Natur og Ungdom til kamp mot lakseutvidelse

Spørsmålet om vekst eller vern har for alvor nådd oppdrettsnæringen. Sist uke vedtok fiskeriminister Per Sandberg å åpne for en betydelig kapasitetsutvidelse for lakseoppdretterne i tråd med de langsiktige vekstplanene for sektoren. Nå kan i teorien oppdretterne produsere 7897 tonn laks mer enn før i enkelte områder.

• LES OGSÅ Svært lukrativ kapasitetsøkning for oppretterne

Mens bransjen jubler for den lukrative avgjørelsen, spør miljøvernere og fagetater seg om utvidelsen er i tråd med lovverket.

Varsler klage

Sentralstyremedlem i Natur og Ungdom, Therese Hugstmyr Woie, varsler til Dagens Perspektiv at hennes organisasjon kommer til å klage på fylkeskommunenes avgjørelse når den foreligger en gang i løpet av uken.

– Vi mener det er uholdbart at fylkeskommunene skal kunne gi tillatelse til produksjonsvekst, uten å se på andre miljøkonsekvenser enn det forskriften krever om lakseluspåvirkning på villaks, sier hun.

Natur og Ungdom mener oppdrettens effekt på miljøet ikke godt nok fanges opp av en enkelt miljøindikator og viser til Naturmangfoldloven.

• LES OGSÅ Rettsliggjøring i klimapolitikken - Klima-anke kan koste miljøorganisasjonene sju millioner ekstra

Det som gjør klagen interessant utover et prinsipielt standpunkt, er at den til slutt kan ende opp hos Fiskeridirektoratet som uttrykte bekymring for det samme i sitt høringssvar om kapasitetsutvidelsen i desember.

Fiskeridirektoratet er faginstans for Nærings- og fiskeridepartementet. Flere av deres anbefalinger som problemamtiserte utvidelsen ble satt til side i vedtaket.

– Det er spennende. De er utgangspunktet enige i bakgrunnen for klagen, slik vi forstår det, sier Woie.

Også Fiskeridirektoratet viser til Naturmangfoldloven. I høringssvaret sitt etterlyser direktoratet en mer konkret vurdering av om tildelingen av økt kapasitet er i tråd med alminnelige bestemmelser om bærekraftig bruk.

«Å ha prioritert effekter av lakselus på laks kan vanskelig gi fritak fra å gjøre en samlet miljøvurdering av kapasitetsøkningen», heter det i høringssvaret.

Fylkeskommunene avgjør

Det gjenstår fortsatt en endelig innvilging fra fylkeskommunene før kapasitetsutvidelsen trer i kraft. I teorien kan fylkeskommunene stoppe en utvidelse hvis det er fare for høyt nivå av lakselus på den lokale villaksen, som beskrevet i forskriften.

Men det er ingen som venter at så vil skje i denne omgang, til det er kriteriet om lakselus satt på et for høyt nivå. I kvalitetsnormen for villaks heter det at man må ligger under 30 prosent dødelighet.

For fylkeskommunene er det også et økonomisk spørsmål. Fylkeskommunene mottar nemlig store summer fra Havbruksfondet som sitter igjen med om lag 757 millioner kroner fra søknader om produksjonsheving fra denne runden alene.

Det kan være langt frem til en eventuell ny vurdering av saken. Først må fylkeskommunene vurdere om Natur og Ungdom har såkalt rettslig klageinteresse, noe som ikke er soleklart siden organisasjonen ikke er en direkte part i avgjørelsen. Dersom man kommer til at klagen må vurderes, vil fylkeskommunene gjøre dette for hver enkelt sak.

Kommer man til at vedtaket er fattet på feil grunnlag, sendes saken videre til Fiskeridirektoratet som gjør en ny vurdering.

Krangler om fakta

For utenforstående har oppdrettsbransjen sett ut som en krigssone de siste årene. Forskere og lobbyister for bransjen har kranglet om fakta og forsøksvis undergravd hverandre.

Det handler om store verdier. Dersom enkelte forskere har rett i at oppdrett innebærer en større belastning for naturen enn det man tar høyde for i dag, må de enorme vekstambisjonene justeres kraftig ned. I dag eksporteres det laks for om lag 65 milliarder kroner. Fiskeriminister Per Sandberg er blant dem som har pekt på at det tallet skal vokse til 500 milliarder innen 2050.

Fiskeriministeren ble selv dratt inn i kunnskapsdebatten da han kom med verbale angrep på en forsker etter en TV-debatt om næringen i 2016, noe han senere beklaget.

Men fortsatt er forskningen i næringen kontroversiell. Natur og Ungdom mener forskningen blir brukt for å tjene næringens interesser.

– Det er misbruk av forskning, det de driver med, sier Woie og viser til at seriøse forskningsinstitusjoner som Havforskningsinstituttet og Veterinærinstituttet står bak lakselus-kriteriet som i dag avgjør om det er forsvarlig å heve kapasiteten.

– Men det er bare noen grenseverdier de har brukt for å si noe om påvirkningen er høy eller lav. Tallet sier ikke noe om hvorvidt dette er akseptabelt, sier hun: – Det er rett og slett ikke sant at kapasitetsutvidelse er forankret i forskning.