Sosialantropologi og familieskoler gir bedre velferd

Case 1: Det gode liv i Ballerup

Boligområdet Grantoften er en miniatyrutgave av hele Ballerup kommune i Danmark, og derfor er området et eksperimentområde for hva innbyggerne ønsker seg av velferdssamfunnet og av livet generelt.
Det er nettopp disse store emnene prosjektet "Det gode liv" dreier seg om. Kommunen ønsker å få innblikk i enkeltmenneskets opplevelse av hva et godt liv er, og hva som skal til for å oppnå nettopp denne livskvaliteten sammenlignet med innbyggernes hverdag per i dag og med hvordan det har vært tidligere og hvordan de ser det for seg i fremtiden.

Denne nye kunnskapen skal danne utgangspunktet for hvilke oppgaver kommunen må løse, eller hvilke nye løsninger den må bidra til å skape i fremtiden.
Janne Koefoed Jørgensen, som er utviklingskonsulent i Ballerup kommune og prosjektleder for "Det gode liv", forklarer det slik:
– Målet er å tegne et mer omfattende bilde av hvordan det er å være innbygger i en dansk kommune. Vi undersøker hva innbyggernes behov er. Hva er deres drømmer, deres håp og deres tanker om fremtiden? Kort sagt, hvordan er deres oppfatning av det gode liv, forteller hun.
Kommunen har observert innbyggerne i sitt lokalmiljø og foretatt en rekke intervjuer med dem, for å få flere perspektiver på det gode liv sett fra innbyggernes synspunkt. I tillegg har kommunen åpnet et kontor i det lokale kjøpesenteret i Grantoften, slik at man er synlig i nærmiljøet.
– Det er bare dersom vi forstår hva innbyggerne oppfatter som det gode liv, at vi kan skape velferdsløsninger som passer til innbyggernes behov. Vi skal lære oss å tilpasse det vi gjør til det innbyggerne har behov for. Vi har sett så mange systemer som er laget for å hjelpe og støtte, men som har den helt motsatte effekten. Se for eksempel på sykepengesystemet. Når man mottar sykepenger, kan man ikke søke arbeid, fordi det legges til grunn at dersom man er frisk nok til å søke en annen jobb, så er man også frisk nok til å ivareta den man allerede har. Men hva om man er blitt sykmeldt på grunn av stress som følge av mobbing på arbeidsplassen? Da vil det jo være konstruktivt å søke en ny jobb. Men det kan man altså ikke gjøre før man er blitt friskmeldt, forteller Janne Koefoed Jørgensen.
Den etnografiske metoden som Ballerup kommune benytter seg av, har gitt masse ny kunnskap, som imidlertid ikke er ferdiganalysert ennå. Men ifølge Janne Koefoed Jørgensen er hovedtendensen klar:
Det sentrale er at alle mennesker gjerne vil være noe for andre. Sett i lys av dette, er det paradoksalt at vi har brukt 30 år på å bygge opp et system som har svekket menneskenes forhold til hverandre, og i stedet gjort dem avhengige av offentlige ytelser, mener utviklingskonsulenten.
Borgermester Jesper Würtzen er formann for det innovasjonsutvalget som har iverksatt prosjektet. I tillegg til borgermesteren består utvalget av fem politikere fra kommunestyret, pluss rådmannen og tre kommunaldirektører. Borgermesteren mener at det er helt avgjørende å få frem ny kunnskap om innbyggerne.
– Det dreier seg om å bryte med gamle vaner og finne nye måter å tenke på, slik at vi kan utforme politikken vår på riktig grunnlag. Vi er nødt til å spørre oss om vi faktisk leverer det innbyggerne etterspør, sier Jesper Würtzen.

Case 2: Skattefuten er verken sint eller skuffet

Vi kjenner ham. Skattefuten. Han har aldri vært særlig populær. Skjorten er sirlig strøket og kalkulatoren er klar når han nitid går gjennom ringpermer med kvitteringer. Hans mål er å kontrollere så mange som mulig – og så mye som mulig. I alle fall inntil for 7 år siden. I 2005 kom nemlig kommunalreformen i Danmark, og med den muligheten til betydelige innsparinger, som fikk skatteetaten til å tenke seg om med hensyn til sin kontrolloppgave.

Snarere enn en nitid kontroll av alle, arbeider skattevesenet i dag med en differensiert tilgang til sine målgrupper. De deler grov sett danskene inn i tre ulike kategorier.

• De som både kan og vil betale skatt. De skal klare seg selv.
• De som vil, men ikke kan betale skatt. De skal få hjelp.
• De som kan, men ikke vil betale skatt. De skal forfølges.

Erkjennelsen som ligger til grunn for dette, kom etter at skattevesenet fikk seg forklart at cirka 98 prosent av innbyggerne og 95 prosent av næringslivet faktisk tilhører den første av gruppene. Fra å kontrollere alle i hele landet, som om de skulle ha tilhørt den siste av gruppene, har skattevesenet nå differensiert innsatsen: De lar den første gruppen klare seg selv, de hjelper den andre gruppen hvis det er behov for det, og setter så kreftene inn på å gå etter den siste gruppen de som kan, men ikke vil betale skatt. Innovasjonssjef i skattevesenet, Helle Vibeke Carstensen, forklarer det slik:
– Vi begynte å jobbe med vår egen måte å oppfatte innbyggerne på, og kom frem til at det var meningsløst å kontrollere alle like mye.
Ifølge innovasjonssjefen dreier det seg om å treffe de ulike målgruppene der de faktisk befinner seg:
– Bare ved å behandle folk forskjellig, kan vi gi alle den samme behandlingen. Alle skal betale sin skatt, hverken mer eller mindre, men det kommer de bare til å gjøre dersom vi kommer til folk på ulikt vis, hevder Helle Vibeke Carstensen.
Blant annet fordi skattevesenet har endret sitt syn på innbyggerne, er organisasjonen langt mer effektiv og langt billigere å drive enn tidligere. Det er ikke lenger alle ringpermene, bare enkelte bilag, som skal gjennomgås når skattevesenets kontrollører kommer på besøk. Skattefuten kalles gjerne "skattefar" i Danmark, og han er altså verken sint eller skuffet. I dag stoler han faktisk på innbyggerne, og han har til og med fått sin egen twitterprofil, som simpelthen heter "Skattefar".

Case 3: Familiegründerne

Prosjektet Familiegründerne utnytter ressursene hos førstegangsfødende familier i Holstebro i Danmark, og lærer dem opp til å bli gode foreldre og til å støtte hverandre i foreldrerollen. Det er bra både for foreldrene og for samfunnsøkonomien.
– Foreldrene er supermotivert når de skal ha sitt første barn. Alle vil gjerne gjøre det så bra som mulig, forteller Erik Thorsted. Han er direktør ved Center for Sosialt Ansvar, og er en av hovedarkitektene bar dette prosjektet. Han har tidligere vært med på å starte Natteravnene, en organisasjon hvis gule refleksvester preger nattelivet i mange skandinaviske byer.
Hvert år blir 300 kvinner i Holstebro kommune gravide for første gang. Det er en ulik skare, alt fra 18 år gamle sosialhjelpsmottagere til travle karrierekvinner i 30-årene. Felles for alle, er at de blir tilbudt å være med på gratisprosjektet Familiegründerne. Og i 2011 var det 250 som takket ja til dette. I løpet av 16 møter blir kvinnene og deres menn forberedt på foreldrerollen. I grupper på ti, sammensatt utelukkende på grunnlag av fødselsterminen, møtes de en gang pr. måned og får veiledning i alt fra kolikk og bleieskift til budsjettoppsett og forsikringer. Mye av kursingen forestås av frivillige, og deler av byens næringsliv.

Familiegründerne er inspirert av et tilsvarende prosjekt i Leksand i Dalarne i Sverige. Ved å hjelpe foreldrene til en bedre styring over tilværelsen, og ved å få de ressurssterke til å hjelpe de svakere, kan kommunen bidra til å hindre at ennå ufødte barn utvikler psykisk sykdom, blir kriminelle eller arbeidsledige, i tillegg til at det kan bidra til å unngå sosiale problemer hos foreldrene. Et ambisiøst prosjekt, med andre ord.
– Hvis vi venter med å rykke ut med all verdens tilbud til etter at barna er født og familiene allerede har fått problemer, så marginaliserer vi foreldrene, og de mister motivasjonen til å gjøre noe selv. Men hvis de blir med på tilbudet i Holstebro, så får de gjennomgå den samme prosessen som alle de andre, og de kan lære av de ressurssterke familiene. Prosjektet er en stor limprosess, der både faggrupper, innbyggere og ulike sektorer blandes sammen, forteller Erik Thorsted.
Helt nye beregninger fra Copenhagen Business School viser at samfunnet kan forvente en innsparing på 1,1 milliarder kroner årlig, dersom denne modellen gjennomføres i hele Danmark.
– Dette er en konservativ beregning, og vi har bare sett på effekten fem år frem i tid for mødrene og ti år frem i tid for barna. Men man skal ikke se seg blind på tallene, det er størrelsesordenen på innsparingen som er det viktigste her, sier Rasmus Højbjerg Jacobsen. Han er senioranalytiker ved Copenhagen Business School, og har gjennomført analysen.

Case 4: Psykiatriens Hus

Nye ressurser kan oppstå i samarbeidet mellom ulike parter. I Silkeborg er kommunen og Region Midt-Jylland (fylket) flyttet sammen i et helt nytt felles hus – til glede både for pasienter og økonomi.
Den første flørten mellom kommune og region begynte i 2009, da strukturreformen førte til at det måtte legges ned 20 sengeplasser innen psykiatrien.
– Nedskjæringene tvang oss til å tenke annerledes. Vi spurte hverandre om vi ikke skal sette oss ned og samarbeide om en bedre ambulerende og sosialpsykologisk behandling, forteller Dorte Eastwood, som leder psykiatrisk arbeid i Silkeborg kommune.
Ved å åpne et felles hus, der både den kommunale og den regionale delen av psykiatrien holder til, hindrer man at psykisk sårbare pasienter havner mellom de to systemene, eller at de får den samme hjelpen flere ganger.
– Per i dag klarer vi langt mer ved ambulerende tjeneste, og vi har langt færre innleggelser. Vi har revurdert måten vi oppfatter oss selv på. Vi har fått nye styringsmetoder, og vi har endret en mengde arbeidsmetoder, så vi er blitt mer fleksible, og kan utnytte medarbeidernes ressurser bedre enn tidligere. Vi er helt overbevist om at dette gir en stor, samfunnsøkonomisk gevinst, sier Dorte Eastwood.
En av nyskapningene i det nye huset var opprettelsen av 12 akutt-døgnplasser, og en døgnåpen akuttelefon.
– Hvis det ikke er en absolutt grunn til innleggelse, kan tilbudet om overnatting i en seng, eller hyppige hjemmebesøk de nærmeste dagene, være et bedre og mindre inngripende tilbud, har lederen for Psykiatriens Hus, Bent Richelsen, tidligere uttalt til tidsskriftet Dagens Medicin.
Silkeborg kommune kan da også dokumentere en merkbar effekt etter at Psykiatriens Hus ble etablert. Antallet innlagte pasienter er blitt redusert med 43 prosent i perioden fra 2009 til 2011, og i samme periode er antallet gjeninnleggelser redusert med 27 prosent. Disse resultatene har sikret Psykiatriens Hus en rekke priser, og nylig ble de tildelt andre plassen i kampen om danske kommuners innovasjonspris i 2012.