Samfunn

Unio- og utvalgsleder Ragnhild Lied.

Lied-utvalgets «Rett til å mestre» roses fra flere hold

Bred støtte til nye forslag om videregående opplæring.

Publisert Sist oppdatert

I over to år har Lied-utvalget, ledet av Unio-leder Ragnhild Lied, jobbet med struktur og innhold i videregående opplæring.

Denne uken ble hovedinnstillingen «Med rett til å mestre» med forslag til endringer overlevert statsråden.

Positive arbeidsgivere

– Det er en klar sammenheng mellom fullført videregående opplæring og senere tilknytning til arbeidslivet, sier Olav Wendelbo Kvam, fagdirektør i Arbeidsgiverforeningen Spekter.

Derfor er forslaget i Liedutvalgets utredning om å gi elevene rett til å fullføre videregående et riktig grep, ifølge foreningen.

Kvam mener mange av tiltakene i rapporten vil kunne støtte opp under målsettingen om at flest mulig skal ha en tett tilknytning til arbeidslivet og arbeide lengst mulig.

Forslaget fra utvalget innebærer at alle skal få rett til å fullføre videregående, og ikke som i dag kun ha rett til et visst antall år med videregående opplæring.

I tillegg mener utvalget at den videregående opplæringen skal være basert på den enkeltes kvalifikasjoner.

Elever som ikke har et godt nok faglig nivå fra ungdomsskolen, skal få innføringsfag i norsk, engelsk og matematikk på videregående skole. Elevene må bestå faget på ett nivå for å kunne gå videre til neste fagnivå.

Videre foreslås det at elevenes sluttkompetanse skal legge sterkere føringer for innholdet i den enkelte elevs opplæring.

Dette er uavhengig av om sluttkompetansen er studiekompetanse eller yrkeskompetanse.

Positive lærere

Utdanningsforbundets leder Steffen Handal er også positiv til mange av forslagene fra utvalget.

Forbundet er det største i Unio med nær 180.000 medlemmer.

– Jeg er glad for at Liedutvalget slår fast at det sakl være høye faglige krav i videregående opplæring, sier han.

Flere elever går ut av videregående uten å få karakter i enkelte fag. Her vil Liedutvalget endre systemet slik at skolene kan bli mer aktive.

– Jeg er godt fornøyd med at utvalget er opptatt av at skolene skal ta et større ansvar for de elevene som ikke får karakterer i enkelte fag. I dag er disse elevene henvist til å ta opp fag gjennom en dyr privatistordning. De trenger at skolen tar et større ansvar og følger dem opp. Det vil bidra til at flere fullfører.

Større debatt vil nok forslaget om å stenge muligheten for å ta VG3 som et studiespesialiserende påbygningsår for elever som har startet på yrkesfag, skape.

– Vi vet at denne ordningen har hatt store svakheter, og at det er stort frafall blant elevene. Mange elever har endt opp på påbygg på grunn av mangel på læreplasser. Det er bra dersom forslaget fører til at fylkeskommunene må legge bedre til rette for å fullføre yrkesfagopplæringen i regi av skole for de som ikke får læreplass.

– Det er også spennende at utvalget ønsker å styrke den generelle studiekompetansen ved å høyne nivået og gjøre utdanningen mer relevant for framtidige studier, avslutter lederen av Utdanningsforbundet.

Powered by Labrador CMS