Samfunn

Næringsminister Iselin Nybø (V) er i ferd med å gå tom for tid i forhandlingene med Storbritannia om en ny frihandelsavtale tida etter brexit.

Nybø tror fristen ryker for avtale med Storbritannia

Forhandlerne på norsk side mener det nå er mindre sannsynlig at Norge rekker å få en frihandelsavtale med Storbritannia på plass til nyttår.

Publisert Sist oppdatert

Norge og Storbritannia er kommet i en situasjon der det «ikke er usannsynlig» at frihandelsavtalen ikke blir landet i tide, fastslår næringsminister Iselin Nybø (V).

Den nye avtalen må nemlig være klar innen 9. oktober for at Stortinget skal rekke å behandle og godkjenne den tidsnok til at den kan tre i kraft når overgangsordningene etter brexit utløper 1. januar.

– Det er «full speed ahead». Det skal ikke være noen tvil om det. Her jobbes det opp mot 9. oktober-fristen. Men nå er det nok sannsynlig at vi må tenke litt lenger enn det, sier Nybø.

Hun betegner forhandlingene som krevende.

– Det er intense forhandlinger. Det er vanskelige temaer. Men det jobbes veldig bra, sier hun.

Nødløsninger

For å sikre at Norge ikke blir stående helt tomhendt, jobbes det nå også med nødløsninger som kan tre i kraft ved nyttår hvis selve frihandelsavtalen uteblir.

Det viktigste elementet i dette arbeidet er en «no deal»-avtale som Norge og Storbritannia har hatt liggende i skuffen siden mars 2019. Den ble forhandlet fram som en forsikringspolise i tilfelle Storbritannia skulle krasje ut av EU uten enighet om de overgangsordningene som nå er på plass, og som gjelder ut året.

Nødavtalen dekker primært varehandel og sikrer blant annet nulltoll på industrivarer.

– Den tidligere «no deal»-avtalen må selvfølgelig tilpasses og justeres litt, men det er håndterbart. Den vil da gjelde i en overgangsperiode. Men dette skal ikke vare lenge. Det er bare til vi får en omfattende og helhetlig frihandelsavtale på plass, forklarer Nybø.

Håpet er at en slik overgangsperiode kun skal vare i noen få uker eller måneder, fram til en fullverdig frihandelsavtale blir ratifisert.

– Det er ikke meningen at dette skal vare i en lang periode.

Tjenester i fare

Det nødavtalen likevel ikke dekker, er handel med tjenester.

Tjenestehandel er et vanskelig tema for britene, forklarer utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H). Det skyldes at tjenester er tett forbundet den frie flyten av arbeidskraft på tvers av landegrensene i EU.

– Og ønsket om ikke å ha fri personbevegelse, det er jo en av grunnene til at britene valgte å gå ut av EU, sier Eriksen Søreide til NTB.

Et annet spørsmål som er komplisert i forhandlingene, er landbruksvarer. Her holder regjeringen kortene tett inntil brystet.

– Vi kan ikke gå inn på hva posisjonene er knyttet til ulike bransjer. Men det er ingen hemmelighet at landbruk er sensitivt for Norge i enhver forhandling, sier Nybø.

Skylder på britene

Næringsministeren går samtidig langt i å gi britene skylden for at forhandlingsprosessen er forsinket.

Hun viser til at Storbritannia ikke fikk på plass et formelt forhandlingsmandat før i midten av august. De tre EØS-partnerne Island, Liechtenstein og Norge forhandler med Storbritannia i samlet tropp.

Samtidig hindres framdriften av store problemer i britenes parallelle forhandlinger med EU.

– Vi har ikke kommet så raskt i gang som vi skulle ønske, konstaterer Nybø.

Men forhandlingene med Norge preges ikke av prinsipielle uenigheter i samme grad som britenes forhandlinger med EU, supplerer Eriksen Søreide.

– Det er nok et annet forhandlingsklima mellom Norge og Storbritannia, sier hun.

Powered by Labrador CMS