Samfunn

Tros- og livssynsminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF) foreslår i regjeringsens ferske stortingsmelding at Den norske kirke skal få beholde det meste av milliardverdiene i Opplysningsvesenets Fond.

Staten og Kirken skal dele milliardverdiene

Opplysningsvesenets fond på mellom 10 og 12 milliarder kroner skal komme Den norske kirke til gode, men også andre kirkesamfunn kan få støtte.

Publisert Sist oppdatert

– Ved at hele verdien av fondet skal komme Den norske kirke til gode, skal vi sikre de enorme kulturhistoriske verdiene som kirkene våre representerer, og trygge folkekirken for fremtiden, sier tros- og livssynsminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF).

I dag la han fram regjeringens stortingsmelding om Opplysningsvesenets fond.

Støtter også andre livssyn

I selve meldingsteksten framgår det svart på hvitt at også andre trossamfunn skal kunne få støtte:

«Den økte innsatsen overfor de kulturhistorisk viktige kirkebyggene er begrunnet i nasjonale kulturminnehensyn og skal gjelde for alle kulturhistorisk viktige kirkebygg, uavhengig av eierskapet. Selv om de fleste byggene som er fredet eller utpekt som kulturhistorisk viktige tilhører Den norske kirke, legger derfor departementet til grunn at tilskudd til istandsetting av kulturhistorisk viktige kirkebygg som eies av Den norske kirke, ikke skal regnes som tilskudd til Den norske kirke som inngår i reguleringen av tilskuddssatsen til andre tros- og livssynssamfunn. Fordi eierskapet ikke er avgjørende, vil også andre trossamfunns kirkebygg (gudshus) som er utpekt som kulturhistorisk viktige, kunne få støtte.»

Ikke mer enn statens eierandel

I 200 år har det vært omstridt hvem som eier fondet. Noen har hevdet at det er staten, mens andre mener det er Den norske kirke som eier fondet, som kan være verdt mellom 10 og 12 milliarder kroner.

I stortingsmeldingen om Opplysningsvesenets fond fastslår regjeringen at hele verdien av fondet skal komme Den norske kirke til gode ved at staten påtar seg ansvaret for at verneverdige kirkebygg blir satt i stand.

Her er det også et stort men. Vi siterer fra stortingsmeldingen:

«Statens økonomiske bidrag til bevaring av de kulturhistorisk viktige kirkebyggene skal som nevnt svare til den reelle verdien av de eiendelene i Opplysningsvesenets fond som staten på et nærmere bestemt tidspunkt er blitt eier av. Departementet vil innhente en uavhengig verdivurdering av fondet. Først når det er avklart hvilke verdier Den norske kirke får tilført og den uavhengige verdivurderingen foreligger, vil det foreligge et grunnlag for å fastslå den reelle verdien av de eiendelene staten blir eier av.»

Regjeringen anslår at verdivurderingen først vil være klar om fem år.

Departementet peker også på at saken krever lovendringer, deriblant en mulig omdanning av forvaltningsorganet for fondet til et særlovsselskap. Det gjenværende Opplysningsvesenets fond være et rent statlig fond.

I stortingsmeldingen heter det også at den foreslåtte fordelingen av fondets verdier mellom staten og Den norske kirke betyr at «vil staten være eier av størstedelen av de verdiene og eiendelene som i dag ligger til Opplysningsvesenets fond.»

Staten vil som eier også vurdere – på vanlig måte – om det «bør gjennomføre et nedsalg av fondets aktiva» i tråd med prinsippene som gjelder for statlig eierskap til ulike typer aktiva.

LES MER | Staten vil eie Granavolden

Kommunene slipper ikke unna

I dag er det slik at kommunene har det økonomiske ansvaret for bygging, drift og vedlikehold av kirker i Norge. Stortingsmeldingen legger til grunn at statens økte innsats ikke skal avløse kommunenes økonomiske ansvar på området.

Regjeringen foreslår videre at like store deler som overføres til staten, skal brukes på å sette i stand og sikre kulturhistoriske viktige kirkebygg, og at kirken får eiendomsretten til eiendommer med særlig kirkelig betydning, som presteboliger.

Opplysningsvesenets Fond er en av landets største grunneiere. Målt i areal var fondet i 2018 den åttende største grunneieren i Norge.

Fondet har over 6.800 festekontrakter, de aller fleste gjelder boligtomter.

Her har det vært mye debatt etter at festeavgiftene ble satt opp til «markedsmessige betingelser».

Uklart hva staten overtar

Eiendommer og eiendeler i fondet som ikke har større verdi for kirken, vil staten være eier av.

Hvilke eiendommer dette skal være, vil bli avgjort i dialog med Den norske kirke.

– Vi vil nå forplikte staten til å sette av flere milliarder kroner til å sette i stand og sikre våre kirkebygg. Den økte innsatsen vil måtte gå over mange år. De mest verdifulle kirkebyggene med det mest presserende behovet for vedlikehold og sikring vil bli prioritert først, sier Ropstad.

Enorm formue

Opplysningsvesenets fond ble opprettet i 1821, men fondets historie går helt tilbake til middelalderen.

Fondet var i sin tid den største formuen som staten hadde hånd om. Slik er det ikke lenger, men fondet forvalter fortsatt store verdier som historisk har vært knyttet til kirken.

Her er noen eksempler:

  • Fondets investeringer i finansmarkedene har en bokført verdi på 2,26 milliarder kroner ved siste årsskifte.

  • Bygningsmassen omfatter nær 1.400 bygninger (preste- og forpakterboliger, driftsbygninger, setre, stabbur og annen uthusbebyggelse). 345 av disse er presteboliger, etter at flere er solgt de seneste årene.

  • Fond eier 6.400 festekontrakter i 2018. Omtrent 3.800 av fondets festekontrakter gjelder tomt til bolig- og fritidshus. Fondet er også bortfester av tomter til næringsvirksomhet og til offentlige formål. Fondet har rundt 1.600 festekontrakter for slike formål.

  • Fondets jordbrukseiendommer er fordelt på 23 forpaktningsbruk og 131 jordleiebruk. I tillegg kommer ni forsøksgårder.

  • Fondets skog- og utmarksarealer er på ca. 900.000 dekar. Rundt 500.000 dekar er produktiv skog. De øvrige arealene består av fjellområder og skogarealer som ikke er drivverdige.

Powered by Labrador CMS