Samfunn

Antall redningsaksjoner har skutt doblet seg i Norge de siste 10 årene.

Dobbelt så mange redningsaksjoner på 10 år

Men det blir stadig vanskeligere for frivillige å få fri fra jobb til å delta i redningsaksjoner.

Publisert Sist oppdatert

Dette kommer fram i en rapport som Nasjonalt Redningsfaglig Råd (NRR) har utarbeidet på oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet.

Foto Samfunnssikkerhetsminister Ingvil Smines Tybring-Gjedde sier hennes departement vil følge opp rapporten fra de frivillige redningsorganisasjonene. (Foto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpix)

– Vi jobber i disse dager med oppfølging av denne rapporten, sier samfunnssikkerhetsminister Ingvil Smines Tybring-Gjedde.

Rapporten har kartlagt de frivillige rednings- og beredskapsorganisasjonenes rolle i dagens samfunn. En bredt sammensatt arbeidsgruppe bestående av representanter fra frivillig og offentlig redningstjeneste har jobbet med rapporten.

Rapporten peker også på behovet for bedre samarbeid om utvikling av ny teknologi, slik generalsekretær i Redningsselskapet, Rikke Lind, etterlyste i Dagens Perspektiv nylig.

Lind mener beredskapsetatene og de frivillige beredskapsorganisasjonene bør samarbeide tettere for å skape en bedre og mer effektiv beredskap i hele landet.

Beredskapsorganisasjonene må endre seg når samfunnet ellers gjør det, er Rikke Linds anliggende.

– Også beredskapsorganisasjoner trenger nye verktøy som er tilpasset dagens «kunder», sier hun.

Rapporten fra Nasjonalt Redningsfaglig Råd sammenfaller langt på vei med hva Rikke Lind etterlyser.

«Redningstjenesten mangler i dag en fullverdig digital løsning som kan brukes av alle aktørene og bidra til dette arbeidet på en god måte. Dagens digitale løsninger er langt fra optimale», heter det i rapporten.

 

Hjemmesnekrede løsninger

Rapporten viser til at nødetatene har egne kartsystemer som er utviklet for den daglige driften innen hver etat, men som ikke møter behovene i redningstjenesten.

I tillegg har de frivillige aktørene egne – mer eller mindre gode løsninger – for kart, registrering, loggføring, kommunikasjon og ressurshåndtering.

«Dette er enten hyllevare eller hjemmesnekrede løsninger som møter deler av behovet. Disse systemene snakker imidlertid ikke sammen og fører ofte til dobbeltarbeid fordi informasjonen må legges inn i flere systemer for å bli tilgjengelig for alle», påpekes det i rapporten, som understreker at behovet for bedre teknologiske løsninger og -utstyr er stort.

Foto Generalsekretær i Redningsselskapet, Rikke Lind, mener man må tenke nytt og i større grad ta i bruk ny teknologi innen redningstjenesten. (Foto: Frode Pedersen / Redningsselskapet)

Frivilligheten endrer seg

Gjennom intervjuer med blant annet innsatsledere i politi, offentlige etater og de frivillige selv, søker rapporten å kartlegge nå-situasjonen for redningstjenesten.

Det er flere tegn i tiden som ifølge Nasjonalt Redningsfaglig Råd bør tilsi at tiden for både en opprusting og bedre samhandling etatene imellom er inne.

Hovedutfordringen er at antall redningsoppdrag øker, mens tilgangen på frivillige ikke øker i samme omfang.

  • Antall oppdrag skyter i været. De siste 10 årene har antall redningsoppdrag de frivillige organisasjonene deltar i snitt økt 10 prosent hvert eneste år.

  • Rekrutteringen til de frivillige organisasjonene er på retur – særlig gjelder det de store og brede organisasjonene. De som er mer spesialiserte – som Redningsselskapet og Norske redningshunder for eksempel – er lab rekruttering mindre kritisk.

  • Slitasje. Lav rekruttering gjør også at slitasjen på mannskapene øker, noe som gjør det vanskelig å skaffe nok mannskaper i enkelte områder.

  • Får ikke fri. Flere frivillig ikke kan møte på aksjoner fordi arbeidsgiver ikke gir dem fri.

  • Mange flere bruker naturen. De siste 20 årene har antall nordmenn som bruker naturen aktivt, eksplodert.

  • Måten vi bruker naturen på har også endret seg fundamentalt – tidligere gikk man søndagstur med familien, i dag handler det om topptur med vennegjengen. Utbredelsen av ulike og nye former for ekstremsport illustrerer også denne utviklingen.

  • Økt turisme betyr også flere oppdrag for redningstjenesten. Også turistene har endret seg de seneste årene. Turistene vil i dag oppleve landet vårt på egen hånd og ta del i det spektakulære – og ikke bare se på natur.

  • Klimaendringer og mer ekstremvær påvirker også redningstjenesten. Blant annet vil mer uvær føre med seg flere redningsaksjoner.

Avhengig av de frivillige

«Alle» skryter av den norske frivillighetens innsats under redningsaksjoner, og påpeker at den er både unik og helt nødvendig. En politimann fra Finnmark oppsummerer i rapporten godt hvorfor de offentlige redningsetatene er avhengige av frivillig innsats under redningsoppdrag:

– I alle redningsaksjonene jeg har deltatt på, har det vært behov for frivillige ressurser. Vi har ikke nok folk i lokalt politi til å drifte en rednings- eller leteaksjon. Vi har heller ikke utstyr og kunnskap til å gjøre det trygt og sikkert, sier innsatsleder Håvard Marthinsen i Finnmark politidistrikt.

Også fra Politidirektoratet blir de frivilliges innsats beskrevet som «vesentlig»:

«De frivillige organisasjonene utgjør en meget vesentlig og ofte avgjørende bærebjelke i de mange operative redningsoppdragene som utføres. Et aktivt og oppdatert samvirke med disse står derfor helt sentralt i forbindelse med utvikling av politiets organisasjon og ulike fora innen rednings- og beredskapsfaget», skriver POD i rapporten.

Men dersom denne innsatsen skal fortsette å være like god, trengs det både mer folk, bedre utstyr og mer penger, oppsummerer rapporten.

De siste ti årene har redningsoppdragene radikalt endret karakter, samtidig som de redningstjenesten i gjennomsnitt har opplevd en økning på 10 prosent flere oppdrag i året. I løpet av denne perioden har også de frivillige blitt brukt på en stadig høyere andel av de oppdragene som er.

«Dersom begge disse trendene fortsetter, noe vi har all grunn til å tro, så vil de frivillige måtte håndtere betydelig flere oppdrag i årene som kommer», heter det i rapporten.

For eksempel har kostnaden til utstyr har økt til dels radikalt. «Det er uklart hvordan redningstjenesten skal løse dette», sies det i rapporten.

Vi har ikke nok folk i lokalt politi til å drifte en rednings- eller leteaksjon

Vil ha egen NOU

De frivillige organisasjonene og Hovedredningssentralene ønsker å fremheve viktigheten av å se redningstjenesten i en helhet, med fokus på hvordan ressursene virker sammen og i lys av utfordringene man står overfor i framtiden. Derfor ber disse aktørene om at det nedsettes et eget offentlig utvalg for å utrede framtidens redningstjeneste.

De offentlige aktørene Politidirektoratet, Helsedirektoratet og Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap, mener imidlertid at dette ikke er nødvendig.

De frivillige organisasjonene og Hovedredningssentralene, ber også regjeringen utrede behovet for en egen lov om redningstjenesten. De offentlige redningsaktørene mener at redningstjenesten har tilstrekkelig formell forankring i dagens lovgivning, og støtter heller ikke et slikt forslag.

Til slutt anbefaler rapporten at regjeringen øker bevilgningene til de frivillige redningsorganisasjonene for å kunne møte den økte oppdragsmengden man ser for seg. Det bes også om mer midler til forskning og utvikling og mer til digitalisering.

Statsråden skal følge opp

I Justis- og beredskapsdepartementet går man nå igjennom rapporten med alle dens forslag.

Samfunnssikkerhetsminister Ingvil Smines Tybring-Gjedde har fått med at både rapporten og Redningsselskapets generalsekretær Rikke Lind etterlyser mer digitalisering og et enda bedre samarbeid mellom de ulike aktørene i redningstjenesten.

– Å utvikle samarbeidet mellom ulike aktører innenfor rednings- og beredskapsarbeidet, både private og offentlige, er noe både vi som departement og våre virksomheter har oppmerksomhet rettet mot hele tiden. Å se på muligheter som den teknologiske utviklingen gir, er en naturlig del av dette samarbeidet, sier Tybring-Gjedde.

– Vi har ansvar for å levere gode tjenester til befolkningen og må følge med samfunnsutviklingen og ta i bruk nye muligheter, sier statsråden, som også framhever at redningstjenesten allerede har tatt i bruk ny teknologi.

– Det har skjedd store framskritt på dette feltet. Vi samhandler digitalt med Nødnett, vi har digitale felles løsninger på tvers av alle aktørene for å ha oversikt over ressurser og kapasiteter i Felles ressursregister. Det utvikles nye muligheter for å varsle redningsressurser, og aktørene rapporterer inn i samme digitale system etter hendelsene.

– Det er ikke så mange år siden beredskapsplanene stod i en ringperm i hylla. Nå er mye av dette utviklet i fellesskap, delt mellom aktørene og synlig i digitale løsninger.

– Men det behov for å utvikle og utvide samarbeidet mellom de frivillige – og de offentlige – aktørene i beredskapssektoren ytterligere, slik både rapporten og Rikke Lind påpeker?

– Å utvikle samarbeidet mellom aktørene i beredskapsfeltet er et kontinuerlig arbeid. Dette handler ikke bare om teknologi og digitalisering, men å kjenne godt til hverandre og hverandres roller og ansvar, og samarbeide om erfaringsdeling, øvelser, kompetansebygging og mange andre ting.

– Jeg opplever at rolleavklaringen mellom ulike aktører hovedsakelig er god. Jeg legger til grunn at dersom det er behov for at noen frivillige organisasjoner gjør nødvendige rolleavklaringer seg imellom, så gjør de det. Rapporten som de frivillige nylig har levert til meg vil vi følge opp, sier samfunnssikkerhetsministeren.

Powered by Labrador CMS