Elektrifisering utløser investeringsbehov på opptil 16 milliarder kroner

NVE har på oppdrag fra Olje- og energidepartementet vurdert konsekvensene av nye elektrifiseringstiltak.

De kommer til at det er mulig å gjennomføre uten lange perioder med knapphet og svært høye priser.

Det er mye som skal over på elektrisitet fremover. Også industrien.

• LES OGSÅ | Spår stormfulle kast i kraftmarkedene

Og der er det to anlegg som fullstendig dominerer utslippsstatistikken. Hvis gassprosesseringsanlegget på Kårstø fullelektrifiseres og Yaras fabrikk på Herøya går over fra gass til grønn ammoniakk, kuttes norske utslipp med 1,75 millioner tonn CO2 hvert år. Men det alene vil kreve sjokkerende mye kraft. Nesten 9 TWh per år.

Tar man med tiltakene i Klimakur 2030-rapporten, i tillegg til behovet i landbasert industri og på sokkelen, øker kraftforbruket i Norge med 23 TWh per år, anslår NVE.

Det er opp 16 prosent fra totalforbruket i år som er på 137 TWh.

Haster med investeringer

Anslag som NVE har gjort, viser at det må på plass nettinvesteringer for 9 til 16 milliarder kroner før disse tiltakene kan gjennomføres.

Det er særlig investeringer i transmisjonsnettet som trekker opp. Statnett har planer om å investere om lag 40 til 60 milliarder kroner i transmisjonsnettet de neste ti årene. Men 6 av milliardene som NVE ser behov for, ligger ikke inne i Statnetts planer.

Dette gjelder blant annet ny 420 kV fra Modalen/Samnanger til Kollsnes og spenningsoppgradering på Haugelandet. Dette er likevel tiltak som Statnett har signalisert er aktuelle dersom forbruksveksten i Bergen og omland tilsier det.

Kan få forsinkelser

Og det haster å komme igang med investeringene. Nytt kraftnett tar lang tid å få på plass, slik at mange elektrifiseringstiltak vil bli forsinket. For eksempel tar det gjerne to til ti år fra planleggingen begynner til en ny og større kraftledning er på plass. I regionalnettet går det typisk ett til fem år.

NVE trekker frem at behovet for omfattende tiltak er størst i Bergensområdet, på Haugalandet og i Finnmark.

Politisk krevende

I dag er reglene slik at nettkunder som utløser tiltak i nettet må finansiere sin andel av investeringene gjennom anleggsbidrag. Resten betales av nettselskapene som tar inn nettleie.

NVE forutsetter at aktørene som i størst grad bruker strømnettet tar 30 prosent av regningen når kapasiteten skal utvides. Altså vil en regning på mellom 3 og 5,5 milliarder kroner tas via anleggsbidrag.

Investeringer i nettet har vært politisk krevende. Den kraftkrevende industrien har sterke venner og liker ikke å måtte ta sin del av regningen.

Hydro har vært blant dem som reagerte sterkest på en endring i nettleien som gjorde at deres verk på Husnes fikk firedoblet kostnadene på tre år. Dette var en kostnadsøkning som de ikke hadde tatt høyde for så sent som i 2017.

Statnett kuttet senere den nye nettleien med 20 til 25 prosent og justerte industriens rabatter, men en del av dette var bare midlertidige lettelser.

Gir litt høyere strømpriser

NVE konkluderer med at elektrifiseringstiltakene vil gi høyere strømpris i Norge, trolig et sted mellom 7 øre/KWh i 2030 og 10 øre/KWh i 2040.

Det betyr at kraftprisene er ventet å ligge rundet 43 øre/KWh i 2030. Nettleie og avgifter kommer i tillegg og er på rundet halvparten av strømregningen til en typisk husholdning. Tiltakene vil også gjøre at vi kommer til å måtte eksportere mindre og importere mer av strømmen.

Mindre vindkraft

NVE la også frem sin Langsiktige kraftmarkedsanalyse torsdag. Der går det frem at de de ser for seg mindre utbygging av vindkraft enn de gjorde for bare et år siden. Nå ser man for seg at mange av konsesjonene ikke vil bli bygget. Men forstsatt er mange vindkraftanlegg allerede under bygging og planlegging, så NVE antar at vi vil ha 18 TWh ved inngangen til 2022. Men etter dette forventer de fullstendig stopp frem til 2030.

Mer elektrifisering bidrar til økte strømpriser, noe som igjen kan bremse elektrifiseringen og etableringen av ny industri. Økt utbygging av kraft vil på den andre siden bidra til lavere strømpriser og legger dermed til rette for elektrifisering og ny industri, men medfører ofte naturinngrep.

– Forenklet kan vi si at alle ønsker lave kraftpriser, økt kraftforbruk til elektrifisering og ny industri, og å slippe å bygge ut mye ny kraftproduksjon. Men regnestykket går ikke opp. Vi kan få to av ønskene oppfylt, men ikke alle tre, sier Lund.

Han mener den største forskjellen mellom NVE og Statnetts analyser er at NVE har et mer nøkternt utgangspunkt, mens Statnett tar utgangspunkt i hva som må til. En effekt er at Statnett ser for seg noe mer vindkraft.

– Mange miljøer legger frem anslag på fremtidig kraftbruk. Jeg vil minne om at elektrifisering ikke bare handler om å plugge i en stikkontakt. Det er en betydelig omstilling og vil kreve ny teknologi også, sier Olje- og energiminister Tina Bru.

Hun mener man kan få inntrykk av at det er en uoversiktelig situasjon på energiområdet.

– Men det er ikke egentlig så stor usikkerhet over hva vi trenger på kort sikt. Vi vet at kraftbehovet øker. Så må vi ha den politikken som støtter opp om det, sier Bru.