Samfunn

Høringsverktøyet som Udir og DSB benytter seg av bruker hyppig ja/nei-spørsmål - men åpner også for generelle kommentarer.

NHO advarer mot å gjøre høringsinstituttet til et ekkokammer for det offentlige

Flere etater benytter verktøy for offentlige høringer der de selv bestemmer hva som er viktig.

Publisert Sist oppdatert

Det kom inn rekordmange høringssvar – over 2200 – da Utdanningsdirektoratet (Udir) nylig etterspurte innspill til sine forslag om fornyelse av skolefagene.

De fleste svarene ble sendt inn via nettskjemaet som det ble lagt opp til å bruke. Verktøyet tar utgangpunkt i svært målrettede spørsmål som høringsinstansen skal svare «ja» eller «nei» på. Det kan også legges til kommentarer til spørsmålene dersom det er ønskelig.

I tillegg til Udir benytter Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) seg av verktøyet. Liknende systemer finnes i andre offentlige etater.

Blant svarene som kom inn befant det seg imidlertid minst én «vanlig» besvarelse, sendt inn i som .pdf i et eget dokument. Det kom fra NHO.

Der kritiseres høringsprosessen. NHO mener verktøyet som benyttes snevrer inn muligheten til å gi tilbakemelding.

«Ved å predefinere spørsmål i høringsskjemaet, innskrenker Utdanningsdirektoratet innspillene til tilbakemeldinger på elementer de selv har angitt som vesentlige,» heter det i brevet.

Gått for langt

De mener oppmerksomheten ledes bort fra hva den enkelte person eller organisasjon mener er vesentlige spørsmål, og at viktige nyanser dermed kan gå tapt.

«Vi har forståelse for at det er nødvendig å legge opp til en oversiktlig prosess, men mener at i dette tilfellet er det tatt så langt at Utdanningsdirektoratet står i fare for å gå glipp av viktige perspektiver,» heter det i brevet signert avdelingsleder for Kompetanse og innovasjon i NHO, Rune Foshaug.

Tilgjengelig

Utdanningsdirektoratet er uenige.

– Vi opplever heller det motsatte, skriver ansvarlig for Utdanningsdirektoratets høringssystem, Ola Langnes-Øyen i en e-post til Dagens Perspektiv.

– Vi mener at med å stille spørsmål så gjør vi det enklere for alle å kunne gi oss tilbakemeldinger. I tillegg er det åpent for å gi generelle kommentarer for de som svarer på høringene, eller de kan velge å sende oss tilbakemeldinger på andre måter.

Han forteller at tilbakemeldingene fra de som bruker verktøyet er «svært positive», og at flere av tilbakemeldingene handler om at høringene deres er lette å svare på.

– Samtidig så gjør vi hele tiden forbedringer og tilpasser oss tilbakemeldingene, for å gjøre det enklere for de som ønsker å svare på våre høringer, bemerker Langnes-Øyen.

Åpner for kritikk

Han får støtte fra eksperthold.

Selv om professor emeritus og ekspert på forvaltningsrett ved Universitetet i Bergen (UiB), Jan Fridthjof Bernt, mener det er legitimt å kritisere systemet, presiserer han at det åpnes for generelle kommentarer og at det holder i massevis.

– Høringsinstituttet er jo slik at det sendes ut et høringsbrev som instanser skal få si sin mening om. I brevet står utsenderen fritt til å formulere spørsmål og vektlegge det de ønsker. Dersom høringsinstansene mener andre ting er viktig eller at høringsprosessen ikke er god nok, kan de skrive det i en kommentar eller sende inn et eget svar.

Powered by Labrador CMS