Samfunn

Anne-Cecilie Kaltenborn er administrerende direktør i NHOs nest største forening, Service og Handel.

NHO ber om radikale endringer i anbudspolitikken

Men den nye Stortingsmeldingen som skulle legges frem i vår utsettes til neste år.

Publisert Sist oppdatert

Offentlig sektor handler for 500 milliarder kroner i året.

En stor andel av norske bedrifter utfører oppdrag for offentlige aktører og utviklingen i dette markedet er derfor av stor betydning for mange private selskaper.

Oftere og oftere er det imidlertid de største leverandørene som vinner anbudene, mens små lokale aktører henvises til sidelinjen.

– Når staten kjøper for store regioner eller kommunene etterspør over store geografiske områder, har de i realiteten bestemt seg for å droppe de små, sier direktør Anne-Cecilie Kaltenborn i NHO Service og Handel.

Tirsdag 29. mai arrangerte NHO sin årlige anskaffelseskonferanse.Der talte organisasjonens administrerende direktør Kristin Skogen Lund direkte til næringsminister Torbjørn Røe Isaksen.

– Vi har sett oss lei på statlige etater som bare går etter store kontrakter. Innrett rammeavtalene slik at alle får konkurrere, ba hun.

Manglende mangfold

I dag kjører mange offentlige aktører, direktorater og etater, sentraliserte anbudsrunder. Et eksempel er Nav. Ønsket om større mangfold blant leverandørene var et fremtredende argument da regjeringen lanserte planen om å sette Nav-tiltakene ut på anbud. Daværende arbeidsminister Robert Eriksson argumenterte spesielt med at anbudskonkurransene ville gi ideelle aktører mulighet til å konkurrere om oppdrag for Nav.

Anbudsrundene skulle imidlertid vise seg å bli en gigantisk nedtur for både de små og ideelle aktørene. Ifølge tall som magasinet Velferd først omtalte i 2016, ble antallet leverandører av tiltakene oppfølging og arbeid med bistand redusert fra 179 til 39 etter at anbudskonkurransene ble innført.

Senere har de store bare blitt større.

I en fersk analyse utført av Proba konkluderes det med at resultatet av konkurransene «ikke er oppnådd økt mangfold i betydningen antall leverandører, hverken nasjonalt eller på fylkesnivå, snarere tvert om.»

Samtidig har tilbudet til de svakeste jobbsøkerne blitt dårligere.

Dette er bensin på bålet for NHO. De har lenge ment at det må bli lettere for små med god lokalkunnskap å slippe til i dette markedet, særlig dersom regjeringen skal klare å skape flere jobber.

– Sentraliserte anbud gjør at du må kunne levere til hele landet eller store kvanta for å komme i betraktning. Dette favoriserer da store selskap, og er til ugunst for mindre, lokale norske selskap. Det gjør også at det blir et push mot oppkjøp og sammenslåinger til større selskap som kan levere over alt, og som kan håndtere tidkrevende anbud, sier Kaltenborn.

Hun mener regjeringen må vurdere å gjøre en rekke endringer i anbudspolitikken:

  • KONTRAKTENE. Disse må gi tilstrekkelig forutsigbarhet, mener NHO. – Om kontraktene innebærer at kontraktene «kan avsluttes på dagen» – uavhengig av årsak, så er det få små som kan ta den risikoen. Det offentlige operer gjerne med korte oppsigelsesfrister – og de små har marginale overskudd, sier Kaltenborn.

  • BETALING. NHO mener det offentlige bevilger seg selv for lang betalingstid, og kritiserer bruken av fastpriskontrakter over lang tid. Denne praksisen kan medføre at bedrifter må finansiere lønningene de første månedene uten selv å få betalt. – Få små kan ha flere slike kontrakter, mener Kaltenborn.

  • LAVPRIS. Det offentlige må slutte å bruke laveste pris som avgjørende faktor. Små bedrifters styrke er fleksibilitet i oppgaveløsningen og ofte lite turnover, mener NHO. – Disse kvalitetene blir ikke med i vurderingene – da volum i kontraktene er det som i realiteten trengs for å bære risikoen i kontraktene. De store drar nytte av evnen til å spre risiko over mange andre oppdrag, mener Kaltenborn.

  • ÅPENHET. Kunngjøringsterskelen i anskaffelsesregelverket er nær tredoblet - fra 500.000 til 1,3 millioner kroner. – Det betyr kanskje noe for de små som har god kjennskap i kommunen. Men for de aller fleste små betyr det at det er vanskelig å finne oppdrag – og det brukes mer ressurser på å finne disse, sier Kaltenborn.

Det finnes mange virkemidler for å inkludere de små private aktørene i markedet, mener NHO.

– Avpasse størrelser på oppdrag, bruke anskaffelsesregelverkets mulighet for å sette et tak på hvor mange delkontrakter man kan vinne i samme konkurranse, balansere risiko og korte ned oppgjørsfrister til det som er vanlig i det private, foreslår Kaltenborn.

Stortingsmelding utsatt

En intern undersøkelse blant NHO-bedrifter viser at to av ti oppfatter regelverket for offentlige anskaffelser som vanskeligere enn før terskelverdiene ble økt. Én av ti mener det har blitt enklere. Fire av ti visste ikke. Kristin Skogen Lund ber næringsministeren ta grep.

– Et komplisert marked har blitt vanskeligere for bedriftene. Terskelverdier betyr markedstilgang, som igjen betyr jobbskaping. Innfør enkel kunngjøringsplikt for små anskaffelser, sier hun.

Men politisk blir det nok vanskelig å rikke ved terskelverdiene. Da Stortinget behandlet den nye loven om offentlige anskaffelser i juni 2016, ba en samlet komité regjeringen om å heve den nasjonale terskelverdien slik at flere kontrakter ble unntatt for kunngjøringsplikt.

Likevel er det endringer underveis, svarer Isaksen. De er bare noe utsatt. For et drøyt år siden annonserte regjeringen at det skulle komme en ny Stortingsmelding om offentlige anskaffelser. Den var planlagt ferdigstilt våren 2018.

– Vi er ikke ferdige. Den kommer. Jeg kan avsløre at vi planlegger at den skal komme i løpet av 2019, sier næringsministeren.

– Vi ønsker innspill, vi ønsker å evaluere, og er innstilt på å endre, insisterer han.

Powered by Labrador CMS