Livsstilledelse

Publisert: 6. august 2014 kl 10.26
Oppdatert: 6. august 2014 kl 10.26

«Det enkle er ofte det beste» heter det i reklamen, men det er dessverre ikke alltid tilfelle. Ikke alle problemer som ansatte sliter med lar seg løse gjennom kostholdsveiledning eller et klippekort på treningsstudio.

Hva gjør du for øvrig som leder når årsaken til høyt sykefravær og lav produktivitet i all hovedsak er knyttet til forhold utenfor arbeidsplassen? God ledelse er uansett den mest vesentlige faktoren.

Professor i sosialpolitikk Rolf Rønning har nylig gjennom sin forskning anslått at samfunnets kostnader for langtidsfravær, uføre og tidligpensjonering beløper seg til flere titalls milliarder kroner. Rundt 40 milliarder av dette skyldes dårlig ledelse (Dagens Næringsliv 31. desember 2013).

Professor Göran Ekvall stipulerte at blant de mange faktorene som påvirker et innovativt arbeidsklima, utgjør lederskapet 70 prosent. Han fant også en sammenheng mellom sine klimavariabler og sykefravær: Jo nærmere «suksessprofilen», jo lavere fravær.

Helhetlig perspektiv

Det handler om å se våre medarbeidere i et helhetlig perspektiv og det er dette vi har valgt å definere som livsstilledelse. Det er imidlertid fortsatt slik at den viktigste utfordringen er å motivere medarbeidere til selv å ta ansvar for egen livssituasjon.

For å utøve et godt livsstillederskap trenger man god informasjon. I dag har vi mye informasjon om arbeidsrelaterte områder, vi får stadig bedre kunnskap om søvnproblematikk, men kunnskapen om vår private sfære er fortsatt for dårlig. Det holder ikke å måle fysisk aktivitet og kosthold.

I tillegg til ernæring og fysisk aktivitet blir også elementer som tilfredshet med egen livsstil, håndtering av press, levevaner, kontroll med egen helse og eget arbeid, holdninger til en aktiv livsstil, selvfølelse, livstempo, opplevd stress mv. avgjørende. Vi mener også at denne tenkningen er tidsriktig for samfunnsutviklingen hvor individuelle problemstillinger rundt egen livssituasjon stadig blir mer komplekse.

Denne tenkningen kan også anvendes i risikoeksponerte virksomheter, og de er det mange av – for eksempel piloter, flymekanikere, kirurger eller bussjåfører: De må gjerne spise sunt og være veltrente, men om deres mentale beredskap er knyttet opp mot dårlig personlig økonomi, en krangel med ektefellen e.l. vil de allikevel utgjøre en risiko.

Det handler om å føle seg bedre, leve bedre og yte bedre.