er for dårlig, at det gjør det slitsomt å være lærer, skaper det en annen type diskusjon enn den som sier at økt lærertetthet ikke nødvendigvis fører til bedre læring.

Lærertetthet

Av gruppen som ikke så for seg å stå i læreryrket til pensjonsalder (67 år) er det liten tvil om hva som kunne fått dem til å endre mening: høyere lærertetthet (59%), redusert rapportering og dokumentasjon (57%), redusert undervisningstid (59%) og høyere lønn (48%).

Om man eliminerer den usikre gruppen øker prosentandelen noe hos alle disse kriteriene. «Høyere lønn» hopper med hele 12 prosentpoeng, til 60 prosent, og legger seg nesten på linje med de øvrige viktigste betingelsene.

– Vi vet også at foreldrene er opptatt av at elevene ikke går i for store klasser eller grupper. Og foreldre som har mulighet for å velge skole for sine barn, spesielt for de yngre, har en tendens til å velge skoler med høy lærertetthet, supplerer Handal.

Regjeringens enorme satsing på videreutdanning og kompetanseheving i lærerstanden vies på langt nær like mye oppmerksomhet. Kun 12 prosent av drøyt 3000 lærere svarer at «gode ordninger for etter- og videreutdanning» hadde bidratt til at de ville vurdere å fortsette i læreryrket til pensjonsalder. Kun «bedre støtteapparat» inkludert IKT, vaktmestre og helsesøstre fikk lavere oppslutning.

Det er viktig at de får positive opplevelser når de starter i læreryrket

Nordahl mener imidlertid at Isaksen kan være på sporet av noe.

– Det kan tenkes vi kan diskutere hva som skal til for å mestre et klasserom med det antallet elever som normalt er i et klasserom, og at vi får høyere kompetanse for å mestre det. Der tror jeg vi har litt å gå på. Vi må få oppfølging av ledere, nyutdannede lærere kan få en mentor som de går sammen med gjerne i ett, to og tre år, slik at de forstår hva dette yrket er, og mestrer det. Da får de en mye bedre forutsetning for å klare seg som lærer.

Man må ta satsingen på kompetanseheving i lærerstanden ett hakk videre?

– Ja, og særlig hos nyutdannede lærere. Det er viktig at de får positive opplevelser når de starter i læreryrket.

 

Forskning

Regjeringen har gjentatte ganger sagt at de mener økt lærertetthet ikke nødvendigvis er veien å gå for å øke kvaliteten i undervisningen, og dermed bedre elevenes læring.

Til NTB denne uken sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) at regjeringen er imot en nasjonal norm «fordi det vil ta fra kommunene muligheten for å bruke penger på det de og velgerne prioriterer».

Fersk forskning og vurderinger av offentlige bevilgninger til økt lærertetthet de seneste årene, for eksempel «Effekter av satsing på økt lærertetthet» gjennomført av Frisch-senteret og SSB fra slutten av desember 2016, viser at elevers læring påvirkes i svært liten grad - om i det hele tatt - av gruppestørrelsene.

Forskningen tar imidlertid i liten grad for seg arbeidshverdagen til lærere og hvordan de oppfatter sin egen rolle.

Kunnskapsministeren mener på sin side at satsing på økt kompetanse, for eksempel gjennom skjerpede krav til lærerutdanningen, vil øke statusen til læreryrket på lang sikt, og automatisk kompensere for eventuelle frafall på kort sikt.

Læreryrket er ekstremt intensivt

Opposisjonslederne i Arbeiderpartiet har inntatt en stikk motsatt holdning, og har lovet å tilføre skolene enda mer penger for å øke lærertettheten, samt å innføre en norm for gruppestørrelser på nivå med ønskene i de nye representantforslagene.

Veivalget kan vise seg å bli svært avgjørende for norsk skole. Ifølge SSB seneste beregning går utviklingen i retning et lærerunderskudd på nesten 4000 innen 2035. Det er imidlertid knyttet stor usikkerhet til tallene, og utredninger de siste årene har variert mye. I 2012 mente samme byrå at lærermangelen i kunne bli så høy som 38.000 innen 2040.

Samtidig står mange studieplasser på lærerutdanninger rundt om i landet tomme som følge av karakterkravet og omleggingen i lærerutdanningen.

– Nå må Stortinget sikre at pengene faktisk når fram til skolene og elevene. Når Stortingets ønske om økt lærertetthet gang på gang ikke følges opp, må det til en lovregulering som sikrer en nasjonal norm til, sier Handal i Utdanningsforbundet til NTB.

Pensjon

Nordahl mener læreryrket er undervurdert.

– Læreryrket er ekstremt intensivt. Det å ha barn og ungdom tett på deg så mange timer om dagen er veldig krevende. Jeg synes det er ganske overraskende at vi har lav pensjonsalder på en del yrker som ikke er like intensiv som læreryrket, som for eksempel i forsvaret og i politiet. Der kan man gå av tidlig selv om man sitter på et kontor, mens lærere som står i et klasserom skal stå til de er 67.

Er lærerdiskusjonen for snever?

– Det er mange som ikke forstår det intensive i å være lærer, som ikke har prøvd det selv. Hvis dine barn har med seg tre-fire kamerater fra fjerde klasse etter skolen, og de har vært der i to-tre timer, så begynner foreldrene å tenke på om de ikke skal dra hjem å spise snart. Men denne læreren skal stå med 24, seks timer om dagen, hver dag – og de skal lære i tillegg, sier Nordahl avslutningsvis.

Powered by Labrador CMS