Synspunkt | Jørund Rytman: Politikerne vet ikke best

­Jørund H. Rytman er administrerende direktør i SMB Norge, arbeidsgiverorganisasjonen for små og mellomstore bedrifter.

Lyst til å sende oss et innlegg? E-post-adressen er synspunkt@dagensperspektiv.no

SYNSPUNKT: Store norske leksikon definerer ordet «planøkonomi» som «et samfunnsøkonomisk system der det offentlige utøver kontroll over varer, tjenester og produksjonsmidler i en stat».

I et «fritt marked» fastsettes fordelingen av kapital og prisene derimot av private aktører, for eksempel husholdninger, bedrifter og investeringsselskaper.

Det frie markedet – vekst over tid

Historien viser tydelig at det sistnevnte systemet er klart overlegent når det gjelder å skape økonomisk vekst over tid.

Det frie markedet og myndighetenes relativt begrensede rolle bidro på 1800-tallet til å løfte USAs posisjon i verdensøkonomien fra nummer tolv til en klar førsteplass. Senere medførte Kinas revolusjon og påfølgende planøkonomi at landet falt fra andre- til femteplass på 50 år.

På 2000-tallet gikk kineserne over til en mer kapitalistisk modell, og i dag er Kina igjen verdens nest største økonomi.

Politikernes urokkelige tro på seg selv

Selv om planøkonomiske løsninger for lengst har vist seg å fungere dårlig, fortsetter norske politikere å tro at de kan allokere kapital på en bedre måte enn milliardærene og suksessbedriftene som skapte kapitalen i første omgang.

For eksempel jobber næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) for at det blant annet skal satses knallhardt på havvind og grønn maritim eksport. Slike erklæringer fra politikerne er nesten konsekvent et tegn på at toppen er nådd i en sektor.

I oktober 2021 hadde regjeringen utpekt sjømat som «en av Norges viktigste fremtidsnæringer». Igjen skulle det satses alt hva remmer og tøy kan holde. Disse tankene kom samtidig som bransjelederen Mowi satt ny kursrekord.

Siden den gang har regjeringen lansert sitt famøse forslag til grunnrenteskatt på havbruk. Forslaget har skapt stor usikkerhet for bransjen. Investeringer for milliarder av kroner er lagt på is, og enorme børsverdier er barbert bort.

Sørger for konkurransevridning

Et underliggende problem med offentlig allokering av kapital er at slike grep skaper forstyrrelser i markedet.

Gjennom beskatning – slik som formueskatten – fjernes vekstkapital fra selskaper som gjør det bra. Pengene fordeles så til virksomheter som tilsynelatende sliter med å tiltrekke seg private midler. Det vil si slike som vellykkede private investorer ikke tror vil gi tilstrekkelig avkastning.

I tillegg skaper de offentlige investeringene konkurransevridning, fordi aktører og sektorer som ikke blir tildelt midler nå har en ulempe i markedet.

Det burde dessuten være et tankekors at mange av verdens mest vellykkede selskaper ble bygget av visjonære gründere som satset sine egne sparepenger. Lenge ble de bare støttet av en liten gruppe risikovillige og dyktige investorer, heller enn av en stor og tungrodd stat. Dette gjelder for eksempel for Apple, Microsoft, Amazon, WalMart, Ikea og H&M.

Burde regulere mindre

Derfor er vi i SMB Norge mest opptatt av at politikerne burde regulere mindre, ikke mer. Samtidig burde de konsentrere seg om å gi landets små og mellomstore bedrifter bedre og mer forutsigbare rammebetingelser. I dette inngår også et lavere skatte- og avgiftstrykk.

For så ille som det er nå, kan vi knapt minnes at det har vært noen gang tidligere.