Kvalitet i barnehagen: Alt kommer an på de voksne

Publisert på: 10. november 2014 kl 09.56
Oppdatert: 10. november 2014 kl 10.35

Hva kjennetegner egentlig en kvalitativt god barnehage? Spørsmålet er det nesten umulig å svare på, for opplevelsen vil ganske sikkert være både subjektiv og personlig, og oppleves ulikt fra person til person. Uansett kan det være grunn til å spørre om foreldre generelt sett er flinke nok til å reflektere over og velge barnehage på bakgrunn av de faktorene som faktisk utgjør en forskjell på tilbudet de og barna deres mottar, nemlig de ansatte?

Alle som drifter barnehager i Norge skal forholde seg til Barnehageloven og Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver, og følges lovverket så har barnehagen det grunnleggende på stell. Som forelder skal du da være trygg på at bemanningsnormen blir fulgt, at barnehagen har tilstrekkelig antall pedagoger, at internkontroll og HMS – system er på plass, at det blir satt tydelige mål for arbeidet og virksomheten gjennom årsplan og virksomhetsplan, at tilbudet er pedagogisk tilrettelagt og at det jobbes systematisk med fagområdene, at barnehagen samarbeider med skolen og ikke minst at foreldresamarbeidet blir ivaretatt i form av daglig kontakt, foreldresamtaler, foreldreråd og samarbeidsutvalg og gjennom brukerundersøkelser. En skulle kanskje tro at disse faktorene gjør sitt til at foreldrene kan være sikret tilnærmet lik kvalitet uansett hvor de har barnet sitt, men så enkelt er det ikke.

Samtlige barnehager skal jevnlig kontrolleres av kommunen for å påse at lovmessige krav blir fulgt, men selv om lovkravene blir oppfylt er det ikke dermed sagt at foreldrene vil motta et like godt tilbud i alle barnehagene. For det første vil kvaliteten i hver enkelt barnehage kunne oppleves som variabel over tid, rett og slett fordi det er mange både interne og utenforliggende faktorer som til en hver tid påvirker arbeidsmiljø og økonomisk handlingsrom.  For det andre, og det er altså kanskje den viktigste faktoren, så er det snakk om ulike mennesketyper på forskjellige arbeidsplasser. Det er stor forskjell på en ansatt med et brennende ønske om å jobbe i barnehage, og som sitter på mye kompetanse, sammenliknet med en som er omplassert i det kommunale systemet, og mot sin vilje tilfeldigvis havnet i en barnehage. I tillegg finnes det også mange eksempler på ansatte som mer eller mindre tilfeldig har fått jobb i barnehage og som bare har blitt værende fordi det har vært den enkleste løsningen, ikke fordi jobben oppleves som spesielt givende eller meningsfull. Jeg blir derfor ganske forundret hvis ikke de fleste tenker som meg, nemlig at den ansatte som brenner for å arbeide med barn og har gode yrkesferdigheter yter mer innsats enn personen som egentlig ønsker han / hun var et helt annet sted. Dermed blir også utførelsen av arbeidet, eller produktet om du vil, også bedre i den barnehagen som har de mest motiverte ansatte. På en arbeidsplass der det samarbeides så tett som i barnehagen skal det faktisk ikke flere enn en lite engasjert ansatt til for å påvirke miljøet i negativ retning. Dermed påvirkes mest sannsynlig også utførelsen av arbeidet, i og med at unødig energi blir brukt på faktorer som de ansatte ellers burde sluppet å tenke på.   

Som voksenperson har du nesten skremmende stor makt og påvirkningskraft overfor barna. Bruker du den makten på feil måte, så kan det ødelegge mye for utviklingen til et nysgjerrig og tillitsfullt barn. Vi vet at trygge og gode voksenpersoner kan ha avgjørende betydning for barns utvikling og oppvekst, derfor kan vi heller ikke gamble med å ha ansatte i barnehagen som ikke har en indre motivasjon til å gjøre en best mulig jobb. Det er ikke en menneskerettighet å arbeide med barn, like lite som at hvem som helst er kvalifisert til å være pilot. Feil person på feil sted kan få fatale konsekvenser i begge tilfeller. Personer som ikke egner seg til å arbeide i barnehage, eller mangler motivasjon til å følge stillingsinstruksen sin, har etter min mening derfor ingenting i barnehagen å gjøre. Dessverre finnes det nok allikevel alt for mange eksempler der uegnede eller umotiverte personer forblir i barnehagen uten at det blir gjort konkrete tiltak som løser utfordringene. Taperne blir i første rekke barna, men også arbeidsmiljøet blir svekket og kvaliteten barnehagen klarer å tilby foreldrene synker. Hvorfor det er slik er nok sammensatt, men mangel på mot til å ta de vanskelige samtalene eller valgene hos både ledere og kollegaer spiller en sentral rolle antar jeg.  Tro for all del ikke at jeg mener dette er enkelt å gjøre, men spør deg selv om du egentlig har noe valg? Til syvende og sist handler det om å følge pliktene i arbeidsmiljøloven, både som arbeidsgiver og arbeidstaker.  Etter min mening blir det i alt for stor grad vernet om ansatte som ikke er dyktige nok, som motarbeider kollegaer, eller som mangler motivasjon til å gjøre jobben sin. Som ansatt skal du selvfølgelig få lov til å ha en dårlig dag på jobb, og at du møter forståelse dersom du gjennomgår en tøff fase i livet ditt. Din fysiske og psykiske tilstand skal allikevel ikke gå ut over barna som du er ansatt for å gi en trygg og meningsfull barnehagehverdag. Vi skylder oss selv og yrket vårt å opptre profesjonelt og ivareta de ansatte som er dyktige og engasjerte, samtidig som de få umotiverte eller uegnete blir veiledet ut av yrket på en ryddig måte. Er det ikke en selvfølge at den som har ansvar for å ivareta barnet ditt mens du er på jobb både er egnet, pålitelig og interessert i å gjøre det? For å forenkle problemstillingen kan du si at det hele koker ned til å ta vare på de som ønsker å gjøre jobben sin, i stedet for å risikere at de sier opp stillingene sine fordi personene som ikke utfører jobben sin tilfredsstillende får lov til å styre agendaen på arbeidsplassen.

Ansettelser har også stor betydning for barnehagens veivalg og utvikling. Ved flere tilfeller har jeg både erfart og hørt at det er en forventet automatikk om at tilkallingsvikarer som har jobbet lengst i barnehagen skal få fast stilling dersom det blir noe ledig. I noen tilfeller kan selvfølgelig det være riktig, men for meg blir det helt feil å ansette en person på bakgrunn av fartstid kontra hvem som er best egnet for stillingen. Dette kan selvfølgelig føles urettferdig for den som ikke får jobben, samtidig tenker jeg at valget til barnehagens ledelse er ganske enkelt. De er nødt til å tenke bedriften som en helhet, og hva som er best for den, for barna og for de som allerede er ansatt. Hver barnehage må finne ut hva slags egenskaper eller kompetanse og mennesketype de har behov for, dessuten mener jeg at det bør foreligge en plan for hva som er best og mest hensiktsmessig for arbeidsplassen å gjøre på sikt.

Tidligere tenkte jeg at barnehagen som lå i skolekretsen var et opplagt valg for foreldrene, men de siste par årene har jeg blitt mer i tvil. Ofte finner barn andre lekekamerater når de begynner på skolen, og det er ikke bestandig sånn at vennskapet fra barnehagen vedvarer etter skolestart. På skolen blir gjerne barna kjent med andre barn, og nye vennskapsbånd knyttes. Sett i et slikt lys er kanskje en god barnehage med trygge og kompetente ansatte viktigere for barnet, enn å velge den nærmeste barnehagen, vel og merke hvis det er sånn at du mener en annen barnehage er bedre for deg og ditt barn. Det er vesentlig at barna får med seg god ballast og selvfølelse fra barnehagen, sånn at de er best mulig rustet til å ta fatt på skolegangen og andre utfordringer som venter.  

Jeg skal absolutt ikke påberope meg å sitte med noe fasitsvar på hvordan hver enkelt barnehage skal jobbe for å gi det beste tilbudet til brukerne, men at de ansatte spiller hovedrollen er jeg helt sikker på. Mye kunne vært skrevet om barnehagens innhold og utforming, men uansett hvordan barnehagen ser ut eller hva du fyller den med av pedagogiske planer og opplegg, så er de voksne det kommer an på til slutt. Det er de som skal sette planene ut i live, og legge til rette for at barna får et optimalt utbytte av barnehageoppholdet sitt. Mange veier kan nok føre deg til rett sted, uansett tror jeg det er lurt å sette av tid til å arbeide systematisk og langsiktig med personal – og organisasjonsutvikling, der fokus på ansvarliggjøring, kommunikasjon og samarbeid står i høysetet. Den dagen du tror at alt er perfekt og ikke kan bli bedre, er kanskje også den dagen du bør se deg om etter en annen jobb. Min oppfatning er at det er tilnærmet umulig å være på topp hele tiden, og hvis du kommer til konklusjonen om at du faktisk kan lene deg tilbake og slappe av fordi alt går av seg selv, ja da sier jeg lykke til. Erfaringsmessig er det sjelden sånn at tilfeldigheter avgjør om ting blir bra eller ikke i lengden. Det som ikke vedlikeholdes eller holdes i live vil mest sannsynlig forringes eller glemmes etter hvert. God kvalitet oppstår ikke uten at de rette personene er på plass og «trykker på de riktige knappene». En god barnehage har engasjerte ansatte med gode holdninger, egenskaper og kompetanse til å utføre jobben sin. En barnehage der de ansatte framstår profesjonelle, omsorgsfulle, samarbeidsvillige og framtidsrettede kan derfor være en klar indikasjon på hvor godt barnet ditt vil få det. Så kan det kanskje være en ide å ta en diskusjon på om barnehagen som ligger nærmest heimen faktisk er det riktige valget for dere og barnet deres?

Les også: Erfaringer med barnehageledelse