Synspunkt | Mariann Crantz: Tjenende lederskap og skaperkraft

­Mariann Crantz er psykologspesialist i organisasjonspsykologi.

SYNSPUNKT: Renessansen i Firenze er en forandringstid hvor skaperkraften eksploderer! På slutten av 1400- og begynnelsen av 1500-tallet oppstår nytenkning og innovasjon i kombinasjon med en gjennomføringskraft som verden nesten ikke har sett maken til.

Det som utrettes revolusjonerer en rekke felt som statsvitenskap, filosofi, kunst, arkitektur, økonomi og ledelse, og har ringvirkninger langt inn i vår egen tid.

Hva var det med tenkningen på denne tiden som fikk slik kraft? Hvordan klarte de å skape et miljø hvor mange innenfor ulike felt utmerket seg? Hva kan være nyttig å ta med seg fra denne banebrytende tiden for moderne ledere?

Renessansen i Firenze er en tid med voldsom utvikling og vekst. Det var ikke bare én eller to sentrale personer, men et helt miljø som skapte et vendepunkt for menneskets historie!

Humanismens vugge

Filosofen Marsilio Ficino fremhevet menneskets evne til aktivt å skape sitt liv og gir humanismen en vugge i Firenze. Machiavelli skrev en bok som skremmer vannet av datidens ledere, og danner grunnlaget for realpolitikk.

Det oppstod et miljø hvor enkeltindivider som Michelangelo finner sin kraft. Hans kunst berører og endrer mennesker selv den dag i dag. For ikke å snakke om renessansemennesket Leonardo da Vinci med sine banebrytende og grensesprengende oppdagelser.

Tror du det er ren tilfeldighet at alle disse dukker opp i en kort tidsperiode i Firenze? Renessansen handler om utvikling og vekst, om mangfold og innovasjon, om makt og påvirkning, om samhandling for et felles gode, om handlekraft og gjennomføringsevne, og ikke minst om selvinnsikt og integritet i ledergjerningen.

Historikere løfter fram gjerningene til spesielt en mann for å forklare hvordan slik skaperkraft kan eksplodere i et miljø; Lorenzo de Medici, eller Lorenzo Il Magnifico, som han også ble kalt.

de Medici - en kunnskapsleder

Lorenzo var overhodet i Medicibanken, men var opptatt av mye mer enn «fortjeneste for aksjeeiere». Han hadde en kongstanke om en gullalder i Firenze, med fred, velstand og vekst. Han satte sammen talentfulle mennesker fra ulike bransjer, og under hans vinger oppstod «den nye våren» med en produktivitet større enn vårens knopper som skyter fart.

Han må ha vært en glitrende kunnskapsleder, som ikke bare fikk fram kompetanse og talent i folk rundt seg, men i tillegg holdt «negative krefter» i sjakk.

Lorenzo de Medici ble kalt «Il Magnifico» blant annet på grunn av den betydningen han fikk for å vekke en indre drivkraft og få fram talentet i andre. Han hadde ikke personalansvar og formell makt ovenfor menneskene i nettverket, men brukte sin sjarm, talegaver og relasjonelle ferdigheter.

Støttende lederskap

En lederstil som omtaler noe liknende, er «tjenende lederskap», først beskrevet av Greenleaf (1970) og deretter studert av mange andre forskere. I denne lederstilen går man fra «å lede for å utrette det jeg tenker er riktig» til «å være det mine medarbeidere trenger for å utrette mye».

Greenleaf beskriver at ønsket om å «tjene andre for et høyere formål» kommer før ønsket om å lede og ha posisjon. Å være leder er kun et verktøy for å kunne tjene andre og oppnå det høyere gode gjennom og sammen med andre mennesker.

Ledere som praktiserer denne lederstilen har skjønt det Lorenzo forstod for 500 år siden; Vi oppnår sjeldent store ting alene, men sammen kan vekst, utvikling, innovasjon og skaperkraft eksplodere.

Hvordan kan jeg hjelpe?

En tjenende leder er ikke opptatt av å stå i front og ta æren, men å se og tilrettelegge for at andre folks behov møtes, så mennesker i et helt miljø kan prestere best mulig.

De stiller seg stadig følgende spørsmål:

• Hvordan kan jeg hjelpe mine medarbeidere til best mulig utføre oppgaver mot felles mål?
• Hvordan kan jeg fasilitere deres utvikling, støtte, forsvare og styrke de, og hjelpe de til bedre samarbeid?
• Hvordan kan jeg utforske og forstå de bedre, som er en forutsetning for å støtte de og møte deres behov?
• Hvordan kan jeg være forutsigbar gjennom åpenhet og handlinger som stemmer overens med verdiene?
• Hvordan kan jeg vise de tillit så de har rom for å vokse?
• Hvordan kan jeg gi de autonomi og selvbestemmelsesrett i hvordan de vil bevege seg mot målet?
• Hvordan kan jeg trigge motivasjon og lyst, heller enn bruk av autoritet og makt for å få ting gjort?

De bruker seg selv som et spennende verktøy for å finne «nøkler inn til mennesker». Folk er forskjellige og trenger ulike ting for å blomstre, og en tjenende leder vil eksperimentere med ulike måter å møte, støtte og fremme utvikling hos andre.

Rundt Lorenzos bord ble det sagt: «Det er ikke for små ting at Gud skapte mennesket, men for de store».

Og kanskje stemmer det, hvis ledere ikke bare leder for «egen bragd», men forstår verdien av å sammen trekke mot det høyere gode.