– Nesten like ille som i fjor

I regjeringens forslag til klimabudsjett, økes bevilgningen til klimatiltak med 8,7 prosentpoeng fra fjorårets budsjett. Totalt 7 milliarder kroner skal gå til klimatiltak.

Det er ikke bra nok, mener flere kritikere.

– Regjeringen svikter neste generasjon, sier Arbeiderpartiets Hadia Tajik om regjeringens forslag til statsbudsjett, ifølge NTB.

I tillegg til å kritisere regjeringens klimapolitikk, kritiserte hun regjeringens tiltak for rettferdig fordeling og verdiskapning. Arbeiderpartiet-leder Jonas Gahr Støre gikk nylig ut i Klassekampen og kunngjorde at klima vil bli Arbeiderpartiets kjernesak fram mot valget i 2021.

– Klimakutt blir skjøvet ut i tid, og de blir skjøvet ut av landet. Vi ønsker å kutte mer hjemme, sier Tajik til NTB.

Slik er midlene til klimatiltak fordelt:

• 1,8 milliarder brukes på fornybarsatsning
• 1,4 milliarder til miljø og klima
• 3,3 milliarder til klima og skog. 200 millioner av disse skal gå til innkjøp og bruk av satellitbilder som skal finansiere et treårig prosjekt for å stoppe avskogning. Det legges også opp til at mellom 20 og 30 millioner skal gå til å redusere utslipp i Sør-Amerikanske land.
• 529 millioner skal gå til bærekraftig havbruk

700 millioner settes av til det statlige investeringsselskapet Nysnø.

500 millioner av de totalt 7 milliarder kroner gå til tilpasningstiltak i utviklingsland.

• 100 millioner til klimatilpasning, forebygging og sultbekjempelse
• 100 millioner til matsikkerhet, fiskeri og landbruk
• 50 millioner til bærekraftig havbruk
• 200 millioner til klimatilpasning i det grønne klimafondet
• 50 millioner til FNs tilpasningsfond

– Nesten like ille som i fjor

MDG anklager regjeringen for å invitere til utslippsfest som de kommende generasjonene må betale for.

– I stedet for å lytte til forskerne og befolkningen som gjør opprør mot brutte klimaløfter, har regjeringen valgt å hygge seg innenfor sin egen komfortsone, sier MDGs nasjonale talsperson, Une Bastholm, til NTB.

Hun fastslår at regjeringens beregninger av kutt i utslipp mot 2030 er altfor dårlig. Regjeringen spår selv at norske utslipp vil ligge 12,1 prosent under 1990-nivå i 2030. Det står i stor kontrast til Norges offisielle klimamål, som er å kutte utslippene med 40 prosent fra 1990-nivå innen 2030.

– Det er nesten akkurat like ille som i fjor. Det er langt under halvparten av det regjeringen selv har lovet verdenssamfunnet og egne velgere. På kort sikt regner regjeringen til og med med en økning av utslippene. De planlegger for en utslippsfest på de kommende generasjoners regning, sa Bastholm fra Stortingets talerstol i forbindelse med at regjeringen mandag formiddag la fram sitt forslag til statsbudsjett for neste år.

Dersom Norge ikke klarer å kutte 40 prosent av utslippene innen 2030, vil staten bli avhengig av store kvotekjøp fra utlandet for å gjøre opp for seg.

Mangel på nytenkning

Miljøstiftelsen Zero mener dagens forslag til statsbudsjett mangler nytenkning på en rekke områder som investering i ren energi, nye initiativer for stansing av kullkraft og elektrifisering av transportsektoren. I tillegg kritiserer de regjeringen for å ikke være strengere med skatteavgifter på CO2-ekvivalenter.

– Erna Solberg erkjente etter kommunevalget at Høyre hadde levert for dårlig på klima, men den erkjennelsen har ikke nådd statsbudsjettet, sier Marius Holm, daglig leder i Miljøstiftelsen ZERO, i en pressemelding.

Regjeringen har besluttet å øke skatten med 5 prosent, fra 508 til 544 kroner per tonn CO2-ekvivalenter. For petroleumssektoren økes den også med 5 prosent, fra 462 til 491 kroner per tonn.

For lite vilje

Holm påpeker at regjeringen har mange av de gode løsningene, men at det vises altfor lite vilje til å gjennomføre dem.

– Solberg trenger ikke å gå langt for å finne nye ideer og løsninger i klimapolitikken, faktisk ligger det gode ideer i Regjeringens egen plattform, Granavoldenklæringen. Listen over klimatiltak Venstre fikk gjennomslag for i Regjeringsforhandlinger, men ikke i budsjettforhandlinger, begynner å bli lang, sier han.

For svakt for de store omstillingene

Også Forskningsrådet reagerer på budsjettet de mener er «for svakt» for de store omstillingene vi står overfor.

BNP-andelen til forskning og innovasjon går ned fra 1,06 prosent til 1,03 prosent fra 2019 til 2020. I kroner utgjør dette omtrent 1 milliard.

– Klima er vår tids største utfordring. Forskning og innovasjon er vesentlig for å finne løsninger. Det er positivt at det satses i underkant av 100 mill. kroner på lavutslippsteknologi, klimatilpasset matproduksjon og samferdselsteknologi, men satsingen burde ha vært bredere og større, påpeker administrerende direktør i Forskningsrådet, John-Arne Røttingen, i en pressemelding.

• Les også | Forskningsrådet raser: – Klimaforskning er ikke offensiv nok

Kutt i midler til CO2-håndtering

Mye av debatten har også dreid seg om videre finansiering av CO2-håndtering og utbygging av fullskala CCS-anlegg for å lagre utslipp og unngå at de slipper ut i atmosfæren. I forslaget til statsbudsjettet har regjeringen foreslått å kutte CO2-håndteringen med 4,5 prosentpoeng fra i fjor. Til sammenligning har tilskuddet til petroleum økt med 3,6 prosentpoeng.

Kuttet i midler til CO2-håndtering får Forskningsrådet til å reagere.

«Et vesentlig kutt i Olje- og energidepartementets satsing på CO2-fangst og lagring og reduksjon i innsatsen for miljøvennlig energi bidrar heller ikke i riktig retning,» heter det i pressemeldingen fra Forskningsrådet.

Flere miljøorganisasjoner og arbeidslivsorganisasjoner gikk i forrige uke ut i NRK og sa at bør stå øverst på regjeringens prioriteringsliste. Det vil koste rundt 15 milliarder kroner å få på plass et fullskala karbonfangstanlegg på Klemetsrud og Brevik, ifølge E24.

Til tross for organisasjonenes ønsker, kommer ikke planene for hvordan man videre skal utvikle karbonfangst og -lagring før i 2020 eller 2021.

Nær dobling av Nysnø-kapital

Investeringsselskapet Nysnø Klimainvesteringer er et av budsjettets klimavinnere. Regjeringen foreslår å bevilge fondet 700 millioner kroner. Selskapet som ble stiftet i desember 2017 holder til i Stavanger og skal bidra til reduserte klimagassutslipp ved å investere grønt i samarbeid med private investorer.

– Nysnø skal bidra til det grønne skiftet ved å gjøre lønnsomme investeringer i teknologi som reduserer klimagassutsleipp, sier næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) i en pressemelding fra regjeringen.

Ros og klimakur

Blant tiltakene som ansees som positive, trekker blant annet MDG frem økningen av CO2-avgift, satsing på nattog og økt støtte til FNs klimafond.

Forskningsrådet sier i sin pressemelding at det er positivt at regjeringens langtidsplan følges opp gjennom opptrappingsplaner. Teknologiløftet får en vekst på 198 millioner kroner og Næringsløftet 62 millioner i økning.

Regjeringen har også oppnevnt en egen faggruppe som skal utrede hvilke tiltak Norge trenger for å nå målene om 40 prosents utslippskutt i 2030. Rapporten lanseres 15. desember under navnet «Klimakur 2030».