Opptil 4 millioner kroner

I 2019 og 2020 var det 25 kommunale ledere som gikk av «ufrivillig».

PWC har på vegne av Norsk Rådmannsforum undersøkt hva ufrivillig avgang av ledere koster kommunene.

De foreløpige resultatene av undersøkelsen ble presentert under Rådmannsforum sist uke.

PWC deler det inn i direkte og indirekte kostnader. Det er kostnader som ordinær lønn og juridisk bistand som faller inn under den direkte delen.

Flere av sakene pågår fortsatt, så den endelige regningen er ikke helt klar. Men så langt viser undersøkelsen at de direkte kostnadene ser ut til å ligge på mellom 1 og 4 millioner kroner per sak.

PWC betrakter det som et konservativt anslag.

Videre viser undersøkelsen at sluttavtalene har lik form, men til dels ulik kostnadsmessig konsekvens.

• Få kommuner har gjort grundige etterkalkuleringer og beregninger av alle direkte kostnader.

• Ingen kommuner har gjort beregninger i forkant av beslutningen.

• Størrelse synes ikke å ha innvirkning på kostnaden. Det er dermed grunn til å tro at dette blir et større problem for kommunekassen i små kommuner enn i store.

• Ved varsling synes kostnadene å øke betydelig – kompleksitet og uforutsigbarhet øker også betydelig.

• Varigheten på prosessene varierer betydelig. Det får konsekvenser for regningen.

• Undersøkelsen dokumenterer også at det finnes betydelige indirekte kostnader som vanskelig lar seg måle. Flere respondenter peker på at strategisk fokus og fremdrift i viktige saker har blitt skadelidende. Det har blant annet bidratt til slitasje på organisasjonen.

• Belastningen på de andre lederne i kommunen har også økt.

• Flere uttrykker bekymring for omdømmetap og problemer med å rekruttere i tiden etter en belastende avgang.

Bekrefter inntrykket

Styreleder i Norsk Rådmannsforum og kommunedirektør i Harstad kommune, Hugo Thode Hansen, sier til Dagens Perspektiv at undersøkelsen bekrefter at det koster å kvitte seg med en toppleder.

– Vi ønsker å belyse kostnadene knyttet til disse sakene, både de økonomiske sidene som «sluttpakke», rekruttering av ny kommunedirektør, men også effektivitetstapet i en virksomhet som følge av skifte av toppleder, sier han.

– Er dette et større problem for de små kommunene enn de store som gjerne har et større økonomisk handlingsrom?

– Det vil være tyngre for en liten kommune. Men selv de minste kommunene i landet har gjerne en omsetning på 100 millioner kroner i året, så de knekker ikke ryggen på dette. Er man først kommet i en situasjon uten tillit mellom politisk og administrativ ledelse, så vil de fleste kommuner mene at det er verdt kostnaden for å komme seg ut igjen, sier Hansen.

Norsk Rådmannsforum anbefaler at det opprettes bedre systemer for kontinuerlig vurdering av arbeidsforholdet – gjerne i litt mer standardiserte prosedyrer nedfelt i arbeidsavtaler og kommunale regelverk som kan bidra til å forebygge konflikter og dempe konfliktene før de eskalerer.

– Det vil kunne gi en bedre utgang av prosessene for begge parter, sier han.

Bedre systemer som kan virke i forkant av en konflikt blir spesielt viktig for ledere i det offentlige.

– Det er en stor belastning for kommunedirektøren og kommunen selv å stå i dette når det nå offentligheten. I motsetning til i det private, hvor slike saker kan gå utenfor medias rader, skjer dette i full offentlighet i kommunene, sier Hansen.