Utviklingshemmede: Stortingsmelding uten konkrete forslag til tiltak

Stortingsmeldingen «Menneskerettar for personer med utviklingshemming» ble levert Stortinget før nyttår. Melding beskriver situasjonen for utviklingshemmede i Norge, og peker på, slik en rekke andre rapporter og analyser har gjort de siste 10-årene – store utfordringer rundt tjenestetilbudet for denne gruppen.

Menneskerettigheter

Nå har Helse- og sosialkomiteen på Stortinget invitert interessegrupper og andre til høring om meldingen. En sentral aktør i så måte er Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO), som organiserer mange utviklingshemmede og pårørende.

− Vi syns generelt at det er mange gode beskrivelser av situasjonen og utfordringene for utviklingshemmede og deres menneskerettigheter, men for få konkrete tiltak for å løse dem, sier generalsekretær Lilly Ann Elvestad i FFO.

− For eksempel er det store utfordringer rundt bosituasjon og selvbestemmelse. Der sier FNs konvensjon for funksjonshemmede (CRPD) at mennesker med funksjonsnedsettelse skal kunne velge bosted, og selv bestemme hvor og med hvem de skal bo, på lik linje med andre, og ikke måtte bo i en bestemt boform. Dette skjer i liten grad i dag. Vi mener derfor det er behov for å styrke lovverket rundt selvbestemmelse i bosituasjonen, fortsetter hun.

I sitt høringsinnspill er organisasjonen opptatt av at CRPD – som Norge har ratifisert – blir tatt inn i menneskerettighetslovgivningen. Et eget ekspertutvalg er satt ned for å vurdere hvordan konvensjonen skal inkorporeres i norsk lov. Organisasjoner som jobber med utviklingshemmede er tydelige på at konvensjonen må inn i menneskerettighetsloven for at den skal få nødvendig tyngde, mens kommunene og flere partier på Stortinget frykter at det vil føre til økte kostnader og redusere lokal styringsrett.

Norge har reservert seg mot deler av konvensjonen som styrker de utviklingshemmedes selvbestemmelse. FFO krever at regjeringen trekker disse reservasjonene tilbake. Det handler blant annet om bruk av tvang og vergemål.

Inkorporering av CRPD i menneskerettighetsloven er en forutsetning for at utviklingshemmede skal få realisert sine grunnleggende menneskerettigheter, herunder bl.a. selvbestemmelse, skriver FFO i sitt høringsinnspill.

FFO ber videre om at den individuelle retten til selvbestemmelse og medvirkning i bosituasjonen må styrkes i lovverket, og at unge uføre får tilgang til bostøtte, heter det i høringsinnspillet.

Også retten til utdanning, arbeid, personlig assistanse og relevante helsetjenester for utviklingshemmede må styrkes, ifølge FFO. Her er det særlig kompetansen hos Nav, skolene og i helsevesenet som trenger et løft, mener organisasjonen.

Økonomi

I forbindelse med Stortingsmeldingen har representanter for SV kommet med et representantforslag som handler om funksjonshemmedes økonomi. Rapporter fra blant annet SSB viser at denne gruppen stadig får dårligere økonomi sammenlignet med inntektsutviklingen for nær sagt alle andre grupper. Svært mange utviklingshemmede lever på minste uføretrygd, og enkelte kommuner «tar» opptil 60 prosent av den enkeltes inntekt i boligleie. Vanligvis må den enkelte i tillegg betale for mat, klær og fritidsaktiviteter.

I en rapport fra SSB kommer det fram at siden 2012 har andelen med vedvarende lavinntekt økt år for år. I denne rapporten slås det også fast at «blant de med størst økning i lavinntekt i perioden 2017–2020 finner vi aleneboende uføretrygdede med minsteytelse, uføretrygdede, mottakere av supplerende stønad og personer med nedsatt arbeidsevne». Det er en kjensgjerning at mange av dem som mottar uføretrygd, på en eller annen måte også har nedsatt funksjonsevne

SV-ernes forslag lyder som følger: «Stortinget ber regjeringen nedsette et offentlig utvalg som skal lage en utredning om de økonomiske levekårene for personer med nedsatt funksjonsevne og deres nærmeste familie, samt foreslå tiltak for å bedre de økonomiske levekårene for gruppen. Utredningen skal ferdigstilles innen 1. juli 2024».

Også dette forslaget stiller FFO seg bak.

− Vi kjenner godt til bakgrunnsbeskrivelsen i forslaget, sier Lilly Ann Elvestad. − Det er behov for mer systematisk kunnskap om mennesker med funksjonsnedsettelses økonomiske situasjon, både med tanke på at de har lavere inntekt og høyere kostnader enn andre og at mange står utenfor arbeidslivet helt eller delvis.