Samfunn

Askøy er det ferskeste eksempelet på vannbårne sykdomsutbrudd i Norge.

Innovasjon skal fikse vannledningsnettet

220 milliarder kroner vil det koste å utbedre vannledningsnettet. Helsedirektoratet peker på innovasjon i vannbransjen som en mulig løsning.

Publisert Sist oppdatert

Vannforsyning er et av flere viktige områder som er berørt i Helsedirektoratets rapport «Overordnede risiko- og sårbarhetsvurderinger for nasjonal beredskap i helse- og omsorgssektoren 2019», som ble overlevert helseminister Bent Høie i formiddag.

Norges 48.000 kilometer med et aldrende ledningsnett er en av de store utfordringene. Bare vedlikeholdsetterslepet er beregnet til 110 milliarder kroner. I rapporten heter det:

«I perioden 2015-2017 lå fornyelsesgraden på mellom 0,6 og 0,7 prosent årlig. Med en så lav utskiftingstakt er det en negativ utviklingstrend som gjør at problemet med gammelt vannledningsnett bare øker og gjør at infrastrukturen blir stadig mer sårbar for påkjenninger som for eksempel ekstremvær».

Vannbårne sykdommer

Campylobacter-utbruddet på Askøy er det ferskeste eksempelet på vannbårne sykdomsutbrudd, den store risikoen ved det aldrende vannforsyningsnettet. Slike utbrudd karakteriseres ved at svært mange kan bli syke på kort tid, fordi eksponeringen av smitte via drikkevannet når mange abonnenter i forsyningssystemet.

De store utbruddene er heldigvis sjeldne:

  • Røros 2007 – cirka 1.800 syke

  • Bergen 2004 – rundt 1.300 laboratoriebekreftede syke av Guardia, antatt 5.000-6000 tilfeller totalt

Direktoratet ber kommunene sørge for at håndtering av vannbårne utbrudd vies spesiell oppmerksomhet i kommunenes beredskapsplaner.

I det store bildet retter Helsedirektoratet altså oppmerksomheten mot et foreliggende forslag om er å etablere en ordning med innovasjonsprosjekter som kan gi smarte løsninger for dette arbeidet.

Fondet skal helt eller delvis «finansiere forsknings- og utviklingsprosjekter som bidrar til at fremtidige investeringer i vann- og avløpssektoren blir mest mulig kostnadseffektive og bærekraftige.»

Samler vannkompetansen

Helsedirektoratet foreslår også at det etableres et utviklings- og avklaringsarbeid for hvordan kompetanse, veiledning og ressurser best mulig kan benyttes for å sikre god kvalitet i drikkevannsforsyningen.

Her skal også Mattilsynet, Folkehelseinstituttet, Direktoratet for samfunnsberedskap, Helsetilsynet og representanter for vannforsyningssystemet delta.

Sjekk strømforsyningen

Bortfall av strøm er også en stor risiko. Her er anbefalingen til kommunene klokkeklar:

«Kommuner og helseforetak bør gjennomgå sine planer for å sikre nødløsninger. Det vil ikke være tilfredsstillende å stole på at lokal strømleverandør vil prioritere helsesektoren, det må man konkret forsikre seg om.»

Powered by Labrador CMS