Det du trenger å vite om koronaviruset

Koronaviruset, med det offisielle navnet Covid-19, ble første gang oppdaget i Wuhan i Hubei-provinsen i Kina, i desember i fjor. Det ble påvist hos personer som hadde blitt syke med en lungebetennelse det var vanskelig å finne årsaken til.

Alle som hadde blitt syke, bodde eller jobbet i nærheten av et marked hvor det ble solgt levende dyr.

Blant annet foregikk det handel med katter, fasaner og flaggermus her, og man antar at viruset har blitt overført fra dyr til mennesker.

Forskere ser nå klare likheter mellom Covid-19 og Sars-viruset fra 2003. Begge disse har ganske sikkert utgangspunkt i flaggermus som holder til i tett befolkede områder. Der kan viruset ha spredd seg gjennom dråpesmitte fra flaggermusene, eller fra avføring, ifølge Forskning.no.

Kina varslet første gang Verdens Helseorganisasjon (WHO) om viruset 31. desember i fjor.

Noen dager senere, den 9. januar, kom WHO med beskjeden om at det var blitt oppdaget et nytt virus som ikke hadde noe med vanlig sesonginfluensa å gjøre.

Etter 28 dager kom det første tilfellet i Europa.

Ligner på tidligere virus

Viruset som ble oppdaget er én av flere typer koronavirus.

Disse virusene er en vanlig årsak til forkjølelse hos mennesker, men noen av dem kan også gi alvorlig luftveisinfeksjon. Eksempler på slike varianter som tidligere har ført til alvorlig sykdom er som nevnt Sars-viruset, i tillegg til Mers-viruset.

Mye av genmaterialet i Covid-19 ligner blant annet på Sars-viruset.

I starten av utbruddet i Kina, var man først usikker på om viruset også smittet mellom mennesker.

Men 15. januar bekreftet myndighetene i Kina at det gjorde det, og antallet smittede på verdensbasis har siden starten av året økt raskt.

Per torsdag 11. mars er flere enn 126.200 mennesker smittet på verdensbasis, og flere enn 4600 personer har dødd av viruset.

En pandemi

30. januar erklærte Verdens helseorganisasjon det nye koronaviruset for en internasjonal folkehelsekrise. Dette var en beslutning som innebar et økt internasjonalt samarbeid for å forsøke å stanse spredningen.

Likevel har Covid-19 fortsatt å spre seg, og er nå påvist i over 110 land. Særlig Italia, Iran og Sør-Korea er hardt rammet i tillegg til Kina. Antallet smittede og døde øker for hver dag.

Onsdag 11. mars gikk WHO enda lenger, og det smittsomme lungeviruset er nå kategorisert som en pandemi. En pandemi betyr at en sykdom har spredt seg til store deler av verden, og ikke er avgrenset til et geografisk området.

For at en sykdom skal kunne utvikle seg til en pandemi på denne måten, er det særlig to faktorer som må være til stedet: høy smittsomhet og høy dødelighet.

Hvor farlig er det?

Hvor smittsomt er virus er, måles med noe som kaller reproduksjonstallet. For at en sykdom skal spre seg, må hver syk person smitte flere enn én ny person i gjennomsnitt. Altså ha et reproduksjonstall som er høyre enn 1.

Hvor høyt reproduksjonstall Covd-19 har, er så langt uklart.

WHO har anslått at det kan ligge et sted mellom 2,0 og 2,5. Svenske forskere har derimot ment at tallet kan være så høyt som 2,8 – eller kanskje enda høyere.

Hvor høy dødelighet det nye koronaviruset har, avhenger også per nå av hvem du spør og hvordan man regner. Erfaringer fra Wuhan i Kina, tyder på at om lag 80 prosent av dem som blir syke får milde symptomer, 15 prosent blir alvorlig syke og 5 prosent blir kritisk syke.

Det er pasienter i den siste gruppen som også står i fare for å dø som følge av viruset.

Å beregne dødeligheten har vist seg vanskelig, ettersom det hos mange gir relativt lette symptomer. Da er det ikke sikkert at alle disse fanges opp av helsetjenesten, slik at den rapportere dødeligheten kan være høyere enn den faktisk er.

Mer dødelig enn svineinfluensa

En virus mange sammenligner korona med, er svineinfluensaen fra 2009.

Mange fryktet at svineinfluensaen ville bli en alvorlig pandemi som tok livet at mange mennesker.

Svineinfluensen var svært smittsom, men viste seg å være mindre dødelig enn man var redd for på forhånd. Med en dødelighet på 0,02 prosent var man på linje med en vanlig sesonginfluensa.

Per nå antas dødeligheten å ligge et sted mellom 2 og 3 prosent. Det er særlig eldre personer, eller de som har en alvorlig underliggende sykdom fra før, som er utsatt for å få et alvorlig forløp.

Smittede kan få feber, hoste og pusteproblemer. I alvorlige tilfeller kan det utvikle seg til lungebetennelse, akutt lungesvikt og nyresvikt.

Det finnes ingen medisiner mot korona, slik at de som trenger akuttbehandling kun får væsketilførsel og hjelp til å avlaste organer. Selve sykdommen er det immunforsvaret som må ta seg av.

Hvordan det smitter

Koronaviruset smitter på samme måte som vanlig influensa: gjennom dråpe- og kontaktsmitte:

1. Viruset spres ved direkte kontakt, ved at en som selv er syk overfører viruset ved å ta på andre.
2. Indirekte kontakt. Da blir viruset overført til dørhåndtak eller lignende, som en frisk person fører inn i kroppen ved å ta seg til ansiktet, eller øynene.

Rådene for å beskytte seg handler derfor i stor grad om god håndhygiene, ikke ta seg i ansiktet, samt å holde minst en meters avstand til andre mennesker, både friske og de med synlig luftveisinfeksjon.

Munnbind er så langt blitt frarådet av helsemyndighetene, fordi det har liten beviselig effekt. I tillegg er håndvask å foretrekke fremfor håndsprit, hvis du har tilgang til begge deler.

Nordmenn smittet på vinterferie

Det første bekreftede tilfellet av koronaviruset i Norge, kom 26 februar.

To dager etter, 28. februar, ble det bekreftet at en lege ansatt på øyeavdelingen ved Oslo Universitetssykehus hadde fått påvist viruset. Legen hadde ikke blitt satt i karantene, etter å ha vært på vinterferie i Italia. Vedkommende ble heller ikke testet, selv om han etterspurte dette.

Manglende karantene og testing av legen fikk sykehuset sterk kritikk for i etterkant.

Lenge hadde helsemyndighetene kontroll på utbruddet i Norge, og kunne spore hvordan personer hadde blitt smittet. De fleste som fikk påvist koronasmitte i Norge de første dagene, hadde blitt smittet på vinterferie i Italia eller Østerrike.

Men 9. mars fikk vi de første tilfellene i Norge der smittekilden ikke er kjent.

Utbruddet inne i ny fase

Folkehelseinstituttet er klare på at virusutbruddet nå er inne i en ny fase i Norge, fordi man stadig finner smitte i befolkningen man ikke kan spore til en sikker smittekilde.

FHI har hele tiden oppdaterte råd om hva vi alle kan bidra med for å redusere og hindre smittespredning fremover. De kan du holde deg oppdater på, ved å klikke her.

Symptomer på smitte:

• Luftveisinfeksjon
• Feber
• Sår hals er vanlig hos personer med mild sykdom
• Viruset kan føre til lungebetennelse med pustevansker og/eller hoste
• FHI regner med at viruset i liten grad smitter før man får symptomer

Hva gjør du hvis du mistenker smitte:

• Hvis du er syk, holde deg hjemme.
• Hvis du trenger legehjelp, eller har behov for helserådgivning, kontakt fastlegen på telefon eller nett – ikke møt opp på legekontoret.
• Mange kommuner har også etablert telefonnummer der innbyggere kan ringe for å få informasjon eller rådgivning.
• Du kan også ringe legevakt på 116117, men kun dersom du trenger legehjelp.
• 113 skal kun benyttes ved livstruende sykdom, eller skade.

Per mandag 30. mars er flere enn 725.000 personer smittet på verdensbasis, minst 34.000 er døde. I Norge er tallet på smittede – per mandag 30. mars – oppe i 4312 ifølge Folkehelseinstituttets oversikt. 28 personer er døde på grunn avkoronaviruset i Norge.