Seniorer i arbeidslivet

Pensjonsalder og avgangstid for sykepleiere, hjelpepleiere og helsefagarbeidere ved norske sykehus er den samme i dag som for 20 år siden. Særalderspensjon er sannsynligvis en del av forklaringen.

Regnestykket går ikke opp: I dag mangler vi omtrent 15 000 medarbeidere alene i helse-, pleie- og omsorgssektoren. Behovet vil trolig doble seg i løpet av de neste 20 årene. I tillegg melder NAV om et udekket behov på ytterligere 30 000 i andre virksomheter (tall fra 2021), skriver Torgeir Flatjord.

Siden 2015 har ønsket pensjonsalder hos de eldste og fremdeles yrkesaktive blant oss sunket med et helt år. Det bekymrer politikere og forskere. Men bekymrer det ledere i næringslivet? Det virker ikke akkurat slik, skriver Torgeir Flatjord.

Ledere kan ha stor betydning for eldres ­motivasjon for å bli i jobben. Men hvilke ønsker og behov seniorene har er svært individuelt, sier professor Trude Furunes.

Alder sier lite om hva du kan prestere på jobb. Likevel opplever eldre å bli forskjellsbehandlet, ikke minst ved rekruttering, sier leder Kari Østerud ved Senter for seniorpolitikk.

Siden 2012 har den sosiale entreprenøren Gammel Nok formidlet arbeidstakere over 50 år til jobber i en rekke sektorer. Nå har Diakonhjemmet gått inn på eiersiden i selskapet.

Arbeidslinja har nådd de eldste arbeidstakerne. Kan arbeidslinja for eldre lære oss noe om arbeidslinja for de yngre – og omvendt, spør forsker Anne Skevik Grødem.

Torgeir Flatjord etterlyser en tydeligere diskusjon om arbeidsinnholdet og det som skal til for at flere seniorer virkelig skal få lyst til å stå lenger i jobb.

56 prosent av norske virksomheter har ingen strategi for hvordan de kan holde seniorene i jobb. Tvert imot, foretrekker mange å bytte ut gamlingene når sjansen byr seg.

Det vi trenger er en kultur i arbeidslivet som skaper økt engasjement for alle, over tid, skriver lederutvikler Torgeir Flatjord.