Vitebegjærlig barn med lupe i skogen

De aller fleste har litt å hente på å innta et forskermodus oftere enn vi gjør, skriver Mariann Crantz. Illustrasjonsfoto: sbytovamn / iStock Photos

Synspunkt | Mariann Crantz: Hvordan gjøre gode vurderinger?

Publisert: 22. november 2022 kl 08.45
Oppdatert: 22. november 2022 kl 08.45

­Mariann Crantz er psykologspesialist i organisasjonspsykologi.

Lyst til å sende oss et innlegg? E-post-adressen er synspunkt@dagensperspektiv.no

 

SYNSPUNKT: Kunnskap og erfaring i medarbeidere og ledere er gull verd for organisasjoner som skal få til å svare på kunders behov. Det er ingen tvil om at kunnskapsmedarbeideren trengs i stor grad i et samfunn hvor utviklingen går raskere og raskere.

Det kan imidlertid være en bakside med kunnskap og erfaring. Vi vet at vi kan mye, og dermed er faren at vi går inn i «Jeg har rett, og må overbevise de andre om at...»-modus større. Det kan mange ganger være riktig å hevde sin mening og stå fast ved den.

Forskeren Grant skriver imidlertid i sin bok «Tenk om igjen» at de aller fleste av oss kan ha utbytte av å bevare et utforskende, åpent sinn i større grad enn vi gjør.

«Framgang er umulig uten forandring. De som ikke kan endre oppfatning, kan ikke endre noe», sier George Bernard Shaw.

Annonse

Predikant, anklager, politiker

Når vi tenker og snakker, faller vi i følge Grant ofte inn i tenkemåter som kjennetegner tre ulike yrker: Predikanter, anklagere og politikere. I hver av disse modusene inntar vi en spesifikk innstilling og anvender et bestemt sett verktøy.

Vi går over i predikantmodus når vår hellige overbevisning står i fare: Vi preker for å beskytte og fremme våre idealer.

Vi går inn i anklagermodus når vi oppdager mangler i andre menneskers resonnementer: Vi legger fram argumenter for å vise at de tar feil og vinne diskusjonen.

Vi går inn i politikermodus når prøver å overbevise et publikum: Vi driver kampanje og lobbyvirksomhet for å vinne våre velgeres gunst.

Faren er at vi blir så opptatt av å preke når vi har rett, anklage andre for å ta feil og appellere for å få støtte at vi glemmer å revurdere våre egne oppfatninger.

Forskermodus

Annonse

Det finnes imidlertid i følge Grant et fjerde modus som er litt annerledes: Forskermodus.

Hvis du er forsker av yrke, er evnen å revurdere helt grunnleggende i jobben din. Du får betalt for å være konstant oppmerksom på grensen for din egen forståelse. Det forventes av deg at du tviler på det du vet, er nysgjerrig på det du ikke vet, og oppdaterer oppfatningene dine når nye data dukker opp.

Bare i løpet av det siste århundre har anvendelsen av vitenskapelige prinsipper ført til dramatiske framskritt. Vitenskapsfolk innenfor biologien oppdaget penicillinet. Rakettforskere sendte oss til månen. Dataingeniører bygget internett.

Det å være en forsker, er ingen garanti for å mestre å ha en åpen innstilling. Forskere kan preke, anklage og forsvare sitt ståsted som alle andre.

Leting etter bedre løsninger

Grants poeng er at vi alle kan innta en innstilling hvor vi stadig leter etter bedre løsninger. Det handler om å gjennomføre eksperimenter for å teste hypoteser og oppdage ny kunnskap. Vitenskapelige verktøy er ikke forbeholdt «personer i hvit frakk», men har en like selvfølgelig plass i våre liv.

Et eksperiment i Italia delte 100 gründerbedrifter inn i to grupper. Den ene gruppen fikk opplæring i forskermodus, hvor strategien deres ble sett på som en teori, kundeintervjuer bidro til å utvikle hypoteser, og produktene og prototypene deres var eksperimenter for å teste hypotesene. Oppdraget deres var å måle resultater nøye og ta beslutninger med utgangspunkt i om hypotesen støttes eller ikke.

Annonse

Ett år senere hadde bedriftene, som fikk opplæring i et forskermodus, mangedoblet sin inntekt sammenliknet med kontrollgruppen. De fikk inn penger mer enn dobbelt så fort, og tiltrakk seg kunder raskere.

Intellektuell nysgjerrighet

En annen studie undersøkte hva som kjennetegnet fremragende amerikanske presidenter. En rekke trekk ble undersøkt, men ett trekk utmerket seg; deres intellektuelle nysgjerrighet og åpenhet. Presidenter som utmerket seg leste bredt og var like interessert i å lære om framskritt innenfor biologi, filosofi, arkitektur og musikk som i nasjonal og internasjonal politikk. De var interessert i å høre nye meninger, og revurdere sine gamle. De så mange av lovforslagene sine som eksperimenter, og «giftet seg» ikke med beslutninger. De var yrkespolitikere, men løste ofte problemer som forskere.

«Å vite når man vet noe og å vite når man ikke vet noe  det er kunnskap», sa filosofen Konfucius. Og skal vi tro Grants forskning, så har de aller fleste litt å hente på å innta et forskermodus oftere enn vi gjør.

Les mer om hvordan åpne eget og andres sinn for gode vurderinger i Adam Grants bok «Tenk om igjen».

Finn ledige stillinger på lederjobb.no