Samfunn
Kommunene benytter ikke lederprogram
Skolering av ledere i den kommunale helse- og omsorgstjenesten skjer ikke like ofte som skolering og opplæring av øvrige ansatte. Det viser evalueringen av Kompetanseløft 2020.
Én av de seks politiske vedtatte strategier i Kompetanseløft 2020, handler om nettopp å bidra til bedre ledelse i kommunene. Dette skal gjøres gjennom å satse på å øke kompetansen til lederne.
Den siste evalueringen av ordningen med Kompetanseløft 2020, viser at selv om lederutvikling er et satsingsområde, har ingen av de ni kommunene i undersøkelsene benyttet seg av lederutviklingsprogrammet som er en del av ordningen.
Den nye rapporten er delrapport to av tre, gjennomført i samarbeid mellom Sintef, Nibr og Nifu.
Styrkingene av de lederne som er nærmest praksisfeltet som spesielt viktig.
BI: Behov for at flere gjennomfører
Lederutdanning vurderes av alle informantene som helt avgjørende for å sikre god drift, ifølge rapporten.
For å sikre økt kompetanse blant lederne har Helsedirektoratet, i samarbeid med KS, gitt Handelshøgskolen BI i oppdrag å levere lederprogrammet «Nasjonal lederutdanning for primærhelsetjenesten» som en del av Kompetanseløft 2020.
At ingen av de ni kommunen i intervjuundersøkelsen har benyttet seg av dette programmet, er ikke representativt mener programdirektør ved BI, Bjørn Erik Mørk. Han forteller at programmet har bred deltakelse fra hele landet, inkludert fra de fylkene der intervjuundersøkelsen er gjennomført.
– Til nå ser vi at rundt 1000 personer har gjennomført programmet hos oss, og at flere av dem forteller om det til andre. Vi opplever mange henvendelser fra folk som er interessert, sier Mørk til Dagens Perspektiv.
Ved Handelshøgskolen BI har de ikke satt et tak på hvor mange de ønsker å ta inn, men Mørk påpeker at de har en opplevelse av at det er behov for at flere gjennomfører programmet.
– Det er stor variasjon i den faglige bakgrunnen.
Ser variasjon i bakgrunn
Programdirektøren understreker at de ser stor variasjon i fagbakgrunn og erfaring hos dem som har gjennomført utdanning hos dem.
– Det er primært ikke topplederne vi ser. Her er alt fra kommunalsjefer, til ledere for legetjenester, til mellomledere på sykehjem og institusjoner. Det er også variasjon i den faglige bakgrunnen, med leger, sosionomer, vernepleiere og sykepleiere, sier Mørk.
Evalueringen av Kompetanseløft 2020, peker på nettopp styrkingene av de lederne som er nærmest praksisfeltet som spesielt viktig.
Mørk forteller at å jobbe med konkrete utviklingsprosjekter med utgangspunkt i egen organisasjon, er en viktig del av lederprogrammet. Eksempler på temaer det har vært jobbet med, er rekruttering, tettere samarbeid på tvers, digitalisering, sykefravær og hvordan få til en god dialog mellom ledergruppa og ansatte.
– Effekten i organisasjonen er ofte bedre dersom flere har gjennomført lignende lederkurs. Da har man en felles erfaring av hva som kreves for å få til endringer, sier Mørk.
Alle kommunene har tilbud
Kommunene som har vært med i evalueringen av Kompetanseløft 2020, svarer alle at lederutdanning har vært et satsingsområde.
Likevel står det i rapporten at «Når det gjelder skolering av ledere, synes dette ikke å være en like kontinuerlig aktivitet som skolering av ansatte ellers.»
Alle kommunene har hatt ledere i lederutviklingsprogram, men ingen har benytte seg at lederutviklingsprogrammet på BI.
Samtlige har likevel hatt et tilbud om kvalifisering av sine ledere, og mange har hatt slike tiltak i flere år. Dette har i hovedsak vært gjennom leder-utviklingsprogrammet til KS, som flere rapportere å være godt fornøyde med.
Intervjuene viser at god ledelse vurderes som avgjørende for god drift, godt strategiarbeid, og en forutsetning for oppmerksomhet mot rekruttering og kompetanseheving på alle nivåer i organisasjonen.
NSF forventer videreføring
Forbundsleder i Norsk Sykepleierforbund, Lill Sverresdatter Larsen, mener det ennå er for tidlig å konkluderer med effekten av ledersatsingen gjennom Kompetanseløft 2020.
– NSF har hele veien vært positiv til regjeringens ledersatsing gjennom denne ordningen. Det tar tid før en sånn satsing resultere i bedre kvalitet i tjenestene, men mange sykepleiere har tatt denne utdanningen, sier Larsen til Dagens Perspektiv.
Hun legger til at NSF forventer at satsningen videreføres og styrkes i det nye kompetanseløftet som legges frem i statsbudsjettet til høsten.
– Vi ser frem til konkrete virkemidler for å møte flere utfordringer som sektoren står overfor. Jeg mener det er bra og riktig at rapporten også er så tydelig på sykepleiemangel og deltidproblematikk som en trussel for pasientsikkerhet og kvalitet i de kommunale tjenestene, sier Larsen.
