En mer edruelig gründersatsing

Publisert på: 8. januar 2015 kl 09.22
Oppdatert: 8. januar 2015 kl 13.26

Det blåser en positiv innovasjons og gründervind over Norge. Den nasjonale entusiasmen rundt gründere er blant annet speilet i Statsministerens Nyttårstale om grønne innovasjoner og flere gründere. Konkret har regjeringen bevilget 110 millioner ekstra for å gi gründere bedre rammebetingelser og Innovasjon Norges etablering av Level39 i London og Innovation House i Palo Alto, er nye og myke landingsplasser for norske gründere som søker seg til heite innovasjonssteder. 

Men er det slik at dersom man gir mange nok en skrivemaskin, en PC, eller penger vil det før eller siden dukke opp en ny William Shakespeare, Steven Jobs, eller Elon Musk? Når vi vet at de aller fleste innovasjoner (9 av 10) og gründere (8 av 10) feiler, bør vi spørre om vi trenger flere gründere hvor de fleste feiler eller færre, men bedre gründere som lykkes? Dagens politikk er nesten som å lure folk og krever mer edruelighet.

Forstå meg rett! Ingen er i mot en satsing på unge entreprenører som ønsker å realisere sine ideer. Ingen er i mot ungdommelig entusiasme og blind tro på egen fremtid og suksess. Dagsrevyinnslaget på NRK 15 november om unge nordmenn som slår seg opp som gründere i  San Francisco og Dagens Næringslivs gründer-oppslag 19 desember 2014, står som et svært godt eksempel på nettopp dette. Vi hyller dem, heier på dem, og ønsker at de skal lykkes. Men statistikken taler i mot dem.

Men hvorfor er det så vanskelig å lykkes som gründer? En årsak ligger i at konkurranseintensiteten har økt dramatisk. Ifølge analyseselskapet Adjust lanseres 2000 nye apper – hver eneste dag. En annen er at modningsfasen kommer raskere. Mens det for eksempel tok fasttelefonen nesten 50 år å nå en spredningsrate på 60 prosent i USA, tok det mobiltelefonen bare 10 år. For det tredje ser vi at den gjennomsnittlige levealder på selskaper som inngår i den Amerikanske Standard & Poor indeksen, har sunket fra om lag 60 år i 1960 til ca15 år i 2015. Den gjennomsnittlige gründeren arbeider i sterk konkurranse og har verken tid eller råd til å feile. Men det er det de gjør.

Med oddsene mot seg, hva er det som motiverer gründere til å ta en så stor risiko? Svaret er enkelt: rikelig tilgang på risikovillig kapital og utsikter til å bli rike fort. Tilgang på risikovillig kapital (privat eller offentlig) er svært god. I USA har ukjente selskaper som Instacart som leverer matvarer samme dag i San Francisco, WeWork som tilbyr delt kontorplass, Stripe som er et online betalingsselskap, og Kabam som tilbyr spill på mobiltelefoner nylig mottatt henholdsvis  USD 100millioner, 355 millioner, 3,5 milliarder, og 1 milliard fra investorer.

Om gründerne blir rike, skjer det på en av tre måter: utvikle et nytt selskap ala Uber (verdi USD 40 milliarder), utvikle noe som andre vil kjøpe ala Whatsapp (solgt til Facebook for USD 10milliarder), eller selge eierandeler ved ny-finansiering ala Snappchat (hvor de to 20-åringene realiserte USD10millioner hver).

Mens investorer og gründere drømmer om å bli rike, opplever de aller fleste å bli fattigere. Slik kan det ikke fortsette. Et sted å begynne er å være mer virkelighetsorientert i vår omtale av gründere. I dag kan det virke som om vi ikke tiltrekker oss de rette gründerne. Da Amundsen skulle bemanne en av sine ekspedisjoner skal han ha rykket inn en annonse i Aftenposten: ”Deltakere til ekspedisjon  med usikker retur, søkes.” På denne måten ville han sikre seg deltakere med rett motivasjon og forutsetninger.  

På samme måte er det med gründere: hardt arbeide, store forsakelser og svært lav sannsynlighet for suksess. Å bli rik må ikke være den sterkeste drivkraften, men å hylle de få som lykkes og glemme de mange som mislykkes, er heller ikke riktig. Vi må på en bedre måte få frem hva som skal til for å lykkes.

Forskning på innovasjoner generelt og tjenesteinnovasjons spesielt, er et konkret tiltak for å få til en høyere avkastning på gründertiltakene. Med mer kunnskap om hva som leder til kommersiell suksess, vil gründerne unngå å begå de største feilene. Det er derfor viktig at regjeringen øker sine bevilgninger ikke bare til Innovasjon Norge og gründere, men også til Norges Forskningsråds program for Forskningsdrevet Innovasjon (SFI) – et satsing som kan gi oss flere og bedre innovasjoner og gründere som lykkes.