Samfunn
– Jantelovens positive side
– Den sterke likhetsideologien og den høye tilliten vi har til institusjoner og andre mennesker i Norge, har gitt oss et fortrinn under koronakrisen. Det kan betraktes som «Jantelovens positive side».
Det sier professor i sosialantropologi, Thomas Hylland Eriksen. Men samtidig er det ifølge Hylland Eriksen en ulempe i dagens situasjon at vi ikke har opplevd noen større krise tidligere i manns minne.
– Slik sett er vi både godt og dårlig rustet. Livet går på skinner, og da går det så det suser, helt til det plutselig sporer av, og da kan du ikke ta det for gitt at det uten videre kommer inn på skinnegangen igjen, sier professor Hylland Eriksen.
Han mener tiden er overmoden til å ta grønne omstillingsgrep og at innføring av sekstimers arbeidsdag vil fordele arbeid mer rettferdig og bidra til høyere livskvalitet.
Koronakrisen har gjort noe med oss, både som samfunn og med hver enkelt. Selv om Norge foreløpig ser ut til å ha sluppet forholdsvis billig unna de helsemessige konsekvensene av pandemien, så har de strenge smittevernstiltakene fått store konsekvenser.
• Store deler av næringslivet har fått en ufrivillig brems. • Kulturlivet har mistet nesten hele inntektsgrunnlaget sitt. • Idretten har gått i dvale. • Staten har brukt 450 milliarder «mer enn budsjettert» på krisetiltak. • Oljesektoren er i knestående etter at korona kom på toppen av et kraftig oljeprisfall. • Barn og unge har vært utestengt fra skole og fritidsaktiviteter. • Syke, eldre og mennesker med funksjonsnedsettelser har flere steder blitt isolert og mistet sine sosiale fellesskap.
Samtidig har store deler av arbeidsstyrken har lært seg å jobbe hjemmefra. Dugnadsånd og fellesskap er styrket (i alle fall mener mange det) og både offentlige og private aktører har vist handlekraft og evne til kreativ omstilling og nytenking.
Men nå skal vi altså forsøke å komme tilbake til en slags «ny normal».
Hvordan vil det bli?
I en artikkelserie denne sommeren har Dagens Perspektiv invitert et knippe kloke hoder – som vi anser som ekte «tenkere» til å svare på noen kokrete spørsmål om «hva nå, lille land». Vi har bevisst unngått partipolitikere og interesseorganisasjoner denne gangen. Håpet er å få fram noen nye perspektiver på «den norske framtiden».
Velstand og usikkerhet
– Hva har koronakrisen gjort med det norske samfunnet – hva er den viktigste lærdommen vi har fått i løpet av denne tiden?
– Først og fremst har vi lært noe om globalisering, gjensidig avhengighet og sårbarhet. Det ligger et stort paradoks her: På den ene siden er vår tilværelse sammenvevet med globale prosesser som ingen har kontroll over, og som er en forutsetning for våre komfortable liv. På den annen side skaper denne sammenvevingen også usikkerhet, uforutsigbarhet og sårbarhet. De samme drivkreftene er med andre ord årsaker til både usikkerhet og velstand.
– Hvordan har denne pandemien forandret oss med tanke på å oppleve frykt og usikkerhet i et samfunn som vi har vært vant til å tenke på som trygt og oversiktlig?
– Norge og lignende land har et stort komparativt fortrinn ved at tilliten er høy her, både til andre mennesker og til institusjoner. Dette henger i sin tur sammen med en sterk likhetsideologi, som kan betraktes som «Jantelovens positive side». Samtidig er det en ulempe i dagens situasjon at vi ikke har opplevd noen større krise tidligere i manns minne. Slik sett er vi både godt og dårlig rustet. Kanskje denne krisen fører til en erkjennelse av at det ikke er alt vi kan ha kontroll over. Livet går på skinner, og da går det så det suser, helt til det plutselig sporer av, og da kan du ikke ta det for gitt at det uten videre kommer inn på skinnegangen igjen.
- Les hva flere norske tenkere mener om «Norge etter korona» her.
Mer effektivt, men kaldere samfunn
– Hvordan vil den «nye normalen» arte seg i norsk arbeidsliv etter korona?
– Mer hjemmekontor, mer engstelse og bekymring, og større ledighet. Det blir mindre fysisk nærhet enn vi har vært vant til, noe som trolig er mer alvorlig enn mange er klar over; vi får kanskje et mer effektivt samfunn på den måten, men også kaldere.
– Hvordan bør staten forholde seg til «den videre utviklingen» i økonomien og arbeidsmarkedet? Mer aktiv? Mindre skatter? Andre ting?
– Første prioritet må være å sørge for at det store flertall har noe meningsfylt å drive med, som gir dem en akseptabel inntekt. Incentiver bør ha fokus på å skape arbeidsplasser og å fordele arbeidet, for eksempel ved å innføre sekstimersdag. Fortrinnsvis bør disse arbeidsplassene være grønne; en omstilling av økonomien er nå en reell mulighet, ettersom så mye av den er nullstilt. Generelt bør forbruk beskattes mer og inntekt mindre.
– I 2021 er det stortingsvalg. Hva slags betydning tror du koronakrisen vil få for folks politiske preferanser?
– For en del av velgerne vil pandemien være et argument for økt nasjonalisme. For andre vil den markere startskuddet for et genuint grønt skifte. For igjen andre, kanskje de fleste, fører pandemien til en forsterket trygghetsnarkomani og oppslutning om det velkjente. Kort sagt vil ikke det politiske landskapet bli totalt forandret, men styrkeforholdet mellom de tre hovedretningene, «business as usual», økt nasjonalisme og grønt skifte, kan forskyve seg.
Mange har gjenoppdaget de nære ting, enten det er skogholtet i nabolaget eller surdeigsbaking
Vi har alle oppdaget noe nytt
– Hvordan vil koronakrisen få innvirkning på samhandlingen mellom stater og den geopolitiske situasjonen?
– Foreløpig har ikke pandemien ført til mer internasjonalt og overnasjonalt samarbeid. Stater har stort sett handlet uavhengig av hverandre, og det har vært tilløp til mistenkeliggjøring og destruktiv konkurranse. Dette kan fremdeles snu, når de politiske elitene innser at oppskriften er mer, og ikke mindre, overnasjonalt samarbeid hvis en slik global krise skal håndteres effektivt. Et regimeskifte i USA vil naturligvis være til stor hjelp for å kunne ta noen skritt i en slik retning.
– Hvis du «fikk bestemme» – hvilke konkrete grep burde politikerne ta «post korona», for å sette «ny kurs for Norge»? Og hvorfor akkurat disse?
– Innføring av sekstimersdag, for å fordele arbeidet mer rettferdig og bidra til høyere livskvalitet.
– Stimulering av karbonnøytrale næringer, for å bidra til å oppfylle klimaforpliktelsene.
–Har du andre betraktninger rundt «Norge etter korona»?
– Når samfunnet og livet blir brakt ut av balanse og satt på vent, oppdager alle noe nytt. Mange har gjenoppdaget de nære ting, enten det er skogholtet i nabolaget eller surdeigsbaking. Andre har oppdaget at de ikke savner tempoet på jobben, og at det finnes viktigere ting enn arbeid og forbruk. Igjen andre har innsett betydningen av å være fysisk til stede i samme rom, etter at store deler av arbeidslivet migrerte fra det analoge til det digitale. Læringskurven har vært bratt, og det er lov å håpe at noen av lærdommene fester seg, og ikke blir glemt umiddelbart når krisen er over.
Thomas Hylland Eriksen
Thomas Hylland Eriksen er professor i sosialantropologi ved Universitetet i Oslo. Han har i mange år vært en av landets viktigste kapasiteter innen forskning på etnisitet, det flerkulturelle samfunn, identitet, nasjonalisme og globalisme. Hylland Eriksen er en kjent samfunnsdebattant, har skrevet en rekke bøker og essays og har flere ganger mottatt utmerkelser for sin evne til god forskningsformidling.
