Konsernsjef Christian Rynning-Tønnesen under presentasjonen av Statskrafts andre kvartals resultater. 

Foto

Berit Roald / NTB scanpix

Statkraft-sjefen vil ha ambisiøs «Green Deal» for Europa

Publisert: 7. november 2019 kl 09.01
Oppdatert: 7. november 2019 kl 09.26

– Det er ingen vei tilbake til tiden før klimaendringene. Statkraft investerer 100 prosent av sin vekst i fornybar energi og er Europas største produsent av fornybar kraft. Vi oppfordrer til en ambisiøs European Green Deal, og vi er klare til å ta utfordringen. Vi ser frem til å bidra i utformingen av hensiktsmessige tiltak og løsninger i kraftsektoren, sier Rynning-Tønnesen.

EUs målsetninger for 2030 ble bestemt før man signerte Paris-avtalen og er derfor ikke ambisiøse nok. Nå må målene sammenfattes.

«Vi støtter en europeisk Green Deal», heter det i erklæringen.

EU kommisjonens nye leder Ursula von der Leyens forslag om kutt på 50 til 55 prosent innen 2030, vil «gi klarhet om den nødvendige retningen og forhindre ødeleggende tiltak senere».

Forslaget innebærer også en anbefaling om at EU forankrer klimanøytralitetsmålet for 2050 i europeisk klimarett.

Kvotemarkedet bør styrkes

Selskapene anser det å sette en pris på karbonutslipp som helt sentralt hvis man skal oppnå kostnadseffektive utslippsreduksjoner.

Saken fortsetter under annonsen

De tar til orde for at EU løfter bruken av markedsmekanismer i de kommende klimaforhandlingene.

I tillegg til utslippsreduksjoner må karbondioksid fjernes fra atmosfæren for å oppnå karbonnøytralitet. Teknologier for fjerning av CO2 bør anerkjennes i lovgivningen og støttes for å oppnå markedsaksept og fremgang.

Fortum, Vattenfall og Statkraft ser elektrifisering som den mest effektive, fleksible og bærekraftige måten å avkarbonisere økonomien på, spesielt innenfor industri, transport, oppvarming og kjøling. Dette kan muliggjøres gjennom å styrke interregionale nettforbindelser, en konkurransedyktig lavkarbonbasert strømforsyning og en fleksibel overføring på tvers av sektorer.

De nordiske kraftsjefene fremhever at det er avgjørende for å lykkes å kunne mestre de økonomiske og sosiale utfordringene ved energiskiftet. For å lykkes må kostnader og fordeler fordeles på en rettferdig måte, og ingen medlemsland, forbrukere eller innbyggere må holdes utenfor.