Samfunn

Paul Kleiven / NTB scanpix

Kollektive avtaler hinder for god ledelse i det offentlige

Dansk kommisjon har gitt sine anbefalinger til hvordan man kan lede bedre i det offentlige. Mye er kjent stoff, men noe er også ganske kontroversielt. Norske politikere følger med.

Publisert Sist oppdatert

Kollektive avtaler med de ansatte står i veien for effektiv ledelse, mener den danske Ledelseskommissionen som la frem sin sluttrapport tirsdag.

Kommissionen har jobbet i over et år for å komme frem til hvordan man kan få til bedre ledelse i det offentlige.

Nå er det klart at den danske regjeringen kommer til å bruke anbefalingene i en ledelsesreform til høsten.

Her er kommisjonens syv hovedanbefalinger.

* Borgeren skal i sentrum

* Politikerne skal ha tillit til ledelse

* Systemene for samarbeid skal forenkles

* Administrasjonssjefene skal lede driften og utviklingen av driften

* Ledere skal sette retning

* Ledere skal sette sammen laget

* Ledere skal utvikle seg

– Vi kan bli bare til å styre oss og gi lederne våre friere rom til å lede. Når det oppstår enkeltsaker, skal vi se på det som det det er, uttalte Innovasjonminister Sophie Løhde under pressekonferansen.

Hinder med kollektive avtaler

Men ikke alle anbefalingene var like lite kontroversielle.

I rapporten heter det at sentralt fastsatte og fagspesifikke overenskomster hemmer offentlige lederes muligheter for å legge til rette for medarbeidernes arbeidstid og vilkår lokalt.

Blant annet løftes det frem som krevende for en leder på et sykehus når det må tas høyde for mellom fem og ni forskjellige overenskomster for å få vaktlistene til å gå opp.

Dette argumentet ble møtt med skepsis fra fagbevegelsen som peker på at nettopp et av poengene med overenskomster er for å legge begrensinger på lederes makt til å kreve unormal arbeidstid.

Mer lokalt også i Norge

I de norske oppgjørene for ansatte i det offentlige har også kollektive avtaler vært under press i det siste.

I oppgjøret for 2016 fikk Akademikerne delvis gjennomslag for lokale forhandlinger for sine medlemer i staten. Den avtalen ble tatt et skritt videre i årets oppgjør.

Svakere stillingsvern

Et annet kontroversielt forslag fra kommisjonen går ut på at offentlige ledere og andre som ikke presenterer, skal enklere gis sparken enn i dag. Mange toppledere i det offentlige er embetsmenn på lange åremål og kan ikke tvinges til å slutte.

Rapporten sier lite om hva som skjer i situasjoner hvor politisk ledelse mister tilliten til sine toppledere.

Statssekretær i KMD fra Frp, Kristin Holm Jensen, uttalte i fjor at hun har sans for ideen med en egen ledelseskommisjon, men at hun ville se resultatene av arbeidet før en norsk versjon blir aktuelt.

Powered by Labrador CMS