Samfunn
Private barnehager får mer til pensjon enn de bruker
En ny rapport viser at private barnehager fikk nesten én milliard kroner mer til pensjonsutgifter i 2017 enn de hadde behov for.
Private barnehager får et påslag i driftstilskuddet tilsvarende 13 prosent av lønnsutgiftene i kommunale barnehager, viser en fersk rapport fra Telemarksforskning.
Rundt 94 prosent av de private barnehagene har fått høyere tilskudd til pensjon enn de faktiske utgiftene de har hatt.
Det er derfor rom for å redusere tilskuddet til pensjonsutgifter i private barnehager, uten at dette går utover pensjonsordningene til de ansatte, melder Regjeringen på sine nettsider.
– Private barnehager er viktig for å sikre mangfold og et godt barnehagetilbud til barna, og har vært avgjørende for å skape full barnehagedekning. Men vi ser at det er behov for et nytt og tilpasset regelverk, for å sikre at offentlig tilskudd til barnehager kommer barna til gode, sier kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner (H) i en pressemelding.
Tryggere barnehager
Hvis private barnehager hadde fått dekket faktiske kostnader til pensjon, ville dette ha gitt en innsparing på opp mot én milliard kroner i året, ifølge forskerne fra Telemarksforskning.
– Jeg er opptatt av at det skal være mulig å drive både små og store barnehager med sunn økonomi. Men offentlige tilskudd og foreldrebetaling skal først og fremst gå til å drive gode og trygge barnehager for barna, sier Sanner.
Fra og med høsten 2018 ble det innført en bemanningsnorm i barnehagen, som sier at det minimum skal være én voksen per tre barn under tre år, og én voksen per seks barn over tre år.
For å oppfylle den nye bemanningsnormen må en del barnehager ansette flere, og dermed vil mer av tilskuddet gå til faktiske pensjonsutgifter. Basert på 2017-tall vil underforbruket likevel utgjøre om lag 680 millioner kroner.
– Utviklingen i barnehagesektoren har gitt noen utfordringer som dagens regelverk ikke tar høyde for. Jeg har derfor satt i gang en helhetlig gjennomgang av reguleringen av private barnehager. Det er behov for å se på både regelverket for finansiering, regler for bruk av offentlige tilskudd og tilsynet med barnehagene, sier Sanner.
Vanskelig å drive forsvarlig
Analysen fra Telemarksforskning viser at det er dyrere å drive små barnehager. Det er derfor grunn til å vurdere om satsene for tilskudd bør være tilpasset barnehagens størrelse.
Basert på tall fra 2017, konkluderer Telemarksforskning med at det kan være hensiktsmessig å ha et høyere tilskudd til de første 25 heltidsplassene i alle barnehager, for deretter å redusere satsene for tilskudd.
– Mange små barnehager gir tilbakemelding om at det er vanskelig å drive forsvarlig når de behandles likt med store barnehagekjeder. Vi vil derfor se på om tilskudd i større grad kan fordeles på en måte som ivaretar de små barnehagene bedre. Det er viktig for mangfoldet, sier Sanner.
Telemarksforskning har også sett på mulighetene for å differensiere tilskuddet til administrasjonskostnader etter størrelsen på barnehagen. Det er naturlig å forvente at store barnehager har stordriftsfordeler, og dermed ikke vil trenge like mye tilskudd til administrasjon.
Forskerne mener likevel at tallgrunnlaget vi har per nå er for dårlig til å gjøre en god analyse av hvordan tilskuddet til administrasjon bør differensieres. De anbefaler derfor ikke en slik endring.
I lys av rapportene går Kunnskapsdepartementet nå gjennom regelverket for tilskudd til private barnehager, og utreder ulike konsekvenser av endringer i finansieringsmodellen.
