Innvandrerungdom sliter mer med å få læreplass

Det viser en ny analyse fra Utdanningsdirektoratet.

– Flere tar yrkesutdanning og stadig flere får læreplass. Samtidig sliter yrkesfagelever med innvandrerbakgrunn oftere med å komme ut i lærebedrifter. Jeg vil at flere skal få muligheten til å fullføre med fagbrev, fordi det er nøkkelen til arbeidslivet og til å bli godt integrert, sier kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner i en pressemelding.

Utdanningsdirektoratets analyse ser på hvordan det gikk med de som søkte om læreplass i 2016 og 2017. Analysen viser at ungdom med innvandrerbakgrunn sliter mer enn øvrig ungdom med å få læreplass:

• Blant ungdom som har innvandret til Norge fikk 57,9 prosent læreplass
• Blant norskfødt ungdom med to utenlandsfødte foreldre fikk 58,3 prosent læreplass
• Blant ungdom i øvrig befolkning fikk 74,6 prosent læreplass

Innvandrerbakgrunn ser ut til å ha en noe sterkere betydning for gutter som søker læreplass enn for jenter.

For eksempel får nær 70 prosent av jenter med innvandrerbakgrunn læreplass, mens omlag 55 prosent av gutter med innvandrerbakgrunn fikk læreplass.

Tar grep i områdesatsing

Analysen viser at innvandrerungdommen som søker om læreplass i snitt har høyere fravær og lavere karakterer enn øvrige ungdom, og de har i større grad foreldre med kun grunnskoleutdanning. Utdanningsdirektoratet mener imidlertid at det er for tidlig å konkludere med at dette er hele forklaringen på hvorfor innvandrerungdom sliter mer med å få læreplass, og vil undersøke temaet nærmere i et eget statistikknotat i 2019, heter det i pressemeldingen.

Regjeringen varsler grep i sin områdesatsing til Oslo Sør.

– Det er alvorlig at innvandrerungdom har større problemer med å få læreplass Jeg merker meg også at ungdom født i Norge sliter like mye som de som har innvandret. I den nye områdesatsingen til Oslo Sør legger vi vekt på å styrke arbeidet med gjennomføring i videregående skole. Det gir rom for nye grep som kan gi flere innvandrerungdom læreplasser, sier Sanner.

Yrkesfag er blitt mer populært

I 2017 var det nesten 29.000 søkere til læreplass, skriver Kunnskapsdepartementet i pressemeldingen. Det er det høyeste antallet søkere siden 2011 og rekordmange av disse – 72 prosent – fikk læreplass. Omtrent halvparten av søkerne til videregående opplæring velger i dag et yrkesfaglig utdanningsprogram. Under halvparten av disse ender imidlertid opp med yrkeskompetanse.

Fra høsten 2020 kommer ifølge departementet den største endringen i yrkesfagutdanningen siden Kunnskapsløftet i 2006. Flere elever skal få spesialisering fra start. Antallet utdanningsprogram utvides fra 8 til 10. Fellesfagene skal fornyes og gi en sterkere yrkesretting av fellesfagene, slik at de er i tråd med det ungdommen møter i arbeidshverdagen.