Synspunkt

Synspunkt | Arild Hervik: Gasspillet til Europa

Europa vil gjøre seg uavhengig av gassimport fra Russland i løpet av de nærmeste årene. Dette vil koste Europa dyrt, skriver Arild Hervik.

Publisert Sist oppdatert

­Arild Hervik er samfunnsøkonom og professor ved Høgskolen i Molde.

SYNSPUNKT: Det vil bli spesielt dyrt for Tyskland hvor russisk gass står for rundt 40 prosent av gassimporten og rundt 15 prosent av energimiksen. Det globale energisystemet og handelen med energivarer er for økonomien som blodomløpet i en frisk kropp.

Gjorde seg avhengig av norsk gass

Vi hadde et forskningsprosjekt for norske Gassco om utviklingen av gassinfrastrukturen fra 2014 og det strategiske spillet som sikker leverandør av gass til Europa - med den merverdien dette skapte for norsk gass, sammenholdt med mer ustabile leveranser fra Russland. Europa valgte å gjøre seg avhengig av russisk gass. Vi fikk North Stream 1 og starten på utviklingen av North Stream 2 som ble ferdigstilt i fjor, men ikke åpnet etter krigsutbruddet i Ukraina. Den er nå slått konkurs fordi den var uten inntjening.

Spillet steg for steg

Hva kjennetegner spillet om gassen?

Russlands trekk i 2021 var å redusere gasseksporten til Tyskland til det laveste nivået som ikke brøt med inngått gasskontrakt og gassprisen steg. Ved starten av krigen var Tysklands mottrekk å stanse arbeidet med North Stream 2. Russlands neste trekk var å kreve at oppgjøret skulle være i rubler, for å sikre verdien på sin valuta som er den finansieringskilden Putin har for krigskostnadene. I den 6. tiltakspakken av de økonomiske sanksjonene vedtok EU ikke en plan for hvordan de vil fase ut importen av gass fra Russland, men den vil komme.

Store omstillingskostnader

Utfallet av spillet er nå at begge aktører må bære store omstillingskostnader. Europa med at økonomiseringen med energibruken må skyte fart, vindkraft og solenergiutbygging må gå raskere, nedstengningen av tysk kjernekraft utsettes, kullkraftverk gjenåpnes, og gassimport fra andre land økes.

Russland får avsetning for sin olje, selv om det er vedtatt i EU at all import av russisk olje med skip vil opphøre. Russland selger da oljen sin i erstatningsmarkeder med 30 til 50 prosent rabatt. Det er vanskeligere og kostbart å finne erstatningsmarkeder for gassen som da enten må fraktes med skip som flytende naturgass (LNG), eller transporteres med rør over lange avstander.

For begge disse alternativer kreves høye investeringer i kostbar infrastruktur. Det vil være et åpent spørsmål om Kina vil være med på å bære risikoen i denne typen irreversible investeringer i infrastruktur uten alternativ anvendelse fordi de er mer avhengig av Vesten for sin økonomiske utvikling.

Også Norge en aktør

Norge er også en aktør i dette gasspillet. Vi øker gasseksporten gjennom rør så langt kapasiteten rekker og startet forrige uke eksporten av flytende gass (LNG) fra Melkøya i Hammerfest som har vært nedstengt siden en brann i anlegget i 2020.

I de første månedene i år har verdien på gasseksporten vært rundt 70 milliarder kroner per måned, som er rundt det dobbelte av verdien på oljeeksporten. I 2022 vil vi få et rekordoverskudd på handelsbalansen for varer - først og fremst på grunn av den verdiøkningen som norsk gass har fått som sikker leverandør til Europa, for å bidra til å fase ut russisk gass.

Strategiske grep framover

Norge som spiller i gassmarkedet høster merverdien som sikker leverandør og av vedtaket i EU om at gass inngår i den grønne omstillingen i Europa.

Samtidig varsler EU at de over tid vil fase ut importen av gass. Vårt mottrekk til det må være at vi begrenser den kostbare utviklingen av nye gassressurser som ikke har noen alternativ verdi enn som rørtransport til Europa.

Det strategiske trekket vi nå tar, er å starte utviklingen av gassen som kilde til blå hydrogen med karbonrensing og lagring. Blått hydrogen er i sin spede begynnelse, men hydrogenmarkedet modnes raskt med anvendelse av elektrisk kraft som råvare. Hydrogen har et globalt marked som oljen og låser derved ikke gassen inne i en avhengighet av gass gjennom rør til Europa.

Norge på den grønne grein

Gassen er nå vår viktigste eksportvare, med en rekordverdi som vil være rundt 800 milliarder kroner i 2022 - og som vil være det i tiår fremover. Vi er en betydningsfull aktør i gasspillet i Europa, og vi nyter stor tillit som sikker leverandør.

EU vil ha incentiver til å fremme at vi evner å produsere så høye volumer at prisene presses ned. Vi er en aktør som ikke må låse avhengigheten av gassen som eksportvare gjennom rør til Europa i en grønn omstilling som går raskere enn noensinne og hvor gassimporten til Europa fases ut. Vi må evne raskt oppbygging av blå hydrogen som alternativ. Norge sitter på den grønne grein som en viktig aktør i gasspillet.

Powered by Labrador CMS