Store mangler i kommunene innsats for arbeidsinkludering av unge

Unge som faller utenfor det ordinære arbeidslivet, og økningen i unge på uføretrygd, blir av mange utpekt som en sentral utfordring i dagens Norge. Samtidig har kommunal sektor et stort og voksende arbeidskraftbehov, særlig knyttet til helse- og omsorgssektoren og eldrebølgen.

Dette er bakteppet for prosjektet Inn i jobb, som skal gi drahjelp til kommunene i arbeidet med å redusere utenforskap blant unge og samtidig gi kommunene tilgang på tiltrengt arbeidskraft.

Prosjektet er et samarbeid mellom kommunenes organisasjon KS, Nav og arbeidstakerorganisasjonene i kommunal sektor. Det skal først gjennomføres i regionene Agder, Innlandet og Nordland.

De tre regionene har de siste ti årene hatt en samlet vekst på 150 prosent i andelen unge i aldersgruppen 18-29 som mottar uføretrygd. Det er mer enn i landet som helhet.

Satses lite

Kommunene har en lang vei å gå for å bli gode på å inkludere unge, viser en rapport fra Proba samfunnsanalyse i og Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) ved OsloMet. På oppdrag fra KS har forskerne gjort en oppstartsanalyse for Inn i jobb-prosjektet.

«Vårt inntrykk er at det i liten grad blir satset på arbeidsinkludering av unge rettet mot ordinært arbeid i kommunal sektor», skriver forskerne i sin rapport.

«Navs ordninger som skal stimulere til inkludering i arbeidslivet, som for eksempel lønnstilskudd til arbeidsgivere, inkluderingstilskudd eller frikjøp av mentor på arbeidsplassen, fungerer i liten grad som et effektivt virkemiddel for ordinært arbeid i kommunal sektor», ifølge forskerne.

Større vilje i det private

Analysen bygger blant annet på intervjuer med kommunale toppledere, representanter for fylkeskommunene og ansatte ved Nav-kontor i utvalgte kommuner i de tre regionene som inngår i prosjektet. Forskerne har også intervjuet unge om deres situasjon.

Intervjuene viser at det er et gap mellom ønsket om å bidra til inkludering og det som skjer i praksis.

«Flere av informantene forteller riktignok at det er mer oppmerksomhet om direkte løp inn i ordinært arbeid i dag enn tidligere, men det er lite fra vårt datamateriale som tilsier at dette i noen særlig grad omsettes i praksis», heter det i rapporten.

Ordningene som skal støtte inkludering via ordinært arbeid brukes i liten grad for ungdom blant Nav-kontorene som har deltatt i kartleggingen.

Nav-medarbeiderne som er intervjuet, mener at man i privat sektor i langt større grad enn i kommunal sektor har en offensiv holdning og tør å satse på personer som sliter med å få jobb.

Les også: Utenfor-regnskap skal styrke innsatsen mot utenforskap

Enkeltmennesker er avgjørende

Innsats for inkludering av unge i ordinære jobber i kommunene ser i stor grad ut til å være avhengig av enkeltmenneskers engasjement. Kommunale ledere og støttepersoner i Nav kan ha stor betydning for inkludering i kommunale jobber, ifølge forskerne fra Proba og AFI.

«Vi finner imidlertid få eksempler på systematiske og fleksible ordninger for inkludering i ordinære kommunale virksomheter, og det praktiseres i liten grad en offensiv strategi på kommunalt nivå. I den grad kommunene er kreative og finner løsninger er dette gjerne knyttet til enkeltpersoner», skriver de i rapporten.

Strukturelle hindringer

Et av de meste slående resultatene av undersøkelsen er, ifølge forskerne, de grunnleggende og strukturelle begrensningene for inkludering i kommunal sektor. De påpeker at kvalifikasjonsprinsippet og utlysningsplikten er åpenbare barrierer for å inkludere personer som står svakt på arbeidsmarkedet.

En konsekvens av strenge krav til formell kompetanse er at personer ikke blir vurdert til stillinger, selv om de mangler svært lite for å oppfylle kravene.

«Vi har i liten grad klart å identifisere eksempler hvor kommunene finner tilpassede ordninger som håndterer disse reglene og samtidig som gir rom for å inkludere personer som står svakt i arbeidslivet», konstaterer forskerne.

Trang kommuneøkonomi er en barriere

Trang økonomi og krav om effektivisering bidrar til stadig høyere krav til kompetanse i kommunal sektor. Det skaper ytterligere barrierer for å inkludere flere utsatte unge, viser kartleggingen i de tre fylkene.

En del stillinger som tidligere har vært åpne for ufaglærte, som ulike støttefunksjoner, assistentstillinger og lignende, har forsvunnet. Kommunene blir nødt til å klare seg med færre ansatte, og det øker kravene til dem som er ansatt.

Nesten alle forskerne har snakket med i kommunene, peker på økonomi som en av de viktigste begrensningene for inkluderingsarbeid. Flere kommunedirektører og HR-ansvarlige mener at kommunen primært kan være en arena for praksis og arbeidstrening for unge som er på tiltak og får ytelser fra Nav.

Nav-ansatte forteller at de kan ha mange kandidater inne i kommunen på en rekke tiltak, men at det er svært vanskelig å få dem over i en ordinær jobb med lønn. Flere i Nav opplever at kommunene gjerne vil bidra, men at det fort stopper opp når det er snakk om en faktisk ansettelse med lønn.

Arbeidspraksis

I tillegg til å se på inkludering i ordinære kommunale jobber, tar den nye rapporten også opp bruk av arbeidspraksis i kommunene.

Selv om arbeidstrening/arbeidspraksis i liten grad fører til ordinært arbeid, sier flere av dem forskerne har intervjuet, at kommunal sektor er en viktig aktør for å bistå med arbeidstreningsplasser.

For dem som har stått utenfor arbeidslivet i lang tid, kanskje på grunn av helseutfordringer, kan arbeidspraksis være en arena for å finne ut hva de liker og ikke minst for å få erfaring fra en normal arbeidshverdag, påpeker forskerne.

I forbindelse med at kommunene håndhever aktivitetsplikt for unge har flere kommuner tatt ansvaret for å tilby praksis, selv om det er forskjeller mellom ulike sektorer. Helsesektoren, barne- og oppvekstsektoren og teknisk sektor trekkes av flere fram som forholdvis gode til å gi mulighet for praksis.

Flere kommuner har også opprettet egne jobbhus/jobbsentraler for å gi aktivitet til unge. Her kombinerer man kartlegging og veiledning, CV-skriving og jobbsøking og utføring av arbeidsoppgaver for kommunen.

Dette kan være et godt tiltak for å komme i kontakt med de unge og gi dem tett oppfølging, mener forskerne.

Attraktive jobber

Rapporten tar også opp spørsmålet om hvor mange unge som kan tenke seg å kvalifisere seg til en jobb i kommunen. Forskernes inntrykk er at kommunale jobber er attraktive for mange unge.

Hvorvidt en jobb fremstår som attraktiv er i liten grad knyttet til om den er en del av en privat eller kommunal virksomhet. Noen av de unge forskerne har intervjuet, mener imidlertid at kommunal sektor er særlig attraktiv på grunn av jobbsikkerhet og gode arbeidsbetingelser.

Noen nevner også det å tilby viktige tjenester og å «hjelpe andre» som attraktivt ved en jobb i kommunen. Eksempler på kommunale arbeidsplasser som oppleves som attraktive, er skole, barnehage, teknisk sektor, administrasjon og IT.

Inkludering er i kommunenes interesse

For å lykkes med arbeidsinkludering av utsatt ungdom er det viktig at kommunene, som en stor arbeidsgiver, finner måter de kan bidra konstruktivt på, mener forskerne fra Proba og AFI.

De påpeker samtidig at kommunene har en egeninteresse i å få unge ut i jobb.

«For kommunen vil det være økonomisk gunstig å redusere utbetalinger til sosialhjelp, samtidig som redusert utenforskap trolig vil ha positive virkninger på mange andre områder, blant annet folkehelse», skriver de i rapporten.

Når kommuneøkonomien er trang, er det likevel ikke gitt at inkludering av unge blir prioritert.

Selv om mange fremhever at kommunene har et sterkt insentiv til å redusere utbetalinger av sosialhjelp, og dermed styrke økonomien, vil effekten av inkluderingssatsing i kommunale sektor potensielt ta tid å realisere, påpeker forskerne.

«Derfor er det vanskelig å ansette noen som er ressurskrevende i utgangspunktet, selv om personen kan bidra positivt til virksomheten på sikt», konstaterer de.