Synspunkt | Nina Riibe: Hvor profesjonell er du i jakten på nye ansatte?

­Nina Riibe er administrerende direktør i Econa, arbeidstakerorganisasjonen for siviløkonomer.

SYNSPUNKT: I mange bransjer er det nå arbeidstakers marked, og derfor er det lett å bli ivrig. Samtidig kan feilansettelser bli en dyr affære. Så - hvilke midler er du villig til å ta i bruk? Og hvor profesjonell er du?

De fleste arbeidsgivere ønsker referanser fra tidligere arbeidsgivere. Gjerne i sluttfasen av en ansettelsesprosess. Det blir sett på som en kvalitetssikring.

Kandidaten har svart til forventningene og er tilsynelatende akkurat den du vil ha. Nå gjenstår det å få verifisert magefølelsen og CV-en du har fått. Og ikke minst finne ut om kandidaten er til å stole på.

Tillit er viktig i alle jobber, også for kandidater med Econas utdanningsbakgrunn. Økonomer håndterer store beløp. De har ofte ansvar for store endringer og leder større virksomheter.

Referansens svakheter

Referansene som jobbsøkeren selv oppgir, kan bidra i denne kvalitetssikringen. Det er etisk forsvarlig og en god praksis. Men jobbsøkeren oppgir som kjent sine egne referanser. Og det er lett å tenke at det er en svakhet i prosessen. Fordi man oppgir vel bare referanser man vet vil gå god for seg?

Mange arbeidsgivere faller derfor for fristelsen til å kontakte helt andre referanser. Som søkeren ikke har oppgitt. Lett å forstå. Men her er vi over i uetisk landskap, mener vi i Econa. Og en uhøytidelig meningsmåling på LinkedIn viser at vi har flertallet, hele 80 prosent, med oss.

Profesjonelle gravere

Fordi kampen om de klokeste kloke har spisset seg til, og fordi feilansettelser koster dyrt, ser vi også en stigende tendens til at selskaper bruker eksterne leverandører til å ta bakgrunnssjekken. Ikke tradisjonelle rekrutteringsbyråer, men profesjonelle gravere.

I tillegg ligger alt tilgjengelig gjennom digitale plattformer som Facebook og Instagram. Dette er ikke kvalitetssikret informasjon. Hva håper man å finne – eller ikke finne? Og er det egentlig innafor å drive «etterforskning» på kandidater? Mitt korte svaret er nja.

Hva samtykker du til?

Det som ofte skjer, er at kandidatene blir bedt om å samtykke til å avgi informasjon om seg selv. Samtykke er bra. Men hvor enkelt er det å stå imot en sånn forespørsel når man har veldig lyst på jobben? Og hva samtykker du egentlig til?

De som ikke søker nye jobber så hyppig, kan bli usikre på den formelle bekreftelsen de må gi for å gi arbeidsgiver full frihet til å sjekke troverdigheten. Det er to sider her, som begge må tas hensyn til.

Én ting er å sjekke om arbeidserfaringen, oppgitt i CV-en, er sann, men kan de snuse seg frem til hva som helst? Denne uvissheten ser vi at flere har en uro rundt.

Jeg lukker selvsagt ikke øynene for at CV-juks forekommer. Utenfor Norges grenser har kjøp og salg av falske eksamensbevis blitt «big business». Selv om vi ikke har sett så mye til dette i Norge ennå, må vi anta at det skjer. Større virksomheter, som ansetter folk fra utlandet, må i alle tilfeller validere at CV-en ikke inneholder falske fakta.

Personer, som blir bakgrunnssjekket i en rekrutteringsprosess, har dessuten rett til innsyn, påpeker Jeanette Dyrkorn, juridisk seniorrådgiver i Datatilsynet, i Aftenposten 20. april. «Man har krav på å få vite hva som samles inn, og hva som er formålet. Det omfatter også opplysninger fra referansesjekk, når opplysninger herfra er registrert. Man har også rett til retting av uriktige opplysninger», sier hun.

Still bedre spørsmål

­Så hva er løsningen ? Hvordan skal arbeidsgivere sikre god informasjon om kandidater til en jobb, uten å tråkke over etiske grenser, virke grafsende eller støte fra seg folk de gjerne vil ha?

Mitt råd er å bli mer konkrete på hvordan gå frem for å gjennomføre bakgrunnssjekken, og sørge for at kandidaten får en god forståelse av hvor langt vedkommendes samtykke strekker seg.

De som ansetter bør informere om disse 6 punktene:

1. Hvilke opplysninger vil kontrolleres

2. Hvem vil de kontakte/snakke med

3. Når vil undersøkelsen gjennomføres

4. Vil kandidaten uoppfordret få en oppsummering av undersøkelsene i etterkant?

5. Hva skjer med personopplysningene i etterkant av at sjekken er gjennomført

Med et godt forberedt intervju kan du ikke bare oppnå bedre og mer informasjonsinnhenting. Intervjuet kan også påvirke jobbsøkerens inntrykk. Et godt forberedt og profesjonelt gjennomført intervju kan føre til at den du snakket med gikk ut av rommet med en positiv følelse. At de følte seg respektert, tatt på alvor og ivaretatt. Og viktigst i denne settingen – at de er enda mer gira for jobben de har søkt på.

I motsatt fall kan arbeidsgivere risikere å miste de klokeste hodene og de beste talentene underveis i prosessen. Og det har de færreste råd til i dagens jaktmarked.