Europas eliter bremser nødvendig entreprenørskap

Først da vil entreprenørskapet blomstre slik vi er avhengige av, mener britisk finansprofessor.

For første gang i menneskets moderne historie, er har yngre mennesker nå lavere levestandard enn sine foreldre i avanserte økonomier, heter det i en artikkel på nettsidene til World Economic Forum.

På toppen av det endrer arbeidsmarkedet seg dramatisk. Med automatisering og digitalisering blir behovet for manuell arbeidskraft mindre.

Men hvis datamaskinen og internett har gjort at mange mennesker har mistet jobbene sine, vil kunstig intelligens (AI) trolig være nådeløs i forhold.

Europa trenger entreprenører

I utgangspunktet kan vi forbedre levestandarden på to måter. Den ene er å øke produktiviteten, noe som teknologien har hjulpet oss med. En annen er å skape flere arbeidsplasser og nye jobbmuligheter.

Den enkleste måten å skape nye jobber på, er å støtte etableringen av nye selskaper som trenger mer folk for å kunne vokse. Det er derfor viktigere enn noensinne å bygge opp entreprenørskap i Europa, skriver professor i finans ved ESCP, Europe Business School, i London, Terence Tse, i en artikkel hos World Economic Forum.

Tse mener Europa ikke er bygget for moderne entreprenørskap, og at det må systematiske endringer til for å skape nye, framtidsrettede jobber i Europa.

Ifølge Tse viser mange til det yrende entreprenørskapet i USA og Kina, og mener at «Europa vil komme etter». Det er sikkert mulig å argumentere for at verden generelt vil preges av flere entreprenører, skriver Tse, men han påpeker at det er store forskjeller mellom de ulike verdensdelene. I USA er faktisk entreprenørånden avtagende, skriver han. Og i Kina utvikles mange av de nye teknologiselskapene i nært samarbeid og med tette bånd til regjeringen.

Kompleks lovgivning og lite kapital

Europa har sine egne utfordringer, mange av den bremser etablering av ny virksomhet. Se bare på den rigide arbeidslivslovgivningen i noen av landene, skriver Tse. Han viser til Spania og Frankrike som verstinger med så komplekse lover og regler for ansettelse at det ikke bare gjør det veldig kostbart å rekruttere nye folk, det bremser også etableringen av nye virksomheter.

Tilgang til kapital er et annet problem. Ved første øyekast er det mer penger tilgjengelig for små og mellomstore bedrifter (SME) i Europa enn i USA. I Europa ble det beregnet at de ulike landene reiste hele 926 milliarder euro til små og mellomstore bedrifter i 2013, nesten dobbelt så mye som i USA – der «bare» 571 milliarder euro tilfløt de små og mellomstore bedriftene.

Til tross for dette kjemper disse bedriftene fortsatt for å få tilgang til kapital.

Årsak: Europa er hovedsakelig avhengig av gjeldsfinansiering, mens venturekapitalfinansiering er langt mer vanlig i USA.

Altså: Europeiske entreprenører får tilgang til lån, mens investorer putter penger inn i de amerikanske.

Denne mangelen på risikokapital og mangfold av finansieringskilder vil fortsette å hindre etableringen av innovative, nye selskaper, mener Terence Tse.

Svært ofte mangler gründere nødvendige midler, utstyr og arbeidskraft. Ofte blir lånefinansiering uoverkommelig dyrt.

Faktisk kan avhengigheten av gjeldsfinansiering påvirke «stemningen» og motivasjonen i kapitalavsetningen: mens investorer i en ny bedrift gjerne er opptatt av utvikling og gevinst, fokuserer långivere derimot hovedsakelig på selskapets løpende evne til å betjene gjelden og at det overlever lenge nok til å tilbakebetale lånet.

Gammeldagse utdanningsløp

Skal vi bygge et nytt entreprenørskap i Europa, krever det også at vi vurderer våre utdanningssystemer. Mens kunstig intelligens utvikler seg med hundregangeren hvert eneste år, har vi i Europa skoler som fortsatt bygger på en modell som ble grunnlagt for 250 år siden – et utdanningssystem som følger en fabrikklinjemodell.

Det europeiske utdanningssystemet er designet for å trene en hær av administratorer, ikke en nasjon av innovatører.

Det som stadig trengs i en verden som blir mer og mer automatisert, er å gjøre folk i stand til å jobbe mye mer sammen og i grupper for å gi dem muligheten til å løse komplekse problemer. Morgendagens ledere må styre både mennesker og roboter. Kognitive ferdigheter som empati, kommunikasjon og evnen til å få mennesker til å jobbe sammen, spiller spille en stadig viktigere rolle.

I et forretningsmiljø der store selskaper trimmes ned i størrelse og den såkalte «delingsøkonomien» ekspanderer, blir slike ferdigheter essensielle for det entreprenørskapet vårt samfunn trenger, skriver Tse.

Kan redusere ulikhet

Å styrke det europeiske entreprenørskapet har en annen fordel: det kan sannsynligvis bidra til å redusere ulikhet og forbedre inkludering, mener Terence Tse. For tiden går de fleste gode jobbene til de mer privilegerte. I Storbritannia, for eksempel, viser en fersk studie at de største og mest prestisjetunge arbeidsgiverne i hovedsak kun rekrutterer fra de 20 beste av mer enn 115 universiteter i landet. Rapporten peker videre på at 65 prosent av arbeidsgiverne i undersøkelsen mener at «hvem du kjenner», er viktigere enn «hva du kan». Samme tendensen ser man i Frankrike, skriver Tse. Til tross for det episke mottoet, «liberté, égalité, fraternité» – frihet, likhet og brorskap – er «corporate-Frankrike» gjennomsyret av kandidater fra noen svært få eliteskoler. Arbeidsgiverne favorisere de som har sterke bånd til dem selv og som har råd til kostbar privat utdanning, mener finansprofessoren.

Gode jobbmuligheter tilflyter sjelden de nedre sosiale lag i samfunnene våre, mener Tse. Gitt de rette forholdene, kan folk fra alle bakgrunner – både innfødte og innvandrere – starte sine egne virksomheter, slik at de kan komme seg opp på de økonomiske og sosiale rangstigene, skriver han, og oppsummerer:

Nye tanker og ny politikk er nødvendig for å fjerne de til dels store hindringene som stopper Europa fra å utvikle mer entreprenørskap.

Mer liberal lovgivning for arbeidslivet, bedre finansiering og tilgang til risikokapital og en stor revisjon av utdanningssystemet, vil være skritt i riktig retning.